Stortinget.
Budsjettforliket i Stortinget falt på plass uten ytterligere skatteøkninger, og fikk på plass ordninger som vil sette ny fart i grønn omstilling. I revidert nasjonalbudsjett må regjeringen finne rom for å fjerne den situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften.
– Det er bra at regjeringspartiene har stått hardt imot SVs skattekrav i forhandlingene, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid. Det er viktig for bedriftene at ikke skattebyrden økes ytterligere nå. Likevel er formuesskatten fortsatt for høy for norske eiere. Det hindrer utviklingen av bedrifter med norske eiere.
NHO har vært svært tydelige mot politikerne om at skattenivået for næringslivet ikke kan øke mer nå, og det er svært viktig at regjeringspartiene har stått imot SV-forslag om økninger i eierbeskatning og finansskatt. Gjennom en justering i verdsettelsen av næringseiendom utenfor storbyene er formuesskatten redusert noe i budsjettet for 2024. NHO forventer fortsatt nedtrapping av denne svært høye skatten i 2025-budsjettet.
– Vi er glade for at SV og regjeringspartiene forstår at næringslivet har en nøkkelrolle når det gjelder effektive klimakutt, sier Almlid. Vi har tro på at den nye ordningen i Eksfin vil kunne utløse nye grønne investeringer, og det tas viktige skritt både når det gjelder store punktutslipp, tungtransport og ENØK. Det er også bra at kuttet i CO2-kompensasjon skal reduseres i revidert. Nå er det viktig at regjeringen starter en reell dialog med næringslivet om en varig og forutsigbar kompensasjonsordning.
De viktigste grepene for grønn omstilling er:
De grønne virkemidlene i budsjettforliket bidrar til å forbedre regjeringens Grønt industriløft, og økt satsing på ENØK øker tilgangen på kraft. Regjeringen har også i årets budsjett fjernet høyprisavgiften på kraft, noe som er positivt for å få i gang investeringer i ny og oppgradert kraftproduksjon. Dette var også et sentralt NHO-krav.
– Alle de tre partiene som forhandler om budsjettet, har sagt at de er imot den økte arbeidsgiveravgiften, som rammer svært mange bedrifter, sier Almlid. Dette må regjeringen løse i budsjettrevisjonen til våren.
Den situasjonsbestemt forhøyede arbeidsgiveravgiften for høye inntekter griper inn i lønnsdannelsen og kan føre til lavere lønninger og høyere priser. Regjeringen har økt innslagspunktet for ordningen fra 750 000 kr til 850 000 kr. Med økte lønninger blir effekten av denne reduksjonen begrenset. Det er viktig at ordningen ikke får lov å feste seg.
NHO mener regjeringen bør ha ambisjon om gigabit-dekning for norske bedrifter og husholdninger. Nivået på bredbåndsstøtten er i utgangspunktet langt unna det som trengs for å nå dette målet, og det er uheldig at den kuttes med ytterligere 50 millioner.
Budsjettforliket øker ikke uttaket av oljepenger. Samtidig er offentlige utgifter i Norge høye, og både regjeringens budsjettforslag og budsjettforliket innfører nye varige velferdsordninger som det kan bli krevende å finansiere fremover.
Ordningene som er vedtatt er innrettet slik at det fører til ytterligere økte utgifter til passive trygdeytelser, samtidig som man kutter i aktive tiltak som skal bidra til å få flere over i jobb. I stedet svekkes arbeidslinja og det fremtidige handlingsrommet i budsjettpolitikken.
