Sammendrag

Det har så langt gått bedre enn vi trodde ved forrige anslagsrevisjon i mai. Da så vi for oss et fall i handelspartnernes BNP på 7½ prosent i år, og et fall i Fastlands-BNP på 6½ prosent. Nå regner vi med fall på henholdsvis 7 prosent og 4,2 prosent. Den betydelige revisjonen vitner om at situasjonen har vært særlig usikker. At økonomien har utviklet seg bedre enn ventet, bør heller ikke skygge over dramatikken i det som har skjedd så langt.

Da koronapandemien traff Vesten, og land etter land stengte ned, ble industrilandene påført et tilbakeslag uten sidestykke i nyere tid. Fra fjerde kvartal 2019 til andre kvartal i år falt BNP hos Norges handelspartnere med 13 prosent. Mesteparten av dette fallet skjedde i løpet av et par måneder, fra midten av mars til midten av mai, om enn med landvise variasjoner i nøyaktig når aktivitetsbunnen ble nådd.

Nedstengningen rammet først og fremst tjenestytende næringer, og særlig de forbruksrettede. Landfordelte tall viser tett sammenheng mellom størrelsen på fallet i forbruket og fall i aktiviteten, og land med stor reiselivssektor ble hardere rammet enn andre. Der relativt lukkede USA «kun» falt 10 prosent i de to kvartalene, falt Spania 23 prosent.

Utslagene i arbeidsmarkedet har gjennomgående vært mindre enn en kunne frykte. Det skyldes blant annet at en rekke land har iverksatt ulike former for lønnsstøtte, slik at bedriftene har kunnet holde på de ansatte, selv om de har hatt mindre å gjøre.

Etter at landene stengte ned, og fikk kontroll på smitten, åpnet de opp igjen. Dermed snudde også aktiviteten, fra fall til oppgang. Per ultimo september er mye av det tapte tatt igjen, men langt fra alt. Og herfra er det mye som taler for at oppsvinget vil gå tregere enn siden mai.

Det viktigste er at smittetallene også i vår del av verden har økt kraftig de siste ukene. Dermed har flere land måttet sette bremsene på igjen. Det vil i seg selv dempe aktiviteten, riktig nok bare forbigående, men det demonstrerer samtidig at inntil en vaksine er almennt tilgjengelig, viruset eventuelt muterer seg til noe mer harmløst eller flokkimmunitet oppnås, vil verden måtte leve med faren for nye smitteutbrudd og tilhørende start-stopp i smitteverntiltak og aktivitet. Vi har her lagt til grunn at dette tidligst skjer neste år. Frem til da vil usikkerheten bidra til å holde etterspørsel tilbake. Spesielt vil dette treffe investeringsetterspørselen, men også mye av tjenesteforbruket, fordi faren for kanselleringer på kort varsel og tapte utlegg vil være stor. Investeringer og privat forbruk vil dessuten holdes tilbake av at fallet i aktivitet også har gitt fall i inntekter og kapasitetsutnytting. Samtidig er det mye som skal tas igjen av tilbakeholdt etterspørsel, og særlig i etterkant av at en vaksine er allment tilgjengelig neste høst. På denne bakgrunn regner vi nå med en underliggende veksttakt hos våre handelspartnere på vel 5 prosent fra og med fjerde kvartal i år og til og med fjerde kvartal neste år. I 2022 tror vi handelspartnernes BNP vil vokse med nokså solide 4,3 prosent.

Mange faktorer peker mot en mulig gunstigere utvikling enn dette. Budsjett- og pengepolitikken er ekstremt ekspansiv. Styringsrentene i vår del av verden er stort sett kuttet til null. De samlede budsjettstimulansene i løpet av noen måneder i våres var på høyde med de samlede stimulansene i årene 2008-10 under finanskrisen. Da lå det sterk privat gjeldsøkning i forkant, nå har privat sektor vært i bedre balanse. Dette peker også mot at straks folk flest er trygge på pandemien er nedkjempet, kan den oppdemmede etterspørselen komme raskt, og kraftig. Verdens nest største økonomi, Kina, ser ut til å ha ristet effektene av viruset av seg, og anslås å vokse med om lag 1 prosent fra i fjor.

Utviklingen i norsk økonomi avspeiler det ovenstående. Fastlands-BNP falt med 11 prosent fra februar til april, og steg så 7 prosent fra april til juli. Ulike indikatorer tyder på at bedringen fortsatte i august, men kanskje stanset opp i september da økt smitte og stans i gjenåpningen ga omsetningssvikt i enkelte tjenesteytende næringer. Til tross for dette, har arbeidsledigheten fortsatt å avta, men tre utviklingstrekk bekymrer likevel: Den registrerte arbeidsledigheten avtar nå saktere enn tidligere i år, gjennomsnittlig ledighetsvarighet øker, og en økende andel av de ledige er ikke pemitterte, men uten et arbeidsforhold i ryggen. Når krisen trekker ut i tid, vil flere bedrifter søke å tilpasse arbeidsstokken til en forventet mer langvarig nedgang i kapasitetsutnyttingen. De samme faktorene som vil holde aktivitetsveksten nede rundt oss, vil også dempe den i Norge. Eksempelvis vil et klart flertall av våre medlemsbedrifter redusere sine investeringer fremover. Det vider krisen ut til de ordrebaserte bedriftene. Ut neste år legger vi til grunn en marsjfart på 3 prosent i fastlandsøkonomien, som ventelig vil avløses av 2,8 prosent vekst i 2022.

Denne rapportens spesialtema er betydningen av eierskap for norsk næringsliv. Norge har et betydelig innslag av direkte statlig eierskap i næringslivet. Ulike former for markedssvikt, og særlig naturlige monopoler er de vanligste faglige begrunnelsene for statlig eierskap. Den norske stat har likevel høyest mulig avkastning som mål for eierskapet i flere av selskapene, og statlige selskaper konkurrerer med private aktører i flere markeder. Dette kan by på utfordringer, så som rollekonflikter og konkurransevridninger.

Vi tar til orde for å begrense statens direkte eierskap. Staten bør heller sørge for gode rammebetingelser for et effektivt og lønnsomt privat næringsliv, for eksempel velfungerende kapitalmarkeder, velfungerende konkurranse og et konkurransedyktig skattesystem. Norsk næringsliv trenger både utenlandske og norske private eiere. Gjennom tilgang til et internasjonalt kapitalmarked kan norske bedrifter finne finansiering til prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. I tillegg kan eierskap på tvers av grenser øke produktiviteten i økonomien. På den annen side kan utenlandsk eierskap medføre noen utfordringer. Det har vært en økende bekymring, i Norge og andre vestlige land, for at utenlandske bedrifter kjøper opp innenlandske bedrifter ved hjelp av statlige subsidier fra hjemlandet. I tillegg har sikkerhetsmessige hensyn ved utenlandske etableringer og oppkjøp fått økende oppmerksomhet.

Temadelen gir en oversikt over eierskap i norsk næringsliv og en nærmere beskrivelse og vurdering av ulike eiertyper.