Status for NHOs ti ambisjoner ved inngangen til 2023
Tiden etter at NHO la fram "Neste trekk - Veikart for fremtidens næringsliv" i 2020 har vært preget av usikkerhet og uro for folk og bedrifter.
Først i perioden var det korona-viruset som i hovedsak definerte endringer i økonomi og samfunn, men etter februar 2022 har Russlands angrepskrig i Ukraina vært den mest avgjørende enkeltfaktoren for utviklingen. Pandemien dempet både aktivitet og sysselsetting, og da aktiviteten tok seg opp igjen, fulgte utfordringer med flaskehalser, prispress og renteoppgang. Alt dette ble i sin tur forverret av krigen i Ukraina som i tillegg til stor menneskelig lidelse har skapt betydelige ubalanser i markedene for enkelte kritiske råvarer, særlig innen energi.
Norsk og internasjonal økonomi står nå overfor et betydelig skifte fra oppgang til dårligere tider. Mye tyder på at mange land i Europa er på vei inn i resesjon. Det geopolitiske spenningsnivået i verden har økt betraktelig siden 2020 og påvirker økonomi, energitilgang og sikkerhetspolitikk. I tillegg er det vedtatt store endringer i norsk skatte- og arbeidslivspolitikk for 2023 som påvirker bedriftene negativt. NHOs medlemsundersøkelser viser sterk pessimisme blant bedriftene, noe som også blir bekreftet i Norges Banks siste undersøkelse blant bedriftsledere.
Et slikt omslag vil påvirke gjennomføringen av NHOs ambisjoner. NHOs årlige gjennomgang av veikartets ti ambisjoner viser at det fram til nå har gått relativt godt innenfor avgjørende parametere for utviklingen av norsk næringsliv og samfunn. Samtidig viser gjennomgangen at vi er på feil kurs innen flere avgjørende områder for et bærekraftig samfunn i 2030. Fremtredende premisser for et vekstkraftig næringsliv er under press; kompetansetilgang, klimagassreduksjoner og konkurransedyktig skattetrykk. I tillegg kommer en ny virkelighet med økte geopolitiske spenninger, et nytt energilandskap og en ny politisk profil på skatte- og arbeidslivsområdet. Ved inngangen av 2023, er det en langt mer usikker fremtid som møter bedriftene enn tidligere.
Vi er bak skjema mot 2030 for følgende ambisjoner:
- Reduserte klimagassutslipp (ambisjon 5)
- Tette kompetansegapet (ambisjon 7)
- Konkurransedyktig skattetrykk (ambisjon 8)
Vi er svært langt fra målet om reduserte klimagassutslipp, og forbedringen i totale utslipp er kun marginal fra i fjor. Kompetanse er fortsatt en kjerneutfordring for norsk næringsliv og samfunn, og bekreftes igjen av våre målinger. En ny betydelig utfordring for norsk økonomi er et økende skattetrykk for norske bedrifter, som vil hindre verdiskaping og privat initiativ på både kort og lang sikt, og gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Denne bekymringen er ikke ny, men viser seg langt tydeligere i år, og forsterkes gjennom statsbudsjettet for 2023.
Ambisjoner i rute:
- Høyere verdiskaping (ambisjon 1)
- Høyere yrkesdeltagelse (ambisjon 2)
- Utenriksøkonomi i balanse (ambisjon 4)
- Høyere organisasjonsgrad (ambisjon 10)
Det går som helhet godt i norsk økonomi, og verdiskaping per innbygger ligger på et høyt nivå. Yrkesdeltagelsen har tatt seg kraftig opp etter korona-pandemien og ligger nå over ønsket nivå for 2030. Olje- og gassinntektene bidrar til et solid handelsoverskudd. Organisasjonsgraden ser også ut til å holde seg på et godt og høyt nivå, noe som tyder på en trygg base for den norske arbeidslivsmodellen. Veksten i BNP i Fastlands-Norge ventes likevel å bli lav de neste årene, og det gjenstår også å se om utviklingen holder seg på et godt nivå for de andre målsettingene.
Usikkerhet om veien videre:
- Større privat sektor (ambisjon 3)
- Øke innovasjons- og omstillingsevnen (ambisjon 6)
- Høy tillit (ambisjon 9)
En stor andel av veksten i sysselsettingen det siste året har kommet i privat næringsliv og privat timeverksandel har derfor hatt en betydelig økning. Vi ligger imidlertid fortsatt noe under ønsket trend mot 2030. Norge har fortsatt et høyt tillitsnivå i samfunnet, noe som er avgjørende for den norske modellen, tross at vi har vært gjennom tider med pandemi og usikkerhet. Vi ser likevel at tillitten kan utfordres av et skarpere debattklima på flere områder, blant annet i diskusjoner rundt energipolitikken og forholdet mellom privat og offentlig tjenesteyting. Norge rangeres fortsatt heller ikke blant de ledende landene når det gjelder innovasjon, noe som vil være nødvendig for å opprettholde dagens relativt høye produktivitet og verdiskaping på lengre sikt. Vi vil ikke greie å holde oppe det høye velstandsnivået i Norge om ikke vår innovasjons- og omstillingsevne er blant de beste. Måloppnåelsen her vurderes som usikker, og vil kunne vurderes som bak skjema om trenden fortsetter.
Status for NHOs ti ambisjoner ved inngangen til 2023
I NHOs veikart for fremtidens næringsliv la vi frem ti ambisjoner for 2030 som må realiseres for å sikre et bærekraftig samfunn. Våre ambisjoner la blant annet grunnlaget for et mål om å skape netto 250 000 nye private jobber i løpet av 2020-tallet.
250 000 nye jobber
Det må skapes netto 250 000 nye jobber frem mot 2030, om vi skal nå ambisjonene om økt verdiskaping, høyere yrkesdeltagelse og større privat sektor. Ved utgangen av 2023 forventer vi å ligge knapt under trendbanen for dette målet.
1. Høyere verdiskapning
Ambisjon for 2030:
BNP per innbygger skal øke fra 575 000 2020-kroner i 2019 til 650 000 2020-kroner i 2030.
Ambisjon: BNP per innbygger skal øke fra 575 000 2020-kroner i 2019 til 650 000 2020-kroner i 2030.
BNP måler hva et land produserer av varer og tjenester i løpet av ett år og uttrykker nasjonens løpende forbruks- og velferdsmuligheter. Land kan låne seg til høyere forbruk, men ikke i lengden. Et høyere velstands- og velferdsnivå krever derfor vekst i BNP.
Vurdering ved utgangen av 2023:
BNP for Fastlands-Norge vokste 3,8 prosent i 2022 som følge av gjeninnhenting etter pandemien. På grunn av høy inflasjon og økte renter de to siste årene har aktivitetsveksten avtatt. Ved utgangen av 2023 anslås det et BNP per innbygger på 608 000 kroner, som er litt under trendbanen for å nå målet. For at målet skal nås i 2030, må BNP i Fastlands-Norge hvert år vokse 1,3 prosent. Dette er lavere enn den historiske trendveksten i fastlandsøkonomien.
2. Høyere yrkesdeltakelse
Ambisjon for 2030:
Sysselsettingsandelen for de mellom 15 og 74 år øker fra 67,8 til 72,2 prosent
Ambisjon: Andelen sysselsatte i alderen 15-74 år øker fra 67,5 prosent i 2019 til 72,2 prosent i 2030.
Arbeidskraften utgjør rundt tre firedeler av vår nasjonalformue. Høy verdiskaping forutsetter at mange jobber. Høy sysselsetting understøtter også et inkluderende samfunn, jevn inntektsfordeling, og gir legitimitet til velferdsordningene. For den enkelte sikrer det inntekt, bidrar til bedre helse og økt livskvalitet.
Vurdering ved utgangen av 2023:
Pandemien førte til at antall jobber ble kraftig redusert. Det var samtidig en økning i antallet studenter. Begge deler medvirket til et redusert arbeidstilbud i 2020. Det raske oppsvinget etter nedgangen under korona-pandemien har i sin tur gitt press i arbeidsmarkedet i 2022 og 2023. Ved utgangen av 2023 anslås sysselsettingsandelen å være 70,0 pst, slik at sysselsettingsandelen ligger over banen til målet for 2030.
3. Større privat sektor
Ambisjon for 2030:
Andelen private timeverk øker fra 70 prosent i 2019 til 72 prosent i 2030
Ambisjon: Andelen private timeverk øker fra 70,9 prosent i 2019 til 72 prosent i 2030.
En god arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor har bidratt til vårt høye velstandsnivå. Men 30 prosent av timeverkene er i offentlig forvaltning. Ingen industriland har flere. Andelen timeverk i privat sektor bør bli større. Privat produksjon er konkurranseutsatt. Det virker skjerpende, og driver frem nye løsninger og produkter, ny teknologi og nye markedsmuligheter. Målet er mer ambisiøst enn det kan virke: Eldrebølgen betyr i utgangspunktet at etterspørsel og produksjon vil vris mot offentlig sektor, som er hovedleverandør av disse tjenestene i dag.
Vurdering ved utgangen av 2023:
Pandemien rammet særlig privat næringsliv hardt. Under pandemien sto vi derfor lengre fra ambisjonen. Veksten i økonomien og særlig privat sysselsetting har etter dette tatt seg opp, slik at privat timeverksandel har tatt seg opp. Høyere renter og priser rammer imidlertid særlig privat sektor, og vi vi har derfor om lag uendret privat timeverksandel fra 2022 til 2023. Vi ligger en god del under trendbanen for å nå målet i 2030.
4. Utenriksøkonomi i balanse
Ambisjon for 2030:
Driftsbalanse fratrukket statens oljeinntekter rundt null
Ambisjon for 2030: Driftsbalanse fratrukket statens netto oljeinntekter rundt null.
Over tid må et land ha balanse i utenriksøkonomien. En vesentlig del av Norges eksportinntekter er i realiteten omveksling av formue, fra oljeformue i bakken til penger i banken. Inntekter staten får fra oljeutvinningen, plasseres i oljefondet, og hvert år brukes en gitt del av avkastningen derfra gjennom statsbudsjettet. Men avkastningen fra oljefondet vil på sikt utgjøre en mindre andel av innenlandsk verdiskaping, og dermed blir importmulighetene også relativt sett mindre. I tillegg vil olje- og gassutvinning utgjøre en stadig mindre del av norske eksportinntekter. Dette gir behov for å utvikle ny eksportrettet verdiskaping i Norge.
Vurdering ved utgangen av 2023:
Økte priser på norsk eksport, særlig i form av høyere naturgasspriser, men også øvrige råvarer, har bedret Norges utenriksøkonomiske stilling de siste par årene. I 2023 har prisene på naturgass falt. Det er hovedårsaken til at driftsbalansen utenom statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, faller kraftig i 2023 til anslåtte -2,3 prosent av BNP Fastlands-Norge.
5. Reduserte klimagassutslipp
Ambisjon for 2030:
CO2-utslippene er redusert med 55 prosent fra 1990-nivå i samarbeid med EU
Ambisjon for 2030: CO2-utslippene er redusert med 55 prosent fra 1990-nivået.
Regjeringen meldte i forbindelse med COP27 inn forsterkede mål om reduksjon i klimagassutslipp på 55 prosent mot 1990-nivå. Dette er ambisiøst og vil kreve kraftfulle tiltak. Næringslivet står klart til å bidra. Samarbeidet med EU gir noe fleksibilitet, men uansett vil en stor del av norske kutt måtte skje i Norge gjennom utfasing av fossil energibruk, elektrifisering og bruk av biobaserte løsninger. Indikatoren vi bruker er 50 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, jordbruk og avfall) innen 2030. Øvrige utslippskutt gjøres gjennom deltakelse i EUs kvotesystem og i tråd med industriens ulike veikart.
Vurdering ved utgangen av 2023:
I 2020 sank utslipp av klimagasser totalt sett blant annet som følge av lavere økonomisk aktivitet og mindre reising. Dette preget også nivået for klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor, der utslipp fra transport utgjør en betydelig andel. Samlet sett har utslippene total sunket videre i 2021 og 2022, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Utslipp av klimagasser i 2022 (siste tilgjengelige tall) var på 48,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter, som er en nedgang på 0,8 prosent fra 2021 og er 4,6 prosent lavere enn i 1990. I ikke-kvotepliktig sektor har imidlertid utslippene økt siden 2020. Innenfor veitrafikk har utslipp fra persontrafikken gått ned, mens utslippet har økt for tunge kjøretøy og varebiler. Totalt sett var utslippene i ikke-kvotepliktig sektor 2,7 mill. tonn, eller 12 prosent, høyere enn ambisjonsnivået for 2022. I Nasjonalbudsjettet for 2023 er det anslått utslipp på 24,6 mill. tonn CO-2-ekvivalenter.
6. Øke innovasjons- og omstillingsevnen
Ambisjon for 2030:
Norge skal være blant innovasjonslederne i Europa, 20 prosent over EU-snitt
Ambisjon for 2030: Norge skal være blant innovasjons- lederne i Europa (20 prosent over EU-snitt). For å skape lønnsomme arbeidsplasser og vekst er Norges innovasjons- og omstillingsevne en viktig forutsetning. Innovasjonsevne er krevende å måle. Vi har valgt å bruke EUs Innovation Scoreboard (EIS) som omfatter 27 indikatorer. Norge har de siste årene vært rangert som en sterk innovatør, med en score over EU-snittet. For å være blant innovasjonslederne, kreves en score minst 20 prosent over snittet.
"For å skape lønnsomme arbeidsplasser og vekst er Norges innovasjon- og omstillingsevne en viktig forutsetning."
Vurdering ved utgangen av 2023:
Det er små justeringer i rangeringen i EIS for 2023. Årets utgave viser en fortsatt positiv utvikling på flere parametere for Norge. Vi har ikke nådd målet. Norge tar et steg nedover og lander på en åttende plass i årets rangering i EIS, rett bak Østerrike og marginalt foran Tyskland. Norge ligger fortsatt et godt stykke bak de andre skandinaviske landene og det vedtatte langsiktige målet om at FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030. Offentlig sektor står fortsatt for en større andel av FoU-finansieringen enn foretakssektoren (forskningsinstitutter og næringsliv til sammen), selv om veksten kommer i foretakssektoren.
7. Tette kompetansegapet
Ambisjon for 2030:
Andelen NHO-bedrifter med et udekket kompetansebehov halveres
Ambisjon for 2030: Andelen NHO-bedrifter med et udekket kompetansebehov halveres.
I møte med demografiske endringer, ny teknologi og overgangen til lavutslippssamfunnet må vi satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes. Før koronakrisen viste NHOs Kompetansebarometer at seks av ti NHO-bedrifter manglet relevant kompetanse. Konsekvensen er at bedriftene reduserer aktiviteten sin og taper kunder eller markedsandeler. Kompetansegapet må tettes og andelen bedrifter som melder om et udekket kompetansebehov bør minst halveres innen 2030.
"Vi må satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes."
Vurdering ved utgangen av 2023:
NHOs medlemsbedrifter sliter fortsatt med å få tak i rett kompetanse. Det viser NHOs Kompetansebarometer for 2022 (publisert i februar 2023). 2 av 3 NHO-bedrifter (65 prosent) oppgir å ha et udekket kompetansebehov. Dette er tilnærmet på samme nivå som i 2021 (66 prosent), noe som var høyest i kompetansebarometerets historie (siden 2014). Bedriftene har også tallfestet hvor mange nye personer med rett kompetanse de i utgangspunktet ønsket: 38 000 nye ansatte i 2022. Mangelen på ansatte med riktig kompetanse er høyere enn i 2021 (35 000).
8. Konkurransedyktig skattetrykk
Ambisjon for 2030:
Skattenivået for fastlandsøkonomien skal ikke overstige 40 prosent av verdiskapingen
Norge har et høyt skattetrykk sammenlignet med de fleste andre land. De fleste skatter og avgifter medfører et effektivitetstap. Dette tapet er større, jo høyere skattenivået er. Derfor bør de samlede skatte- og avgiftsinntektene (utenom petroleumsskattene) ikke overstige 40 prosent av BNP for Fastlands-Norge. For å sikre bærekraftige statsfinanser må budsjettets utgifter tilpasses inntektene.
Vurdering ved utgangen av 2023:
I Nasjonalbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen betydelig skatte- og avgiftsskjerpelser på netto 45 mrd. kroner. Skattenivået (utenom petroleumsskattene) ble i Nasjonalbudsjettet for 2024 anslått til 44,0 prosent av Fastlands-BNP for 2023. Det er lavere enn året før, men 0,9 prosentpoeng høyere enn i 2019.
Noen av skatte- og avgiftsskjerpelsene i 2023 var midlertidige og ble lavere enn først anslått. I det vedtatte budsjettet for 2024 reduseres skatte- og avgiftene med helårsvirkning på 5 mrd. kroner. Samlet anslås skatter og avgifter utenom petroleum å ville utgjøre 43,6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2024 og er således betydelig høyere enn vår trendbane for å redusere skatte- og avgiftsnivået.
9. Høy tillit
Ambisjon for 2030:
Tilliten i samfunnet bevares på minst dagens nivå
Norge har et høyt tillitsnivå. Vi stoler på hverandre, og på myndighetene. Tillit har økonomisk verdi. Tillit letter økonomisk samkvem, reduserer behovet for kontroll og tilsyn, og for rigide og detaljerte avtaler. Tillit understøtter langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Et høyt tillitsnivå avspeiler små forskjeller. Å opprettholde tilliten på dagens nivå krever at vi fortsatt klarer å bygge et inkluderende og åpent samfunn.
SSBs levekårsundersøkelse målte tillit ved ett enkelt spørsmål: «I hvilken grad er folk flest til å stole på?» på en skala fra 0 til 10. Ved undersøkelsen i 2017 ble gjennomsnittssvaret 7,2. Vår ambisjon er at tilliten holder seg over eller på dette nivået i 2030.
På grunn av omlegging i SSBs statistikker, stilles ikke dette spørsmålet lenger. I stedet spørres det hvor stor tillit respondentene har til kommunestyret, politiet, rettsvesenet, det politiske systemet, nyhetsmediene og mennesker du ikke kjenner. Om en legger til grunn snittet av tilliten langs disse dimensjonene, var tillitsscoren 7.0 ved utgangen av 2022.
"Å opprettholde tilliten på dagens nivå krever at vi fortsatt klarer å bygge et inkluderende samfunn."
Vurdering ved utgangen av 2022:
Pandemien krevde inngripende tiltak fra myndighetene for å begrense smitten. Den har krevd innsats fra hver enkelt, både for å etterleve myndighetenes krav, men også for å gjøre det som måtte til for å begrense smitte utover formelle krav. Mange mistet jobben, eller var avskåret fra å treffe familie og venner. Det siste året med normalisering etter pandemien, har vært preget av høy prisvekst, og flere har fått svekket sin private økonomi. Store omveltninger og krevende situasjoner kan sette tilliten på prøve, både til hverandre og til myndighetene. SSBs siste måling viser et fortsatt høyt nivå på tilliten i Norge også i 2022. Særlig viser resultatene at befolkningen har høy tillit til politiet og rettsvesenet, hvor gjennomsnittlig score er 8,0. Tillitten til det politiske systemet lå på 6,7, og for nyhetsmediene, 6,6. Lavest var tilliten til mennesker man ikke kjenner, hvor gjennomsnittlig score var 6,1.
10. Høyere organisasjonsgrad
Ambisjon: Arbeidstakeres og arbeidsgiveres tilhørighet til det organiserte arbeidslivet økes fra 60 prosent i 2020 til 63 prosent i 2030.
Trepartssamarbeidet har tjent Norge godt. Lønnsdannelsen har bidratt til høy sysselsetting, lav ledighet, lavt konfliktnivå og god omstillingsevne. Samarbeidet henter sin legitimitet fra en høy andel organiserte. I 2019 var 50 prosent av alle lønnstakere organiserte. Andelen sysselsatte i organiserte bedrifter i privat sektor var på 71 prosent. Snittet av disse to tilsier en organisasjonsgrad på om lag 60 prosent.
Vurdering ved utgangen av 2023:
Organisasjonsgraden er relativt stabil. Utviklingen er påvirket av et brudd i 2020 som følge innføring av ny beregningsmetode for antall yrkesaktive medlemmer i arbeidstakerorganisasjonene og et brudd i 2021 som følge av vesentlige endringer i AKU. I november 2021 ble NHO og LO enige om en ny hovedavtale for de neste fire årene. Som en del av enigheten, skal partene sette ned et utvalg som i avtaleperioden skal drøfte mulige tiltak for å øke organisasjonsgradene i arbeidslivet.