2. Norsk økonomi

Sesongjustert falt husholdningenes konsum med over 14 prosent i mars og ytterligere 7 prosent i april. Deretter fulgte tre måneder med relativt kraftig innhenting, med avdempet, men fortsatt sterk månedsvekst i juli, på 3 prosent. Til tross for økningen var fortsatt det samlede forbruket nesten 8 prosent lavere i juli enn i februar. 

Varekonsumet falt i mars, men hentet seg raskt inn igjen og var allerede i mai på et høyere nivå enn før utbruddetav koronapandemien. Oppgangen fortsatte i juni og juli. Tjenestekonsumet falt hele 17 prosent i mars og 13 prosent i april, og var i juli fortsatt 15 prosent lavere enn i februar, på tross av sterk økning både i mai og juni. I juli avtok innhentingen og tjenestekonsumet var 2 prosent høyere denne måneden enn i juni.

Over tid vil husholdningenes forbruk avhenge av utviklingen i deres disponible inntekter. Netto lønnsinntekter er husholdningenes viktigste inntektskilde, etterfulgt av pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning. Etter flat utvikling i første kvartal falt disponibel realinntekt med 1,5 prosent i andre kvartal, ifølge sesongjusterte tall. Nedgangen i lønnsinntektene som må ses i sammenheng med nedgang i timeverkene. Stønadene vokste imidlertid mye som følge av høy vekst i offentlige inntektssikringsordninger, og dette bidro til å dempe nedgangen. På tross av nedgangen i andre kvartal var fortsatt disponibel realinntekt klart høyere i første halvår i år enn på samme tidspunkt i fjor. Dersom disponibel realinntekt skulle utvikle seg flatt ut resten av året, ville det gitt en økning i år på knappe 1,5 prosent.

Siden mars har boliglånsrentene falt markert, slik at husholdningenes rentebelastning har avtatt. Isolert sett trekker dette opp disponibel inntekt i år. Inntektssikringsordningene vil delvis motvirke nedgangen i lønnsinntekt som følge av økt ledighet.

Konsumet falt betydelig mer enn inntektene i første halvår i år, og dette bidro til at spareraten kom opp på rekordhøye 20 prosent i andre kvartal. Den økte sparingen er også synlig i SSBs finansregnskap, som viser en sterk økning i husholdningenes bankinnskudd i løpet av andre kvartal i år. Samtidig avtok husholdningenes kortsiktige lånegjeld, som i stor grad er kredittkortgjeld. Høy sparing gir potensial for konsumvekst fremover, men vi tror likevel at det vil ta tid før sparingen kommer ned. Smittevernrestriksjoner og stor usikkerhet vil bidra til at sparingen ikke når førkrisenivå i løpet av prognoseperioden. Inntektsvridninger mellom husholdningene som følge av at unge grupper har vært mer utsatt for å miste jobb og inntekt en eldre vil trolig også spille inn.

Inntil en vaksine foreligger vil samfunnet fortsatt preges av relativt inngripende smittevernrestriksjoner. Disse vil bidra til å begrense innhentingspotensialet for flere tjenestegrupper, som reiseliv, transport og kultur. Varekonsumet er allerede høyt, og det er derfor rimelig å anta at økningen vil avta til mer moderate nivåer ut året. Vi tror at veksten i konsumet gradvis vil avta gjennom høsten, og forbli moderat i første halvår 2021. I andre halvår av 2021 vil oppgangen ta seg opp etter hvert som smittevernrestriksjonene slippes opp. 

NHO er normgiver i lønnsdannelsen, og lager derfor ikke prognoser for årslønnsvekst i hele økonomien, ei heller presise anslag på utviklingen i disponibel realinntekt. I konsumbanen har vi lagt til grunn en beskjeden økning i disponibel realinntekt til neste år og i 2022.

Vi anslår at husholdningenes konsum faller med 7,7 prosent i år, men så øker med vel 5 prosent både i 2021 og 2022.

Etter nedgang i mars og flat utvikling gjennom april, har boligprisene økt relativt kraftig de siste månedene. I august var boligprisene 4,2 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor, ifølge tall fra Eiendom Norge.

Aktiviteten i boligmarkedet avtok i april, deretter har aktiviteten tatt seg opp og vært høy de siste månedene, ifølge Eiendom Norge. Fra årskiftet og frem til august ble det solgt noe flere boliger enn på samme tidspunkt i fjor, samtidig ble noe færre boliger lagt ut for salg. Beholdningen av usolgte boliger har dermed avtatt. Omsetningstiden var fortsatt noe høyere i august år sammenlignet med de siste årene.

Igangsettingen av nye boliger har vært avtakende det siste året, og nådde sitt laveste nivå hittil i år i august. Lavere igangsettingstall tilsier at tilstrømningen av nye boliger blir lavere fremover, og dette vil isolert sett bidra til å trekke boligprisene opp.

Boligprisene påvirkes også av husholdningenes disponible inntekter, realrenten og tilgang på kreditt. Prisøkningen de siste månedene kan ha sammenheng med at boliglånsrenten har falt markert siden mars i år, som gir grunnlag for betydelig reduksjon i husholdningenes renteutgifter. Den midlertidige økningen fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften kan også ha medvirket. Smittevernrestriksjonene har samtidig bidratt til å øke husholdningenes sparing mye gjennom første halvår i år, og dermed samlet sett bidratt til å forbedre husholdningenes likviditet. Sammensetningseffekter kan også spille inn, da det var unge personer i lavinntektsyrker som ble hardest rammet av permitteringer og oppsigelser.

Lave boliglånsrenter og beskjedent tilfang av nye boliger legger til rette for boligprisvekst fremover. Fortsatt høy arbeidsledighet, stor usikkerhet og utsikter mot beskjeden realinntektsvekst de neste to årene peker i motsatt retning.

Våre samlede vurdering er at den underliggende boligprisveksten trolig vil holde seg moderat fremover. Takket være sterk prisvekst de siste månedene ser boligprisene ut til å øke med i overkant av 3 prosent i år. Et positivt overheng inn i 2021 vil bidra til å trekke opp årsveksten neste år, og selv med et forsiktig månedsforløp vil boligprisveksten neste år kunne komme opp i 3,5 prosent. Vi anslår om lag samme økning i 2022. Prisveksten de siste månedene har vært høyere enn anslått i forrige Økonomisk overblikk, og i tråd med oppjusterte vekstanslag er også anslått boligprisvekst fremover oppjustert.

Husholdningenes boliginvesteringer falt gjennom andre halvår i fjor, og har siden februar i år ligget om lag flatt. Nybyggingen står for rundt 70 prosent av boliginvesteringene, og avtakende boligigangsetting de siste månedene tyder på beskjeden vekst i denne delen av boliginvesteringene fremover. Smitteverntiltakene har trolig bidratt til å vri forbruket vekk fra visse typer tjenestekonsum, og dette kan bidra til økning i andre. Husholdningenes utgifter til rehabilitering av egen bolig kan dermed bidra til å trekke opp boliginvesteringene fremover.

Husholdningenes boliginvesteringer påvirkes av realboligprisene. I år ligger realboligprisene an til å øke, men veksten blir trolig mer beskjeden til neste år. I vår modell, NAM, er det også en svak negativ sammenheng mellom husholdningenes rentebelastning og igangsettingen. Lavere rentenivå trekker dermed i retning av høyere boliginvesteringer fremover.

Vi har lagt til grunn en forsiktig økning i boliginvesteringene i månedene som kommer. I år bidrar et negativt overheng til at boliginvesteringene anslagsvis vil falle med nær 7 prosent. Både i 2021 og 2022 anslår vi en økning i boliginvesteringene på rundt 2 prosent. Anslaget er oppjustert siden Økonomisk overblikk 2/2020.

Bedriftsinvesteringene på fastlandet falt markert i første halvår i år. Etter en sesongjustert nedgang på 5,6 prosent i første kvartal falt investeringene med ytterligere 6,8 prosent i andre kvartal.

Ved inngangen til året hadde norsk økonomi vært inne i en oppgangskonjunktur i tre år, og bedriftsinvesteringene hadde vokst relativt sterkt i fire år. Investeringene var kommet opp på et høyt nivå målt som andel av BNP Fastlands-Norge da nedgangen startet.

Ifølge Norges Banks regionale nettverk tok kapasitetsutnyttelsen seg opp i august fra et historisk lavt nivå i mai, men fortsatt var kapasitetsutnyttelsen lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. Enkete næringer oppga blant annet at smittevernregler begrenser kapasiteten, enkelte bedrifter har også høy kapasitetsutnytting fordi de har kuttet i bemanningen. 

SSBs investeringstelling fra august i år anslår en nedgang i industriinvesteringene på rundt 20 prosent i år og om lag 1o prosent neste år. Innenfor kraftforsyning anslår tellingen også nedgang neste år.

I NHOs medlemsundersøkelse i september gir bedriftene uttrykk for en fortsatt krevende markedssituasjon, og et stort flertall har forventninger om produksjonsnedgang neste år. En høy andel, 24 prosent, sier at de har planer om å si opp ansatte de neste tre månedene. Dette vitner om at mange bedrifter er i en situasjon der de planlegger kostnadskutt fremover ekspansjon.

På spørsmål om planlagte investeringer neste år svarer 35 posent av bedriftene av de vil redusere, mens kun 9 prosent vil øke investeringene. Dette gir en nettoverdi på minus 26 prosentpoeng. Negativ nettoverdi tolkes gjerne som forventninger om nedgang samlet sett.

Historisk har næringsinvesteringene og fastlandsBNP samvariert. Investeringene øker når aktiviteten i fastlandsøkonomien øker, og motsatt, men utslagene i næringsinvesteringene er større.

Vi anslår at bedriftsinvesteringene vil falle med 12 prosent i år og knappe 5 prosent i 2021 etterfulgt av en økning på rundt 10 prosent i 2022. Nivået i 2022 er fortsatt knappe 8 prosent lavere enn ved inngangen til krisen.

I februar anslo vi 4 prosent volumvekst i petroleumsinvesteringene fra et nivå på vel 171 mrd. 2017-kroner i 2019. Etter at koronapandemien rammet vesten i mars og oljeprisen kollapset meldte oljeselskapene om store innsparinger som ville påvirke alt fra feltutbygginger, vedlikehold og leting. I tråd med disse signalene nedjusterte vi anslaget på petroleumsinvesteringer.

Siden april har oljeprisen økt fra under USD 20/fat til USD 40-45/fat. Samtidig er terminprisene for kommende år løftet. De påløpte oljeinvesteringene for første halvår 2020 er 1,8 prosent høyere enn i første halvår 2019. Relativt lite smitte i Norge har gjort det mulig å unngå langvarig nedstengning på sokkelen. Vedlikehold og utbygginger på eksisterende felt har dermed kunnet blitt gjennomført i større omfang enn fryktet. Deler av kostnadene knyttet til planlagt aktivitet viste seg dessuten ikke mulig å unngå på kort varsel.

SSBs siste investeringstelling anslår 1,6 prosent nominell økning i petroleumsinvesteringene i 2020. Regjeringen la i vår frem en midlertidig skattepakke for petroleumsnæringen som åpnet for direkte utgiftsføring av investeringer, men som også reduserte fradraget i særskatten (friinntekten). Etter behandling i Stortinget ble en endret skattepakke vedtatt i juni. Den vedtatte pakken hever fradraget i særskatten fra 20,8 prosent til 24 prosent for investeringer foretatt i 2020 og 2021. Samtidig får selskapene utgiftsføre investeringene som inngår i særskatten direkte. Videre stimulerer pakken til rask igangsetting av nye utbygginger. Nye utbygginger hvor PUD leveres før utgangen av 2022 omfattes også av de nevnte endringene. Dagen etter at skattepakken ble vedtatt, besluttet Aker BP utbygging av Valhall Hod-prosjektet og 28. september leverte Equinor PUD for Breidablikk. Sistnevnte prosjekt vil medføre investeringer på om lag 18,6 mrd. kroner. Selv om skattepakken også bidrar til noe økte investeringer i 2020 ventes den særlig å påvirke investeringsnivået påfølgende år. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til når PUD på spesifikke prosjekt leveres og dermed også når beslutningen utløser investeringer. For 2020 legger vi nå til grunn 4 prosent reduksjon i investeringene.

For 2021 indikerer SSBs investeringstelling fra august en nominell reduksjon i investeringene på om lag 15 prosent. Fratrukket prisvekst innebærer dette en enda større volumnedgang. Investeringstellingen inkluderer imidlertid prosjekter før PUD er levert. Bråstoppen i vår gjorde at flere prosjekter ble satt på vent, men med bedret oljepris og nevnte skattepakke er flere PUDer på trappene. Disse prosjektene  vil utløse investeringer i flere år fremover og for 2021 stimulerer pakken også til å utføre investeringer på eksisterende felt. Dette løfter vårt anslag for neste år. I 2021 legger vi følgelig til grunn en reduksjon i investeringene på 9 prosent, 3 prosentpoeng over vårt anslag i mai. For 2022 legger vi til grunn 2 prosent reduksjon. Dette innebærer et investeringsnivå på 149 og 146 mrd. 2017-kroner i hhv. 2021 og 2022.

Våre oljerettede medlemsbedrifter vurderte markedssituasjonen som relativt god i første kvartal i år, men som følge av det kraftige oljeprisfallet falt markedsvurderingen i andre kvartal. Vurderingen falt da til et nivå under bunnoteringen fra forrige oljekrise. Andelen som opplever markedssituasjonen som god har siden første kvartal falt fra 36 til 7 prosent, mens andelen som melder om en dårlig situasjon har økt fra 11 til 48 prosent. En nettoverdi på minus 41 prosent indikerer en meget svak markedsituasjon. Situasjonen har imidlertid bedret seg noe siden forrige kvartal.

Markedsutsiktene hos oljerettede bedrifter lå over gjennomsnittet NHO i alt fra 2017 til 2019, men nærmet seg gjennomsnittet gjennom 2019. Etter et dramatisk fall i andre kvartal har utsiktene bedret seg noe, men fortsatt er det forventninger om produksjonsnedgang. Andelen som forventer forverring har falt fra 63 til 42 prosent, mens andelen som venter bedring har falt 13 til 9 prosent. Dette gir en nettoverdi på minus 33 mot minus 50 i forrige kvartal.

Som en liten, åpen økonomi påvirkes Norge i stor grad av internasjonale forhold. Koronakrisen har medført en kraftig oppbremsing hos våre viktigste handelspartnere. Det betyr lavere utenlandsk etterspørsel etter norske varer og tjenester. Eksporten  utenom olje og gass falt drøyt 14 prosent sesongjustert fra fjerde kvartal i fjor til andre kvartal i år. Mens tjenesteeksporten falt nesten 18 prosent, avtok eksporten av tradisjonelle varer med 11 prosent, jf. figuren under. Samlet tilsvarer dette en nedgang i eksporten på vel 25 mrd. 2017-kroner fra første halvår 2019.

At tjenestene er blitt rammet hardest gjenspeiler at nedstengningen har hatt mest inngripende konsekvenser for tjenestesektoren. Viktige norske tjenesteeksportgrupper er blant annet bruttofrakter og offshore- og supplytjenester. Mindre internasjonal handel har rammet bruttofraktene som i første halvår var 7 prosent lavere enn samme periode i fjor. Offshoretjenestene har derimot klart seg bedre på tross av uroen i oljemarkedet, og var om lag uendret over samme tidsrom. Det er imidlertid internasjonal turisme som er hardest truffet. Eksporten av reisetrafikk falt drøyt 50 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år. Nedgangen i eksportinntektene tilknyttet reisetrafikk er så stor at fallet alene står bak nesten hele nedgangen i tjenesteeksporten på 13 mrd. 2017-kroner.

Månedlige eksportdata antyder at bunnen er passert, jf. figuren under. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester økte fra juni til juli i år med hhv. 5,7 og 8,2 prosent. Med et videre aktivitetsoppsving vil også handelen tilta. Eksporten av tradisjonelle varer anslås å falle 7,2 prosent i år og vokse omkring 4 prosent de neste par årene.

Våre eksportrettede medlemsbedrifter melder om en fortsatt krevende markedssituasjon, til tross for noe bedring siden mai. 35 prosent av bedriftene vurderte situasjonen som dårlig i september, og om lag like mange forventer at situasjonen blir verre til neste år. Dette overstiger andelen som forventer bedring, og gir dermed en negativ nettoverdi, jf. figuren under.

Som følge av lavere etterspørsel og produksjonskutt på norsk sokkel, er eksporten av olje og gass blitt noe lavere enn ventet. Produksjonskuttene skal vare ut 2020 og bidra til raskere stabilisering av råoljemarkedet. Eksporten av olje og gass ventes å øke 8,5 prosent fra i fjor til i år. Det er en liten nedjusetring av anslaget fra mai. Lavere etterspørsel i de tradisjonelle markedene for norsk råolje – 9 av 10 oljefat gikk til Europa i 2019 – medførte at oljeprodusentene vridde tilbudet mot andre markeder. Eksempelvis er det de siste månedene solgt betydelige mengder råolje til Kina, som i perioden april til juni mottok 25 prosent av råoljeeksporten, målt i verdi, jf. figuren under.

Importen følger samme mønster, og er også drevet av utviklingen i reisetrafikk. Smitteverntiltakene har ikke bare redusert antall utlendinger på ferie i Norge, men også nordmenns reising til utlandet. Fordi import av reisetrafikk utgjør en større andel av importen enn eksport av reisetrafikk utgjør av eksporten, tynges importen i større grad. Mens samlet import falt 20 prosent fra fjerde kvartal i fjor til, andre kvartal i år, falt tjenesteimporten med 40 prosent. Høyere aktivitet vil øke importen fremover, og importfallet har allerede avtatt markert de seneste månedene, jf. figuren over. I tillegg vil kronestyrkingen lette kostnadene for norske importører, og således støtte opp under importen fremover. Samlet anslår vi en nedgang i importen i år på 12,4 prosent, etterfulgt av vekst på om lag 6 prosent i 2021 og 2022.

Fra februar til mai år kuttet Norges Bank renten tre ganger, fra 1,5 til null prosent. På rentemøtet 23. september ble styringsrenten holdt uendret på null prosent, med følgende begrunnelse: "Det kraftige tilbakeslaget og stor usikkerhet om utvikling frem-over tilsier at renten holdes i ro inntil vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres." 

Prognosen indikerer at styringsrenten vil forbli på dagens nivå i to år til. Rentebanen er lite endret fra rentebanen som ble publisert i juni, selv om aktivi-tetsveksten hos handelspartnerne, konsumpris- og boligprisveksten alle har vært noe høyere gjennom sommeren enn Norges Bank da anslo.

Etter at styringsrenten ble satt ned har også penge-markedsrenten og utlånsrentene kommet ned. Bo-liglånsrenten er redusert fra 3,0 i første kvartal til 1,8 prosent i (juli).

Den viktigste effekten av lav rente nå er at bedrifte-nes og husholdningenes løpende rentebetalinger holdes lave. Grovt sett vil et rentekutt på 1 ½ pro-sentenhet øke husholdningenes realdisponible inn-tekt like mye. Lav rente vil også normalt stimulere boligmarkedet gjennom høyere boligpriser og bolig-bygging. Denne stimulansen kan også bli viktig fremover. Boligbyggingen har avtatt den siste tiden, og med fortsatt stor usikkerhet og høy ledighet er det grunn til å tro at den sterke boligprisveksten vi har sett de siste månedene kun blir midlertidig.

Norges Banks prognose for aktivitetsutviklingen fremover er noe mer positiv enn vår egen. I våre anslag legger vi til grunn at styringsrenten holdes på null i hvert fall frem til slutten av 2022.

I tillegg til å kutte renten har Norges Bank tilført mer likviditet til markedet gjennom å tilby ekstraor-dinære F-lån med løpetider fra 1 uke og opp til 12 måneder. Det ble også lempet på kravene til banke-nes sikkerhetsstillelse for slike lån i mars. I august varslet Norges Bank at perioden med ekstraordinæ-re F-lån i norske kroner med 3 måneders løpetid forlenges ut 2020, til noe høyere rente – 15 basis-punkter over foliorenten. Det ble samtidig varslet at de midlertidige lettelsene i kravene for sikkerhets-stillelse delvis vil reverseres fra februar 2021. Etter Norges Banks tilråding 13. mars ble bankenes mot-sykliske kapitalbuffer redusert fra 2,5 til 1,0 pro-sent. I september ble anbefalingen om kapitalbuffer på 1,0 prosent opprettholdt.

Tiltakene mot koronapandemien har gitt historisk sterke utslag i arbeidsmarkedet. Etter tre år med ganske sterk jobbvekst, ser sysselsettingen ut til å falle med 80 000 personer i år. Det er utsikter til mange år med unormalt høy arbeidsledighet. 

Etter nedstengningen i mars ble den registrerte arbeidsledigheten på kort tid om lag firedoblet. Ved utgangen av mars var vel 300 000 registrert som helt ledige arbeidssøkere hos NAV, tilsvarende 10,7 prosent av arbeidsstyrken. Ikke på noe tidspunkt i etterkrigstiden har ledighetsraten vært høyere. Samtidig økte også antallet delvis arbeidsledige kraftig, til 97 000 personer ved utgangen av mars, tilsvarende 3,5 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten toppet ut rundt påsketider, og har siden avtatt. Ved utgangen av august var arbeidsledigheten i begge grupper imidlertid fortsatt om lag 2 prosentpoeng høyere enn før smitteverntiltakene ble iverksatt. Sett bort fra tidligere i år, er andelen helt ledige på sitt høyeste nivå siden 1995.

Usikkerheten om det videre forløpet for koronapandemien og tilpasningen til den innebærer at også utsiktene for arbeidsmarkedet er særlig usikre. Flere forhold peker imidlertid i retning av redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet (målt ved AKU) i andre halvår. For det første vil flere permitterte nå ha vært permittert i mer enn tre måneder. I AKU-statistikken og nasjonalregnskapet går disse da fra å være sysselsatt til å få status som arbeidsledige. For det andre er flere av de arbeidsintensive næringene, overnatting og servering samt transport, fortsatt betydelig berørt av smitteverntiltakene og har derfor begrensede produksjonsmuligheter fremover. For det tredje er våre medlemsbedrifter blitt noe mer negative i september enn de var i august. En økende andel av disse svarer at de har gått til oppsigelser. Tross dette, er andelen som planlegger oppsigelser nokså stabilt høy, tett på en femdel av de som svarer. For det fjerde melder både SSB og NAV om et kraftig fall i antall ledige stillinger i første halvår. NAV-tallene viste riktignok en liten oppgang i juli, men i august fortsatte nedgangen.

Samlet anslår vi at veksten i produksjonen i andre halvår ikke vil være tilstrekkelig til å forhindre en fortsatt nedgang i sysselsettingen. Dermed vil arbeidsledigheten målt med AKU øke utover høsten. Nedgangen i sysselsettingen gjennom 2020 innebærer at nivået ved inngangen til 2021 vil ligge under det anslåtte gjennomsnittet for 2020. Det bidrar til nedgang i årsveksten fra 2020 til 2021, før sysselsettingen øker i 2022.

Timeverk

Antall utførte timeverk falt kraftig i første halvår. Nedgangen var sterkest i andre kvartal, jf. figuren under. Totalt var det 62 millioner færre timer i andre kvartal sett i forhold til fjerde kvartal, det er en nedgang på 6,4 prosent i antall utførte timeverk. Gjennomsnittet skjuler en betydelig forskjell mellom næringene, og i noen næringer var nedgangen mye større enn dette.  

Tjenestenæringene ble sterkest berørt av smitteverntiltakene og hadde den sterkeste nedgangen i timeverkene. I overnatting og servering samt transport gikk de ned med henholdsvis 10 og 20 prosent i fra første til andre kvartal, jf. figuren under.

Oljeprisfallet bidro til redusert aktivitet i petroleumsnæringene. Timeverkene i tjenester tilknyttet petroleum, petroleumsrelatert industri og forretningsmessig tjenesteyting gikk derfor ned i andre kvartal.

Andre vareproduserende næringer har vært mindre berørt av smitteverntiltakene, men ble likevel indirekte påvirket gjennom lavere etterspørsel fra de som ble direkte berørt. Bygg og anlegg er et eksempel, og her gikk timeverkene ned med vel 4 prosent fra første til andre kvartal.

Som følge av en viss oppmykning av smitteverntiltakene og en forsiktig oppgang i Fastlands-BNP, venter vi at timeverkene vil øke moderat i andre halvår. Samlet anslås en nedgang i utførte timeverk på 3,7 prosent fra 2019 til 2020. 

Mot slutten av neste år vil noe av den ventede nedgangen i timeverkene for vare- og tjenesteproduserende næringer trolig motsvares av unormalt høy vekst som følge av avviklingen av smitteverntiltakene. Det må ses i sammenheng med at bedriftene vil ta igjen den tapte produksjonen, slik at timeverkene kommer tilbake til et mer normalt nivå. Veksten vil imidlertid begrenset av at tjenester er noe man konsumerer fortløpende og at man for eksempel ikke ønsker flere hotellovernattinger, restaurantbesøk eller lignende enn det man gjorde før pandemien. I vår prognosebane vil gjeninnhentingen av tjenestekonsumet avta fremover, og den underliggende veksten vil være moderat frem til neste sommer, men deretter ta seg opp. Timeverksutviklingen i 2021 preges derfor av disse forholdene, men anslås samlet sett å øke med 4,2 prosent i 2021. I 2022 er veksten mer normal, men fortsatt er det noe oppgang som følge av at tjenestenæringene først da produserer for fullt. Timeverkene anslås derfor å øke med 3,0 prosent i 2022.

Ledige stillinger

Både SSB og NAV har statistikk over ledige stillinger. SSB utarbeider en kvartalsstatistikk basert på en spørreundersøkelse i et tilfeldig utvalg av virksomheter. Ledige stillinger må være lønnet og formelt utlyst, men utlysningen kan skje formelt eller uformelt, for eksempel gjennom andre ansatte, venner eller familie. Stillinger som utelukkende er åpne for interne søkere, tas ikke med. For næringer der uformell utlysning er særlig vanlig, kan SSBs tall gi et ufullstendig bilde. NAVs månedlige statistikk for tilgangen på ledige stillinger er basert på stillinger meldt til NAV-kontorene, registrert av arbeidsgiver på nav.no eller offentliggjort i media (aviser, tidsskrifter o.l.).

Ifølge SSBs statistikk falt antallet ledige stillinger fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, og ytterligere fra første til andre kvartal i år, jf. figuren under. Antall stillinger har falt særlig mye i transport, industri og forretningsmessig tjenesteyting.

NAVs tall viser også en nedgang i hver av månedene i andre kvartal. I juli var nedgangen mindre, noe som må ses i sammenheng med at reiseliv opplevde økt etterspørsel fra ferierende nordmenn og dermed trengte mer arbeidskraft. Oppgangen var imidlertid forbigående, og i august gikk tilgangen på ledige stillinger på ny ned.

Færre ledige stillinger peker isolert sett mot lav sysselsettingsvekst fremover.

Sysselsetting

Sesongjustert falt sysselsettingen med bare 3 000 personer (0,1 prosent) fra fjerde til første kvartal. I andre kvartal var nedgangen på 38 000 personer (1,3 prosent). Den samlede nedgangen i sysselsettingen er liten sett i forhold til utviklingen i timeverk og arbeidsledighet. Det skyldes blant annet at permitterte sysselsatte fortsatt regnes som sysselsatte i AKU-tallene og nasjonalregnskapet i inntil tre måneder etter at de ble permitterte, samt at delvis permitterte og delvis arbeidsledige regnes som sysselsatt. I tillegg vil trolig bedriftene avvente situasjonen før de reduserer bemanningen permanent.

Selv om sysselsettingsnedgangen kan sies å være moderat i gjennomsnitt, er det betydelig variasjon mellom næringer. Også her er tjenestenæringene mest rammet, og sysselsettingen gikk ned med hele 7,6 prosent i overnatting og servering og med 5,2 prosent i transport i andre kvartal.

Industrien, som sist ble rammet av oljeprisnedgangen i 2014, hadde vel 5 prosent lavere sysselsetting enn før oljeprisnedgangen når koronapandemien traff Norge. Sysselsettingen gikk ytterligere ned i andre halvår med ytterligere 1 prosent. I andre kvartal gikk sysselsettingen ned med henholdsvis 3,3 og 2,0 prosent i verft- og reparasjon samt installasjon av maskiner og teknisk utstyr. Også tjenester tilknyttet utvinning hadde et sysselsettingsfall på 2,9 prosent i denne perioden.

Selv om sysselsettingsutsiktene innen bygg og anlegg ifølge NØB har vært positive gjennom hele koronaperioden, så gikk antall sysselsatte ned med 2,5 prosent fra første til andre kvartal i år.

I tredje kvartal svarer hver fjerde NHO-bedrift at de har tenkt å gå til oppsigelser de neste tre månedene. Andelen som planlegger å oppsigelser eller permitteringer har gått noe ned fra andre kvartal, men ligger fortsatt historisk høyt, jf. figuren under.

Også i de oljerettede bedriftene er det svært mange som svarer at de planlegger permitteringer og oppsigelser.

I NØB er det like mange bedrifter som svarer at de har tenkt å øke sysselsettingen som svarer at de vil redusere den. Det er stor variasjon mellom næringene, og reiseliv har den klart største overvekten av bedrifter som vil redusere bemanningen.

Fremover vil sysselsettingen trekkes ytterligere noe ned. Flere sysselsatte har vært permittert ut over tre måneder og går da over til å bli definert som arbeidsledig og ikke sysselsatt i nasjonalregnskapet.  De delvis permitterte og delvis arbeidsledige regnes også som sysselsatt i nasjonalregnskapet. I tillegg trekkes sysselsettingen ned av den økonomiske situasjonen og våre medlemsbedrifter som melder at stadig flere bedrifter står i fare for konkurs. Dersom flere som tidligere har permittert ansatte, går til oppsigelse vil flere permitterte gå over til å bli helt arbeidsledige. Våre medlemsbedrifter har blitt noe mer negative i september enn de var i august. En økende andel av disse svarer at de har gått til oppsigelser. Tross dette, er andelen som planlegger oppsigelser nokså stabilt høy, tett på en femdel av de som svarer. Spesielt er utsiktene innen de arbeidsintensive næringene, overnatting og servering samt transport, fortsatt betydelig berørt av smitteverntiltakene og vil derfor trolig redusere sysselsettingen ytterligere fremover. Utsiktene for å skaffe seg jobb er betydelig redusert med det kraftige fallet i antall ledige stillinger så langt i år. Samlet går sysselsettingen i 2020 ned med 1,5 prosent. Til neste år tilsier utviklingen i sysselsettingen gjennom 2020 at sysselsettingen vil falle ytterligere. Det må ses i sammenheng med at sysselsettingen gjennom 2020 har falt slik at nivået ved inngangen til 2021 ligger under det anslåtte gjennomsnittet for 2020. Det bidrar til nedgang i årsveksten fra 2020 til 2021. På den andre siden svarer flere av våre medlemmer i NØB at det flere som har tenkt å oppbemanne enn nedbemanne de neste 12 måneder. Vi forventer at smittevernrestriksjonene oppheves gjennom neste år, slik at produksjonen tar seg opp gjennom året. I tråd med dette vil sysselsettingen ta seg opp gjennom andre halvår 2021. Vi anslår derfor en sysselsettingsnedgang på om lag 1 prosent til neste år. Først i 2022 er smitteverntiltakene helt borte slik at sysselsettingen tar seg ytterligere opp.

Arbeidsstyrken

Tilgangen på arbeidskraft påvirkes av befolkningsveksten i ulike aldersgrupper og andelen av befolkningen som ønsker å jobbe. De nærmeste årene anslår SSB en økning i personer i arbeidsfør alder (15-74 år) på 0,4 prosent årlig. Alderssammensetningen holder seg på et stabilt nivå, og bidrar derfor ikke vesentlig til utviklingen av arbeidsstyrken, se SSB rapport[1].

Grovt sett bestemmes veksten i befolkningen i arbeidsfør alder av to forhold – den innenlandske befolkningsveksten i denne aldersgruppen og nettoinnvandringen av folk i arbeidsfør alder. Nettoinnvandringen til Norge økte kraftig etter EØS-utvidelsen mot Øst-Europa i 2004. Nettoinnvandringen fra Polen var særlig høy. I 2014 falt oljeprisen og opplevde Norge en særnorsk nedgangskonjunktur. Flere europeiske land hadde derimot en konjunkturoppgang i denne perioden, og nettoinnvandringen til Norge gikk ned. I 2019 tok aktiviteten i Norge seg opp, og trakk opp arbeidsinnvandringen noe. Arbeidsinnvandringen til Norge har derfor fungert som en støtdemper i arbeidsmarkedet.

I tillegg er det et betydelig bidrag av arbeidskraft fra korttidsinnvandringen. Korttidsinnvandringen økte fra 2016 til i fjor. Koronapandemien og smitteverntiltakene har begrenset mulighetene for å bevege seg på tvers av landegrenser og korttidsinnvandringen har derfor gått ned i første halvår, jf. figuren under. Fremover venter vi at smittevernhensyn vil legge en demper på både korttids- og nettoinnvandringen.

Lavere arbeidskraftetterspørsel og høy arbeidsledighet vil redusere jobbmulighetene slik at flere kan ende opp med å trekke seg mer eller mindre permanent ut av arbeidsstyrken, enten ved at de velger å pensjonere seg eller ved å ta mer utdanning. Marginale arbeidstagere kan også ha større utfordringer med å få seg jobb. Det vil gi en svak nedgang i arbeidsstyrken til neste år.

Arbeidsledige

NAV- og AKU-tall viser en ulik arbeidsledighetsutvikling så langt i år. Noe av forskjellen må ses i sammenheng med måletidspunktet for de to statistikkene, NAV måler i slutten av måneden i de månedsvise tallene, mens AKU måler hver uke for de sesongjusterte ikke glattede månedstallene[2]. I tillegg er permitterte definert som sysselsatt i tre måneder i AKU, mens disse regnes som arbeidsledige i NAVs statistikk. Fremover vil i tillegg flere studenter, som ikke nødvendigvis har krav på arbeidsledighetstrygd, men som ikke får seg jobb etter endt studie, bidra til at AKU-arbeidsledigheten øker. Disse vil i mindre grad være registrert ved NAV-kontorene. 

Smitteverntiltakene og endringen i permitteringsregelverket førte til en kraftig økning i den registrerte arbeidsledigheten, jf. figuren under. Ved utgangen av mars var vel 300 000 registrert som helt ledige arbeidssøkere hos NAV, tilsvarende 10,7 prosent av arbeidsstyrken. Ikke på noe tidspunkt i etterkrigstiden har ledighetsraten vært høyere. Samtidig økte antallet delvis arbeidsledige i denne perioden og fortsatte å øke ytterligere i mai, fra knappe 1 prosent til 7 prosent av arbeidsstyrken. Etter dette har både helt og delvis arbeidsledige gått ned. Det er de helt permitterte og de delvis permitterte som har hatt den største nedgangen. Ved utgangen av august er arbeidsledigheten i begge grupper, alle helt og alle delvis arbeidsledige, fortsatt om lag 2 prosentpoeng høyere enn før smitteverntiltakene ble iverksatt. Sett bort fra tidligere i år, er andelen helt ledige på sitt høyeste nivå siden 1995.

I uke 39 (per 22. september) hadde NAV registrert 200 000 arbeidssøkere, tilsvarende 7,1 prosent av arbeidsstyrken. Vel 106 000 var registrert som helt ledige arbeidssøkere (3,9 prosent), mens nærmere 82 000 (2,9 prosent) var delvis ledige arbeidssøkere. Andelen helt arbeidsledige har gått ned med om lag et halvt prosentpoeng siden august, mens andelen delvis ledige er bare svakt redusert. Antall permitterte har gått mye ned i løpet av september. I uke 39 var 2,4 prosent av arbeidsstyrken permittert, med flest (6 av 10) delvis permitterte.

Arbeidsledige og permitterte etter yrke viser også at serviceyrker, reiseliv og industriarbeid er blant de hardest rammede yrkene.

I mai hadde bare tre av ti helt arbeidsledige vært ledige mer enn tre måneder, i august gjelder dette tre av fire. Også andelen langtidsledige, varighet mer enn 26 uker, øker. I mai hadde to av ti helt ledige vært ledige i mer enn et halvt år, i august gjelder dette vel tre av ti.

På den andre siden har vi sett en mindre og mye tregere oppgang i AKU-arbeidsledigheten frem til toppen av de registrerte arbeidsledighetstallene. Dette skyldes som tidligere nevnt dels de definisjonssammenhengene, måletidspunkt og at de helt permitterte de første tre måneder regnes som sysselsatte.

Arbeidsmarkedet fremover

Fremover venter vi at den registrerte arbeidsledigheten vil fortsette å tikke nedover i tråd med at flere av de permitterte arbeidstakerne kommer tilbake til sine jobber. Vi anslår at den registrerte arbeidsledighetsraten for helt arbeidsledige vil havne på vel 5 prosent som gjennomsnitt for 2020 (145 000 personer). Samlet anslår vi at antall helt arbeidsledige i gjennomsnitt vil være rundt 100 000 personer i 2021. Det utgjør 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Prognosen forutsetter samme tiltaksnivå som dagens. I 2022 vil den registrerte arbeidsledigheten ventelig falle ytterligere til 3,3 prosent med den ventede oppgangen i norsk økonomi. På den andre siden venter vi at AKU-arbeidsledig­heten vil fortsette å øke i andre halvår i år. Det må ses i sammenheng med den tekniske definisjonen av arbeidsledige, der flere av de permitterte i større grad vil ha vært permittert i mer enn tre måneder og dermed går fra å være sysselsatt til å bli definert som arbeidsledige fremover. I tillegg vil redusert sysselsetting i spesielt reiseliv og transport trekker opp arbeidsledigheten fremover. Redusert aktivitet i bygge- og anleggsbransjen vil trolig også gi noen flere arbeidsledige i inneværende år. I tillegg kommer førstegangssøkere, som avsluttet studier i løpet av våren, i større grad inn i statistikken i andre halvår i år. Avslutningsvis venter vi også at arbeidsstyrken skal være om lag uendret og gå litt ned til neste år.  Samlet vil derfor AKU-ledigheten øke noe i andre halvår og holde seg høy i første halvår av 2021 før smitteverntiltakene helt har opphørt og næringene som er mest berørt kan gjenoppta aktiviteten for fullt. Samlet vil AKU arbeidsledigheten gå noe opp fra gjennomsnittet i 2020 til 5,1 prosent av arbeidsstyrken.

AKU-arbeidsledigheten er anslått til 4,3 prosent i 2022, om lag et halvt prosentpoeng over et antatt likevektsnivå for ledigheten.

I tråd med den svake økonomiske oppgangen, fallende sysselsetting og underliggende befolkningsvekst på 0,4 prosent per år i årene fremover, vil sysselsettingsandelen falle frem til aktiviteten tar seg opp i andre halvår av 2021.

[1] Konjunkturtendensene 2/2020. Boks 2.3 Effekter på sysselsettingsandelen av endret befolkningssammensetning fram mot 2030. SSB.

[2] Konjunkturtendensene 2020/3. Boks 2.1 Arbeidsledige og permitterte i Arbeidskraftsundersøkelsen.

Sandvik, O. Hvorfor ulike arbeidsledighetstall? SSB Publisert 23. januar 2020.