Statsbudsjettet 2024: Skatteøkninger bør ned

Publisert

Bedriftene trenger mer forutsigbarhet både når det gjelder kostnader og skatt. De store økningene fra i fjor bør fjernes, samtidig som vi må sikre at inflasjonen og renta går ned.

Regjeringens statsbudsjett legger opp til å bruke 37 mrd mer oljepenger over statsbudsjettet i 2024 versus 2023. I 2023 var oljepengebruken like høy som under det ekstraordinære pandemiåret.

- Vi må ha flere private arbeidsplasser i Norge. Regjeringen bør lytte til hva bedriftene har sagt det siste året om belastningen som det samlede skattetrykket utgjør, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften bør fjernes helt

Regjeringen foreslår at innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften fra årets budsjett settes noe opp neste år til 850 000 kroner, men den vil fortsatt ramme omtrent hver 5 arbeidstager i privat sektor. Eierbeskatningen blir i stor grad stående.

- Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften burde vært fjernet i sin helhet dette budsjettet. Eierbeskatningen er for høy i Norge og den ekstra arbeidsgiveravgiften er skadelig for omstillingen av næringslivet og bør raskt fjernes, sier Almlid.

Budsjett i omstillingstid

- Vi står foran enorme omstillingsbehov i Norge. Vi skal håndtere en usikker verden, få ned klimautslipp, skape nye arbeidsplasser, få til grønn utvikling, håndtere en aldrende befolkning og få ned prisene og rentene. Derfor er det bra at regjeringen trapper opp igjen beløpene til næringsrettet forskning, digitalisering og eksportsatsing, sier Almlid.

- Det er bra at høyprisbidraget for kraft er fjernet. Det betyr at næringen kan investere i vannkraft. Forslaget fra regjeringen legger ikke til rette for investeringene vi trenger i landvind. Vi ser behov for justeringer som likebehandling med andre energiformer, sier Almlid.

Regjeringen gjør mye som peker i riktig retning på energieffektivisering, selv om forventningene og ambisjonene våre er større enn det som ble presentert i regjeringens nye handlingsplan. Samtidig velger regjeringen igjen å kutte i CO2-kompensasjonsordningen, som i over ti år har bidratt til forutsigbare rammevilkår for fornybarbasert industri i Norge.

- Enda et kutt i CO2-kompensasjonen svekker forutsigbarheten i ordningen i en krevende tid, der vi ser at konkurrentland øker sin satsning på industriutvikling. Vi minner om at statens inntekter fra økte CO2-priser er minst tre ganger så høy som anslått CO2-kompensasjon til industrien frem til 2030, sier Almlid.

Offentlig pengebruk

Norges bank forventet at Regjeringen skulle øke pengebruken, Regjeringen har lagt seg på det nivået Norges bank forventet. Samtidig er offentlige utgifter for høy og som andel av langsiktig verdiskapning fortsatt langt over våre naboland.

- Det har vært et tema over flere år nå at pengebruken bør strammes inn og det støtter vi. Det er viktig for våre bedrifter at renten og prisveksten kommer under kontroll så raskt som mulig, sier Almlid.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kommer for å presentere de viktigste aspektene av statsbudsjettet for bedrifter på NHOs medlemsmøte mandag 9. oktober kl. 14.00.