- Det at flere står lenger i jobb, er svært gledelig. Men evalueringen viser også at AFP-ordningen har klare svakheter, og at den ikke er bærekraftig på sikt, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Evalueringen av AFP i privat sektor viser at flere står lenger i jobb. Men den avdekker også klare svakheter ved dagens ordning.
NHO og LO har evaluert den nye AFP-ordningen (avtalefestet pensjon), og rapporten ble offentliggjort 7. desember.
Rapporten viser at de fire hovedmålene, som ble satt under omleggingen i 2008, er nådd:
• Ny AFP skulle støtte opp under pensjonsreformen ved at det skulle lønne seg å stå lenger i jobb. Omleggingen har ført til at de som er innenfor AFP-området i privat sektor jobber to år lenger.
• Pensjonsnivået ved 62 år skulle opprettholdes for det første årskullet med ny AFP.
• Det skulle fortsatt være mulig å gå av ved 62 år.
• Ny AFP skulle være kostnadsnøytral.
Her finner du evalueringen av AFP-ordningen fra desember 2017, både kort og full versjon.
- Det at flere står lenger i jobb, er svært gledelig. Men evalueringen viser også at ordningen har klare svakheter, og at den ikke er bærekraftig på sikt, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
• Kriteriene for å få AFP er absolutte, det er en "alt eller ingen ting-ordning". Fyller du ikke alle krav, mister du alt. Dette er fordi dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning - ikke en opptjeningsordning.
• AFP kan være et hinder for mobilitet: For det første er det ulik AFP-ordning i det private og det offentlige. For det andre er det ikke alle private bedrifter som har AFP. Det å bytte jobb mot slutten av karrieren, hvis du kan miste rundt en million kroner i pensjon, vil naturlig nok ikke stimulere til mobilitet.
• AFP-ordningen slår også ulikt ut fra bransje til bransje. I industrien jobber mange ansatte frem til AFP-alder. I servicesektoren er det motsatt – de har mange ansatte, men svært få som blir lenge nok i bedriften til å kvalifisere for AFP. Det betyr at bedriften betaler mye penger til en ordning bedriftens ansatte ikke har noen glede av.
- Vi vet at øverst på listen over grunner til å ikke melde seg inn i NHO, er frykten for AFP. Da er det gode grunner til å gjøre noe med ordningen, sier NHO-sjefen.
Høyere kostnader
AFP-ordningen finansieres av bedriftene med to tredeler, og staten med en tredel. I motsetning til innskuddspensjon, som er en opptjeningsordning, er AFP en delvis pay as you go-ordning. Den var i fjor underfinansiert med ca. 13 milliarder kroner.
Hvis vi fortsetter med ordningen uten å gjøre endringer, kan dette tallet stige til mellom 40 og 60 milliarder i 2040, avhengig av fremtidig avkastning. Dagens modell er derfor ikke bærekraftig på sikt.
- I likhet med LO ser vi behovet for at det iverksettes ytterligere analyser for å finne løsninger som ivaretar både arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. Det at vi er såpass enige om utfordringene, er et godt grunnlag for at vi kan enes om gode løsninger, sier Skogen Lund.
Her finner du evalueringen av AFP-ordningen fra desember 2017, både kort og full versjon.
