Ny Menon-rapport: Kraftig økning i norsk eierbeskatning

Les rapporten i sin helhet ved å klikke her

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer dagens kunnskap om eierbeskatningen i Norge. Med eierbeskatning menes her selskapsskatten, utbytteskatten, samt skatt på formue knyttet til eierskap i virksomheter. De siste tiårene er det foretatt omfattende endringer i skattesystemet som påvirker hvor høy skatten på eierskap faktisk blir. Ikke minst har vi sett store endringer siden 2021. Rapporten har tre mål: Det første målet er å gjøre denne kunnskapen så enkelt tilgjengelig som mulig. Det andre målet er å fremheve de viktigste tallene som beskriver nivå og utvikling på eierbeskatning i Norge over tid. Det tredje målet er å drøfte effektene på investeringer og verdiskaping i næringslivet som følge av høyere eierbeskatning.

Norge: Høyest eierskatt av alle OECD-land

Når OECD (38 utviklede land) sammenligninger nivået på selskaps- og utbytteskatter som andel av overskudd i selskapssektoren i ulike land, ligger Norge nær toppen, bare bak Danmark, UK og Irland i 2022. Men disse landene har ikke formuesskatt som Norge. Våre empiriske kartlegginger viser at skatten på næringsformue i Norge utgjør om lag 3,5 prosent av norske private eieres andel av næringslivets overskudd. Tar man hensyn til dette ligger Norge sammen med Irland helt i toppen av alle OECD-land når det kommer til eierskatter.

Kraftig økning i eierskattene siden 2021

Satsene for eierskatter i Norge har økt kraftig de senere årene. Summen av selskaps- og utbytteskatt lå i perioden 2014 til 2021 relativt stabilt på 46,7 prosent. De siste to årene har denne skattesummen økt med nesten 5 prosentpoeng til 51,5 prosent. Disse to skattene har med andre ord økt med ca. 10 prosent siden 2021. I tillegg har formueskatten økt kraftig de siste to årene. For formuer over 20 millioner er formuesskatten økt med 88 prosent (nesten en dobling). Veksten for formuer under 20 millioner er på 71 prosent. Dersom man i tillegg tar høyde for at eiere må finansiere formueskatten med utbytte og gevinster, blir skatteøkningen for formuer over 20 millioner på hele 107 prosent, fordi man også må ta høyde for økningen i utbytteskatten.

Formuesskatten utgjør nærmere 15 prosent av samlet skatt på eierskap

Det er ikke helt enkelt å direkte sammenligne økningen i formuesskatt opp mot økningen i selskaps- og  utbytteskatt. Beregningene presentert i denne rapporten viser at skatten på eiernes næringsformue sto for  knappe 15 prosent av det samlede skatteprovenyet gjennom eierskatter for norske private eiere i 2022, som  summerte seg til ganske nøyaktig 100 milliarder kroner. I 2023 vil denne andelen være enda høyere som følge av videre kutt i aksjerabatten for formueskatten. En nær dobling i effektiv sats på formuesskatt slår med andre ord kraftig inn på den samlede beskatningen av eierskap i næringslivet. 

Eiere av kapitalintensive bedrifter med negativ lønnsomhet tar ut utbytte

Variasjoner i eierbeskatningen drives i stor grad av variasjoner i lønnsomhet, utbytteatferd og kapitalintensitet. Ikke overraskende tas det ut mest utbytte i bedrifter med høy lønnsomhet. Vi observerer imidlertid at utbytteatferden varierer med kapitalintensitet. Mer konkret viser vi at eiere av kapitalintensive bedrifter tar ut mindre utbytte enn lite kapitalintensive bedrifter når lønnsomheten er høy, men mer utbytte når lønnsomheten er negativ. Det relativt sett lave utbyttet ved høy lønnsomhet skyldes trolig at det er behov for å reinvestere overskuddet i virksomhetens realkapital, mens de tar ut et relativt stort utbytte ved negativ lønnsomhet for å betale formueskatt. Det er særlig én eiergruppe som skiller seg ut med hensyn til eierskatt. Bedrifter med negativ lønnsomhet og høy kapitalintensitet tar ut relativt store utbytter selv om virksomheten taper penger. 

Hva er egentlig eiers inntekt? Eierskatten er enda høyere når man benytter rett inntektsbegrep

Så langt har vi omtalt skatt som andel av eiers selskapsoverskudd i et gitt år, men dette overskuddet gir ikke et fullverdig bilde av hva eierinntekten handler om. Samfunnsøkonomer legger til grunn at inntekt etter skatt (både arbeids- og eierinntekt) definerer grunnlaget for konsummulighet i dag og i fremtiden. Ettersom en eier kan velge å holde tilbake overskudd i selskapet for å investere og skape konsummulighet senere, må vi ta hensyn til eiers valg over tid når den samlede eierinntekten og eierskatten skal beregnes. Da spiller eksempelvis kapitalslitet i eierens bedrift en viktig rolle fordi deler av overskuddet må benyttes til å dekke inn for slitet. Dette inntektsmålet er lavere enn summen av alle overskudd fra selskapet over hele eierperioden. Dermed blir den faktiske eierskatten vesentlig høyere. Vi hevder – under rimelige forutsetninger – at det riktige målet på eierinntekt før skatt kan defineres som summen av utbetalte utbytter og innbetalt selskapsskatt over alle årene som dekkes av eierskapet. Satsen for eierskatt er da gitt ved samlede innbetalte skatter (utbytte, formue og selskap) som andel av eierinntekt før skatt. Dette målet på eierskatt lar seg da sammenligne med skatt på arbeidsinntekt.

Samlet eierskatt for tech-gründere opp mot 70 prosent av eierinntekt

Rapporten presenterer enkle modellberegninger av samlet skattesats på eierinntekt gjennom en hel eierperiode. Disse presenteres i form av seks eksempeleiere som eier bedrifter med kjennetegn som lett kan assosieres til ulike typer virksomhet: Fabrikk, maskinentreprenør, eiendomsselskap, kunnskapsbedrift og to kapitalkrevende tech-oppstartsbedrifter, en med suksess og en med lav vekst og avkastning. Jo større kapitalslitet er i forhold til kapitalavkastningen, desto høyere blir den effektive eierskatten. Samtidig spiller også skattemessig formuesvurdering og utbytteprofil inn på skattesatsen. I våre beregninger varierer samlet skatt på eierinntekt fra 51 prosent for eieren av kunnskapsbedriften (som har marginalt med eierkapital) og 69 prosent for tech-gründeren med svak utvikling. Det er særlig interessant å merke seg at kapitalintensive oppstartsbedrifter møter svært høye skattesatser på eierskap, selv når de har en svak utvikling. Dette kommer av at formuesskatten fort  kan utgjøre en stor del av den relativt lave eierinntekten (i dette tilfellet 17 prosent). Våre beregninger viser at formuesskatten under normale driftsforhold i kapitalkrevende virksomheter fort utgjør over 5 prosent av eierinntekten.

Alle eierskatter påvirker insentivene til å investere i norsk næringsliv, men noen har større effekt enn andre

Samfunnsøkonomer er opptatt av at skatter ikke skal påvirke aktørenes handling i særlig grad, for da benyttes ressursene i samfunnet mindre effektivt. Med lite påvirkning på atferd sier man at skattene er nøytrale. I rapporten går vi gjennom eksisterende empiriske vurderinger av hvorvidt eierskattene påvirker valg mellom konsum og sparing/investering. Vi ser på litteraturen om valg mellom investeringer i Norge eller utlandet, og mellom investering i aksjer/virksomheter eller i rentebærende papirer. Effekten av økte eierskatter på investeringer i norske virksomheter avhenger av en rekke forhold ved både eier og bedrift, men gjennomgående viser både teori og empiri at økte skatter på eierinntekt vrir investeringene bort fra næringsvirksomhet i Norge over til andre plasseringer. Vi viser til tidligere empiriske vurderinger som nokså samstemt fremhever at en krone økning i selskapsskatt gir lavere samlet effekt på investeringer enn tilsvarende økning i utbytteskatt og formuesskatt.

Økte eierskatter påvirker eiernes valg av bosted og investeringsland

De siste årene har antallet formuende nordmenn som flytter ut av landet økt. Ifølge Dagens Næringsliv hadde 65 nordmenn som flyttet til Sveits i 2022 og 2023 en samlet formue på 48 milliarder kroner, noe som utgjør mer enn 2 prosent av den samlede formuesverdien på norske aksjer. Forskningen viser at flytteresponsen ved økt formuesskatt er høyere innad i land (for eksempel i Spania og Sveits) enn mellom land. Uttalte intensjoner om utflytting er uforpliktende og bør ikke tillegges for mye vekt, men de sammenfaller med en kraftig økning i utflyttingen i 2022 og 2023, med andre ord samme år som økningen i eierbeskatningen ble implementert. Det er kombinasjonen av formues- og utbytteskatt som oppleves som mest tyngende. Utflyttingen fører da til redusert skatteproveny fra formuesskatt.

På lengre sikt fremstår det som sannsynlig at de utflyttedes investeringer i Norge vil reduseres. En kjent forklaring er «home bias effekten», det vil si hjemmefavorisering ved investeringer. I en verden med perfekte kapitalmarkeder skulle man forvente at investorer sprer sine investeringer over hele verden, men det er åpenbart at dette ikke er tilfellet. Den viktigste årsaken til at investeringskapital har begrenset geografisk mobilitet er at informasjon om investeringsobjektene (bedriftene) ikke er kostnadsfritt tilgjengelig. Den høye andelen private norske eiere og den lave andelen utenlandske eiere i små bedrifter, sammenlignet med store er ett av mange eksempler. Menons kartlegging av eierskapet i norsk næringsliv i 2022 har også vist at en stor andel privat eierskap i Norge er lokalt, i den forstand at de investerer i bedrifter som ligger i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Det innebærer at eierne investerer i lokalt samfunns- og næringsliv, også utenfor næringene de har slått seg opp i. At flere norske eiere flytter til utlandet, skaper over tid avstand til bedriftene de har bygd opp. Med utgangspunkt i home bias-effekten er det da sannsynlig at eierne på lang sikt vil vri investeringsfokuset bort fra lokalsamfunnene og Norge, og ha et mer internasjonalt eller lokalt investeringsfokus der de har slått seg ned (eksempelvis Sveits). Det bidrar isolert sett til lavere investeringer i norsk næringsliv.