I Nordland oppgir 7 av 10 medlemsbedrifter at de ikke får tak i de folkene de søker. Ikke minst ligger Helgeland i Norgestoppen på etterspørselen etter IKT-kompetanse, dimensjonering av utdanningstilbudet er derfor vesentlig i årene som kommer!
Du kan lese NHOs kompetansebarometer for 2022 her!
I Nordland oppgir 7 av 10 NHO-bedrifter (69 prosent) å ha et udekket kompetansebehov. Dette er tilnærmet på samme nivå som i 2021 (66 prosent), noe som var høyest i kompetansebarometerets historie (siden 2014).
På norgesbasis har det blitt tallfestet hvor mange nye personer med rett kompetanse bedriftene i utgangspunktet ønsket: 38 000 nye ansatte, hvor 18 620 av disse vil være i håndverksfag og 10 140 er ingeniører. Mangelen på ansatte med riktig kompetanse er høyere enn i 2021 (35 000).
7 av 10 nordlandsbedrifter (67 prosent) trenger flere folk med yrkesfag, mens halvparten trenger flere fagarbeidere på fagskolenivå i Nordland. Halvparten (48 prosent) av NHO-bedriftene i Nordland har forsøkt å rekruttere uten å få tak i ønsket kompetanse det siste året. Om lag halvparten av mangelen på ansatte med riktig kompetanse er innen håndverksfag; om lag en firedel innen ingeniør og tekniske fag.
Bedriftene i nord har størst udekket kompetansebehov, 75 prosent av bedriftene i NHO Arktis og 69 prosent av bedriftene i NHO Nordland. Behovet er størst på Helgeland (Mosjøen, Mo i Rana og Brønnøysund), men resten av Nordland ligger ikke langt unna!
8 av 10 bedrifter (82 prosent) ønsker å heve kompetansen til egne ansatte for å dekke kompetansebehovet. Nesten like mange (79 prosent) ønsker å dekke kompetansebehovet gjennom å nye ansettelser. Mens 4 av 10 Nordlandsbedrifter (38 prosent) har ansett noen med lavere formell kompetanse når de ikke fikk tak i kompetansen de søkte etter, og 1 av 4 bedrifter har klart å ansette noen med en annen fagkompetanse enn først planlagt som sier omstillingsviljen til bedrifter i nord.
I 2022 manglet bedriftene totalt 2 610 lærlinger, først og fremst fordi det ikke finnes nok søkere. 6 av 10 bedrifter i Nordland er lærebedrifter, og det er kun 9 prosent som har valgt å la være å ta inn lærling opp mot et landssnitt på 16 prosent.
7 av 10 bedrifter i Nordland (74 prosent) oppgir at de ikke får kvalifiserte søkere i egen region, og 4 av 10 (35 prosent) oppgir at kvalifiserte søkere ikke er villig til å flytte –en utfordring som er utberedt i de tre nordligste fylkene og Innlandet. Størst er bedriftenes udekkede behov for lærlinger innen utdanningsprogrammene teknikk og industrifag, elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk og restaurant og matfag.
Mosjøen (61 prosent), Brønnøysund (60 prosent) og Sandnessjøen (50 prosent) er områdene hvor bedriftene oppgir å ha et størst udekket behov av IKT-kompetanse, og er i Norgestoppen som sulter etter IKT. Salten uten Bodø (43 prosent) og Mo i Rana (40 prosent) kommer hakk i hel, og ligger på landsgjennomsnittet. Mens Bodø (34 prosent), Vesterålen (33 prosent), Ofoten (33 prosent) og Lofoten (20 prosent) ligger under snitte og det kan tolkes som at de i større grad har dekt sitt IKT-behov.
Dette gjelder ikke minst omstillingen til det grønne skiftet, der bedriftene forventer at de trenger mer av den samme kompetansen som allerede er en flaskehals i dag. Mangel på “grønn” kompetanse kan bli en hemsko for det grønne skiftet. 3 av 10 Nordlandsbedrifter (29 prosent) ser for seg en omstilling bort fra dagens oppgaver, og 6 av 10 bedrifter (63 prosent) ser for seg en endring av dagens oppgaver. Totalt sett er bedriftene i Nordland mer innstilt på at det grønne skifte vil gi endringer for deres egen virksomhet.
Du kan lese NHOs kompetansebarometer for 2022 her!
