Millioner av ukrainere er på flukt som følge av krigen som pågår i landet. Mange av dem har søkt asyl i Norge. I 2022 søkte over 36 000 ukrainske statsborgere asyl i Norge, og det planlegges for at det vil komme omtrent like mange i 2023. Dette er naturligvis usikre anslag, og det kan også bli langt høyere ankomsttall enn dette.
Regjeringen har blant annet besluttet å gi kollektiv beskyttelse til ukrainske borgere i Norge, slik også EU har gjort. Ordningen gjelder fra 11. mars 2022, og innebærer at ukrainere som kommer til Norge og søker beskyttelse (asyl) slipper en individuell vurdering, og i stedet kan gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering etter utlendingsloven § 34.
Ordningen med kollektiv beskyttelse innebærer at det gis oppholdstillatelse for ett år. Denne tillatelsen gir blant annet rett til arbeid og familiegjenforening. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold, men kan fornyes dersom situasjonen i Ukraina vedvarer, og det kan etter tre år gis en tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Motsatt vil ordningen kunne oppheves dersom det skjer en positiv endring i situasjonen i Ukraina.
Flyktningene fra Ukraina vil bli bosatt med offentlig hjelp etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og den aktuelle bosettingskommunen. Personer med oppholdstillatelse etter bestemmelsen om kollektiv beskyttelse har også rett til å delta i introduksjonsprogrammet for flyktninger (de mellom 18 og 55 år). Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig skal få fotfeste i arbeidslivet. Programmet inneholder blant annet opplæring i språk, samfunnskunnskap, livsmestring og arbeids- eller utdanningsrettede elementer.
Et høyt antall fordrevne fra Ukraina vil stille store krav til det norske samfunnet. Bedriftene har en viktig rolle på flere områder. Mange bedrifter er på ulike måter viktige bidragsytere i forbindelse med mottak av flyktninger, og enda flere bedrifter vil spille en viktig rolle i å inkludere mennesker i arbeidslivet.
NHO er opptatt av flyktninger som kommer til Norge blir tatt godt imot og får den hjelpen og omsorgen de har behov for. Innkvartering, helsehjelp og barnehage/skole er det sentrale i første omgang. Samtidig vet vi at arbeid er en viktig integreringsarena. Arbeid er viktig for å oppleve mestring og sosial tilhørighet, og for språkopplæring. På bakgrunn av det historiske omfanget av den pågående flyktningkrisen, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører for å sørge for et godt system for mottak og integrering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe med relevante aktører fra myndighetene (IMDI/NAV) og partene for å sikre en god koordinering av integreringsarbeidet fremover.
Mange har spørsmål til hvordan de som arbeidsgivere skal forholde seg til situasjonen og til Ukrainere som er i Norge. Se egen fane på denne siden om "Informasjon til arbeidsgivere som har jobb å tilby flyktninger".
Dersom du har spørsmål om en konkret sak som gjelder oppholdstillatelse, må du kontakte Utlendingsdirektoratet (UDI) som kan gi veiledning.
Angrepet mot Ukraina: Råd til bedrifter og oppfølging av ansatte