Notat fra NHO til finanskomiteen vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2024

Innledning

NHO har fire overordnede synspunkter på budsjettopplegget i RNB. For det første er RNB ment som en gjennomføringsmelding, for å hensynta ny informasjon siden statsbudsjettet ble lagt frem.  Slik er det ikke i år. I RNB foreslås 14 mrd. kroner til forsvarsformål og knapt 4 mrd. kroner til politi og helse. Førstnevnte må til for å innfri NATOs toprosentmål. I en skjebnetid for Europa, støtter NHO dette. Men det er likevel ryddigst om alle satsinger kan avveies i en ordinær, helhetlig budsjettprosess, for å sikre riktige prioriteringer. Uten en helhetlig tilnærming øker dessuten faren for at budsjettpolitikken sklir gjennom året, og særlig på utgiftssiden.

Dernest er det akkurat dette som nå skjer. Nå anslås utgiftsveksten i år til 2,5 prosent, dobbelt så mye som i saldert budsjett. Samtidig anslås fastlandsveksten til 0,9 prosent. Dermed løftes offentlige utgifter til ny rekordnotering, tilsvarende 62,6 prosent av Fastlands- BNP, hele 6 prosentenheter over nivået i 2007. Et høyt utgiftsnivå har sitt motstykke i et høyt skattenivå, og tilhørende effektivitetstap. I tillegg viste den siste perspektivmeldingen at nivået trolig heller ikke er opprettholdbart, i møte med økte utgifter til pensjoner og helse og omsorg og etter hvert avtakende finansieringsbidrag fra oljefondet. Den anslåtte utgiftsøkningen på 6,5 mrd. kroner til folketrygden (i hovedsak sykepenger) illustrerer dessuten at andre utgiftsområder vil kreve mer i årene som kommer – om det ikke adresseres offensivt.

For det tredje forsterkes dette av at varige utgiftsøkninger til politi og helse finansieres av éngangsinntekter, som tilbakeføring av tapsavsetninger under pandemien (7 mrd. kroner) og mindreforbruk av strømstøtte (5 mrd. kroner). På neste års budsjett vil det dermed oppstå et tilsvarende finansieringsgap. Slik utsettes prioriteringsdiskusjonene.

Endelig innebærer budsjettopplegget at regjeringen bidrar til å øke aktiviteten i en økonomi som riktig nok ikke vokser så kraftig, men der kapasitetsutnyttingen fortsatt er høy, slik regjeringens eget fargekart (figur 2.1 i RNB) tydelig viser. Ledigheten er under normalen, lønns- og prisveksten over. I fjor høst viste regjeringens modellberegninger at statsbudsjettene for 2023 og 2024 ville dra opp aktiviteten i år med tre-fire tideler, nå er anslaget tre ganger høyere, blant annet fordi kommunene i fjor fikk høyere skatteinngang og lavere kostnadsvekst enn ventet. Denne markante økningen vil bidra til å holde folk og bedrifters lånekostnader høye lenger enn ellers.

Skatter og avgifter

Ekstra arbeidsgiveravgift

Det er positivt at regjeringen nå skriftlig varsler at den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over et visst nivå skal avvikles fra og med 1. januar 2025, jf Meld. St. 2 kapittel 4.2.

Den største skaden har imidlertid allerede skjedd. Regjeringen har vist at den er villig til å bruke midlertidige skatteøkninger til å saldere budsjettene. Helt uventede skatte- og avgiftsendringer uten faglige begrunnelser bør etter NHOs mening ikke skje. Det skaper en unødvendig usikkerhet om rammevilkårene for næringsvirksomhet i Norge. NHO anmoder Finanskomiteen om å tydeliggjøre i sin innstilling at slike økninger bør unngås for fremtiden.

Tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy

Forslaget om endring i reglene om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift vil ha som konsekvens at alle kjøretøy som omfattes av merverdiavgift blir dyrere å lease. De administrative kostnadene for næringslivet vil også bli høyere. Dette vil gjøre leasing som finansieringsform dyrere og dermed mindre attraktivt.

Det foreslås at det gjøres kutt i engangsavgiften som tilsvarer de økte merverdiavgiftsinntektene som forslaget medfører. Kuttene i engangsavgiften gjelder alle kjøretøy, og ikke bare de som rammes av regelendringen. Det medfører at leasing- og utleieselskapene står overfor økte merverdiavgiftskostnader, mens aktører som ikke får en tilsvarende økning i merverdiavgift får redusert engangsavgift.

Finansdepartementet har vurdert de økonomiske virkningene dette vil ha på reiselivet. De anslår økningen til 1000 kroner per måned for en fossil utleiebil, og mener på bakgrunn av dette at virkningene for reiselivet er små. NHO er uenige i dette og mener at forslaget forverrer rammebetingelsene for reiselivsnæringen. Iverksettelse bør utsettes for å utrede forslaget ytterligere, spesielt med hensyn til hvordan endringene vil slå ut for korttidsutleie av kjøretøy, og for Norge som reiselivsdestinasjon.

NOU 2022: 20 (Torvik-utvalget)

Det er gitt en omtale av Torvik-utvalget i Meld. St. 2 kapittel 4.3. NHO konstaterer at regjeringen vil vurdere (å forhøye) satsen for den såkalte treprosentregelen i fritaksmetoden, jf kap. 4.3.4. Utvalget foreslo også at regelen også skulle inkludere gevinster, ikke bare utbytter. NHO støtter ikke en slik utvidelse av bestemmelsen, og viser til departementets egen begrunnelse i sin tid: Treprosentregelen er en grov sjablong, og det ville komplisere den om det skulle måtte gjøres gevinst- og tapsberegninger på aksjer omfattet av fritaksmetoden. Jf også vårt høringssvar til Torvik-utvalget (fra "Næringslivets Hovedorganisasjon NHO").

De foreslåtte reglene mot privat konsum i selskap er også omtalt i kap. 4.3.4. NHO er enig i at slike regler bør være mest mulig målrettede og ikke gå lenger enn nødvendig. Det er derfor fornuftig at Finansdepartementet bruker noe mer tid og arbeider videre med justeringer av høringsforslaget. Det vises for øvrig til NHOs høringssvar fra 2022.

Skattevilkår for gründere

I representantforslag 135 er det foreslått å likestille all aktivert verdi av teknologi i unntaket for immaterielle eiendeler i formuesskatten, og å utvide grensene i opsjonsskatteregelverket. NHO mener Stortinget bør anmode regjeringen om å følge opp dette forslaget i statsbudsjettet for 2025.

Andre saker

Bekymret for situasjonen i byggenæringen

NHO er bekymret for situasjonen i byggenæringen, og om dette budsjettet vi styrke aktiviteten tilstrekkelig til å beholde kompetansen.

Vi stiller spørsmål ved regjeringens analyse av situasjonen i byggenæringen. Det er riktig at antallet konkurser er 10 prosent lavere i bransjen enn i slutten av 2019, men fordi det er større bedrifter som er gått konkurs er vesentlig flere arbeidstakere berørt i dag. SSB viste 14.5. 2024 at etableringen av nye foretak i bygg og anlegg, og omsetning av eiendom, er like lav i dag som under finanskrisa i 2009. Regjeringen viser også til at sysselsettingen i dag ikke er lavere enn under pandemien, eller samme periode i fjor. Her ser man bort fra innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, som etter innføringen av det nye innleieregelverket er redusert med 7 300 fra samme periode i og 8 000 fra samme kvartal under pandemien. Det fremgår ikke av statistikken hvor mye av denne reduksjonen som kan tilskrives byggenæringen, men det er trolig en betydelig andel.

For å styrke byggenæringen kan man:

1) Gi Husbanken økte rammer. Rammene for 2024 vil være oppbrukt innen mai. Husbanken, og særlig boligkvalitetsordningen, er et treffsikkert virkemiddel for å øke boligforsyningen.

2) Styrke satsingen på energieffektivisering, som bidrar til å styrke tilgangen på kraft. Innretningen på støtteordningen til yrkesbygg og borettslag kan brukes på husholdningene, med støtte for kWh spart.

3) Gjeninnføre tilskudd til kommunale utleieboliger for flyktninger. Behovet er stort i dag når 75 000 ukrainske flyktninger har kommet (april 2024). Med krav om at boligene bygges med livsløpsstandard, vil boenhetene kunne brukes som eldreboliger senere.

Ventelisteløftet

Vi har merket oss at regjeringen i tilknytning til økte bevilgninger til sykehusene i RNB har inngått en samarbeidsavtale om «Ventetidsløftet» der det skal samarbeides om tiltak for å få ned ventelistene, herunder bruk av private aktører for å redusere ventetidene. At regjeringen ser at private aktører er en del av løsningen, er positivt, og vi imøteser en konkretisering av dette samarbeidet. Vi anbefaler at de 400 mill.kroner som avsettes til ettårige tiltak for å redusere  ventetider benyttes til pasientbehandling, gjennom avtaler med private aktører. NHOs medlemmer har både ledig kapasitet, og kompetanse til å bidra.

Elektrifisering av sokkelen (Energipartnerskap)

NHO er positive til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil etablere et energipartnerskap med olje- og gassnæringen. Vi er opptatt av næringslivet har rammevilkår som sikrer forutsigbar klimaomstilling. Som en del av aktivitetspakken for oljenæringen ble et bredt flertall på Stortinget enige om at utslippene for denne sektoren skulle halveres innen 2030. Gjennom Konkraft-samarbeidet har man arbeidet systematisk med å følge dette opp. Vi har hele tiden vært tydelige på at målene skal nås, men at det trengs nye virkemidler for å komme helt i mål.

Tilgang på fornybar kraft er en akilleshæl for alle næringer. Selv om Kraftløftet viser at kun 8 prosent av søknadene om mer kraft kommer fra olje og gass, har kraftdebatten blitt mer krevende etter hvert som kraftbalansen blir strammere og vindkraft møter så mye motstand. Det er derfor behov for å få fart på havvindsatsingen.

CO2-avgiften er et godt insentiv til å redusere klimagasser, men ikke tilstrekkelig for å sikre måloppnåelse. Vi mener tiden er moden for å bruke hele eller deler av CO2-avgiften fra petroleumsnæringen til å skalere klimagassreduserende teknologi og støtte opp under havvindsatsingen. Vi diskuterer gjerne nærmere utforming av en slik løsning, men det er avgjørende at det besluttes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett slik at konkrete detaljer kan besluttes i behandlingen av statsbudsjettet for 2025 og tre i kraft 1.1.2025.

Elektrifiseringen involverer fornybarnæringen i stort – og har konsekvenser for kraftsystemet. Det er derfor viktig at mekanismene sikrer likeverdig konkurranse om havvindutbyggingene.

Folketrygden

Mens forsvaret styrkes med 14 mrd. kroner, går 6,5 mrd. kroner i økte utgifter til folketrygden mer under radaren. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Det er bekymringsfullt og påfører både ansatte, bedrifter, og samfunnet et stort tap. Som regjeringen selv påpeker kan det redusere den tilgjengelige arbeidskraften på sikt, og dermed bidra til økt knapphet på arbeidskraft. Flertallet i sysselsettingsutvalget tok til orde for å utrede en ny modell for sykelønn, et forslag NHO mener vi bør ta fram igjen. I revidert nasjonalbudsjett anslås folketrygdens utgifter å øke til knapt 670 mrd. kroner i år. Men dette er bare starten, ifølge NAV vil folketrygdens andel av Fastlands-BNP fortsette å øke fremover, fra 16,3 prosent i 2024 til 17,4 prosent i 2032. Det må derfor både arbeides med å bedre ressursbruken i offentlig tjenesteproduksjon, og med å se på tiltak som kan få flere i arbeid. NHO bidrar gjerne i dette arbeidet.

8 TWh solkraft i 2030

Stortinget har vedtatt et 2030-mål om 8 TWh solkraft. Regjeringens tiltaksplan i Prop. 104 S (2023 –2024), viser at vi kun kan forvente om lag 4 TWh. Manglende lønnsomhet er en sentral barriere. Det er stort behov for kraft, og tiden er knapp. Stortinget bør derfor be regjeringen legge fram en konkret handlingsplan for 8 TWh solkraft i statsbudsjettet for 2025, med tiltak som fjerner barrierer og tilrettelegger for lokal energiproduksjon, øker lønnsomheten for private investeringer i lokal energiproduksjon og utløser potensialet for lokal energiproduksjon på offentlige bygg og offentlig eide nedbygde arealer.

Bistand og næringsutvikling

NHO mener økt støtte til Ukraina og Gaza er riktig og viktig, og NHO har forståelse for at kutt i flere av UDs budsjettposter kreves for inndekning. Vi mener likevel at kuttet på næringsutvikling (kap. 162, post 70) er uforholdsmessig stort.

Allerede i statsbudsjettet 2024 ble denne potten redusert med 90 mill. kroner fra 325 mill. kroner. I revidert budsjett foreslås et ytterligere kutt på 45 mill. kroner, som til sammen tilsvarer en 42 prosent reduksjon av posten. Næringsutvikling og handel er en forutsetning for å nå mange utviklingspolitiske mål. NHO ser på gjentakende reduksjoner av posten med bekymring, og mener det vil få konsekvenser for gode investeringer og partnerskap i utviklingsland.

Eksport

Vi er bekymret for den vedvarende lave finansieringen fra ED (kap. 1850, post 75) til Norwegian Energy Partners. Dette utfordrer evnen til å opprettholde aktivitetsnivået hos en av de mest kostnadseffektive aktørene i det norske virkemiddelapparat, med svært god brukerevaluering. Det er viktig at NORWEP fremover sikres nødvendig finansiering.

WorldSkills

Vi er glade for at WorldSkills Norway fikk økt statlig finansiering i revidert statsbudsjett 2024. Dette vil sikre at Skole-NM 2025 kan arrangeres.

CO2-kompensasjon

I tråd med avtalen mellom industrien og regjeringen utløses nå 500 mill kroner i CO2-kompensasjon for å fullfinansiere ordningen. Denne avtalen vil gi forutsigbare rammevilkår for industrien, og vil utløse konkrete utslippskutt.

Grønn industrifinansiering

Det er positivt at regjeringen i RNB har fått etablert den nye ordningen for grønn industrifinansiering som nå blir lagt til Innovasjon Norge. NHO ser frem til at ordningen blir satt ut i live og kan bidra til å utløse grønne industriprosjekter i Norge