Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Foto: NHO
De siste årenes dobling av norsk eierbeskatning og uforutsigbare skatteendringer har gjort det mer utfordrende for norsk næringsliv. - Årets statsbudsjett bidrar dessverre ikke til at det blir enklere å drive virksomhet i Norge, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en oljepengebruk på 460 mrd. i år, som er 28 mrd. 2025-kroner mer enn i fjor. Budsjettimpulsen anslås til 0,5 prosent, som betyr at budsjettet har en noe ekspansiv innretning. Det vil bidra til å øke presset i økonomien og kan gjøre at renten går saktere ned enn Norges Bank varslet i september.
- Det har vært klare signaler fra små og store bedrifter i bygd og by om at skattenivået er blitt for høyt, men regjeringen har ikke tatt hensyn til dette, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
Eierbeskatningen må ned
Regjeringen har sagt at de skal fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 kroner fra nyttår. Dette skjer etter et massivt press fra et næringsliv som fikk denne ekstraregningen i fanget over natten.
- Det er bra at regjeringen nå legger opp til å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften som kom som et sjokk på mange bedrifter. Til tross for økende politisk press om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, har regjeringen frosset formues- og annen eierbeskatning på et skyhøyt nivå, sier Almlid.
- Istedenfor å sette ned den altfor høye eierbeskatningen, velger regjeringen heller å skjerpe exit-skatten. Selv med omfattende kritiske kommentarer i høringsrunden har regjeringen opprettholdt forslaget til exit-skatt med noen mindre justeringer. Vi er bekymret for at begrensninger i mobilitet på denne måten kan skape problemer for tilgang på kompetanse og kapital og dermed Norges omstillingsevne.
Budsjett i en omstillingstid
Norge står overfor store utfordringer og har et stort behov for omstilling. Vi skal redusere klimautslippene og øke digitaliseringen. Samtidig blir befolkningen eldre og verden synes mer urolig enn på lenge.
- Bedriftene er en del av løsningen på disse utfordringene. Budsjettet må derfor legge til rette for at bedriftene kan være nettopp det. Tiltak for å sikre næringslivet tilgang på arbeidskraft og kompetanse er derfor viktig, og vil også støtte opp under vekstevnen i norsk økonomi.
Høy offentlig pengebruk
Den offentlige pengebruken i Norge er allerede svært høy, og i budsjettforslaget for 2025 øker pengebruken videre. Oljepengebruken i år anslås til drøyt 430 mrd. 2025-kroner, og regjeringens budsjettforslag legger opp til å bruke ytterligere 30 mrd. i 2025 og kan gjøre at renten går saktere ned enn Norges Bank varslet i september.
- Lavere rente er viktig for norske husholdninger og for å øke aktiviteten i privat næringsliv. Særlig er et lavere rentenivå viktig for byggenæringen.
Offentlige utgifter utgjør 61,9 i prosent av fastlandsøkonomien i 2025. Det er høyt både i et internasjonalt perspektiv og sett i forhold til utgiftsnivået i forkant av pandemien. I euroområdet utgjorde offentlig utgifter om lag 50 prosent av verdiskapingen. Dersom offentlige utgifter skulle utgjøre samme andel som i 2019, 59,9 prosent, ville regjeringen ha brukt knapt 86 mrd. kroner mindre enn det regjeringen har fremmet i neste års budsjett.
OECDs vurdering
OECD har i sin siste vurdering av norsk økonomi pekt både på de allerede svært høye offentlige utgiftene, og at synkende oljeinntekter og en aldrende befolkning vil legge ytterligere press på budsjettene fremover. Ifølge IA-faggrupperapporten er tapte årsverk knyttet til helserelaterte ytelser i aldersgruppen 18-66 år på nesten 600 000 i 2023.
- I stedet for kortsiktige velferdstiltak bør den offentlige pengebruken i større grad rettes mot vekstfremmende tiltak som kan stimulere til økte investeringer og å få flere i jobb.
Saken kan bli oppdatert
