Bedrifter kan nå stå i en situasjon der de har avtale om å levere varer eller tjenester til kunder med tilknytning til Russland, enten det er russiske selskaper eller selskaper som er eiet av russere – eller der kunden igjen har slike selskaper som kunder.
Kan vi la være å levere til kunder knyttet til Russland?
Noen varer og tjenester kan det være forbudt å eksportere til Russland. Da kan man selvsagt ikke levere. Noe annet er hvilken konsekvens det har overfor kunden. Det er avtalen med kunden som avgjør om dette er avtalebrudd eller ikke. Hvis det ikke er noen forbehold om eksportforbud, er det etter norsk rett sannsynlig at det utgjør et avtalebrudd.
Noe av det samme vil gjelde hvis det gjelder et forbud mot å eksportere til akkurat den kunden det gjelder.
Slike forbud mot å levere varer eller tjenester til en kunde kan være en omstendighet som gjør det urimelig at man må levere, se nærmere nedenfor.
Hvis det er sannsynlig at kunden av en eller annen grunn ikke kommer til å gjøre opp for seg, vil det ofte gi grunnlag for å la være å levere. Slikt forventet kontraktbrudd kan være regulert i kontrakten på en måte som gjør at man – i alle fall inntil videre – ikke har leveringsplikt.
Er krigen en force majeure-begivenhet?
Force majeure betyr at man er forhindret fra å levere, på grunn av omstendigheter man selv ikke har herredømme over og som var ukjente da avtalen ble inngått. Mange kontrakter har bestemmelser om force majeure, og da er det de bestemmelsene som regulerer forholdet.
Som regel vil de gå ut på at det er bestemte omstendigheter som utgjør force majeure, for eksempel krig og naturkatastrofer. Et vilkår vil være at det er krigen eller naturkatastrofen som er grunnen til at man ikke kan levere. Leveringsforpliktelsen blir da suspendert så lenge omstendighetene fortsatt finnes. I seg selv vil det at kunden er knyttet til Russland, ikke være en leveringsvanske.
Selv om man ikke har noen force majeure-klausul i kontrakten, kan det likevel hende at noe lignende gjelder etter alminnelige kontraktsmessige prinsipper. Dette kommer an på innholdet i kontrakten for øvrig.
Er invasjonen en bristende forutsetning som gjør det urimelig å måtte levere?
Norsk kontraktsrett har regler om at avtaler kan være ugyldige hvis det foreligger såkalt bristende forutsetninger eller at det er urimelig å gjennomføre en avtale.
I avtaler mellom næringsdrivende skal det svært mye til at en avtale blir ugyldig av disse grunnene. Som leverandør må man i alle fall kunne vise at man ikke ville inngått avtalen om man hadde visst det man vet nå. Men det vil ikke være tilstrekkelig til at avtalen er ugyldig.