Verden og oss - Næringslivets perspektivmelding.
Unge har lavere tiltro til demokratiet enn eldre generasjoner. Tendensen er klar og tydelig uansett hvordan man leser statistikken. Nå bør vi diskutere hva som kan gjøres.
Noen medier, blant annet Faktisk.no, har vært kritiske til statistikkbruken i Næringslivets perspektivmelding, presentert av NHO under Arendalsuka. Vi er veldig glad for at Næringslivets perspektivmelding blir lest og diskutert, det er hensikten. Vi mener naturlig nok at oppslutningen om demokratiet er viktig, og at forskjeller i denne oppslutningen er alarmerende, derfor ønsker vi denne debatten velkommen.
Faktasjekken til Faktisk.no er basert på tittelen på VGs artikkel om Næringslivets perspektivmelding, utarbeidet av NHO. Men verken VG-artikkelen eller NHO-rapporten hviler på én enkeltgrafikk eller enkeltpåstand, men derimot en rekke bekymringsfulle trekk rundt oss: Proteksjonisme, handelskrig, lavere tillit til myndigheter og media og antidemokratiske tendenser. Vi er opptatt av summen av disse, hva de betyr for bedriftene og samfunnet og ønsker en debatt om hvordan utviklingen kan snus.
Vi er derfor uenig i konklusjonen til Faktisk.no. Uansett hvordan man leser tallene fra World Value Survey, er konklusjonen at en lavere andel unge enn eldre mener demokrati er viktig – eller essensielt. Det er bekymringen vi har løftet, både i Næringslivets perspektivmelding og i intervjuet med VG.
Til påstanden faktisk.no konkluderer med at er helt feil: Tallene VG gjengir er opprinnelig publisert av to amerikanske forskere, Roberto Stefan Foa og Yascha Mounk, i to artikler i anerkjente Journal of Democracy. Basert på data i World Value Survey finner Foa og Mounk at en lavere andel unge enn eldre mener det er viktig å bo i et demokrati. Samme hovedfunn presenteres også i Mounks siste bok fra 2018, «The People vs Democracy».
NHO er kjent med at disse funnene har vært kritisert, men Foa og Mounk har svart på dette. NHO kan ikke se at det har fremkommet akademisk kritikk som har konkludert med at tallene NHO har benyttet er faktisk feil, snarere tvert imot. I kritikken Faktisk.no viser til, gjengir Pippa Norris, professor i statsvitenskap ved Harvard, poenget om lavere oppslutning om demokratiet blant unge: "…two thirds of the countries under comparison showing significant cohort-related trends, although several important exceptions remain in Western Europe, such as Germany, Italy and Spain." Hennes beregninger viser at i 18 land, blant andre Australia, Canada, Finland, Frankrike, Polen, Sverige, Storbritannia og USA er det "a significant decline by birth cohort" i spørsmålet om viktigheten av demokrati.
Det er også andre undersøkelser som handler om unges holdninger til demokrati. En undersøkelse gjennomført av YouGov i syv europeiske land i 2017 – Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Polen, Spania og Storbritannia – er 6000 personer mellom 16-26 år spurt om sine holdninger til demokrati.
Undersøkelsen viser at totalt 52 prosent svarte at demokrati var best; 26 prosent svarte at demokrati var like godt/dårlig som andre styresett; 9 prosent at andre styresett er bedre enn demokrati og 13 prosent svarte vet ikke/ingen respons. Les mer her og her.
En svensk undersøkelse av aldersgruppen 15-26 år, referert av Hilde Nagell i Agenda i Dagbladet 22. august 2018, viser at
Men tilbake til Foa og Mounk: Forskernes og vår vektlegging av prosentandelen som har svart 10 på en skala fra 1 til 10 kritiseres. Vi mener likevel at dette er relevant, spesielt forskjellene mellom aldersgruppene. Eldre aldersgrupper mener altså i større grad enn yngre at det å bo i et demokrati er så viktig at de svarer det øverste trinnet på skalaen. Det er interessant i seg selv, i våre øyne.
Men uansett hvordan du vrir og vender på tallmaterialet og eventuelt slår sammen flere av de høyeste skårene på skalaen, er tendensen klar og tydelig: De yngre aldersgruppene mener det er mindre viktig å bo i et demokrati, enn det de eldre mener. Vi skulle ønske vi kunne snakket om og debattert akkurat det enda mer. Vi mener dette er mye viktigere enn å snakke om skalabruk og hvor høy/lav prosentandel som egentlig skal til for at man kan bruke ordet viktig – eller essensiell.
Hvorfor er NHO i det hele tatt opptatt av disse spørsmålene? I korte trekk fordi vi mener vårt tillits- og samarbeidsbaserte samfunn er en konkurransefordel. Høy grad av tillit mellom folk og til demokratiske institusjoner er "olje i maskineriet". Det letter omstillinger og forhandlinger på den enkelte bedrift, og i samfunnet som helhet. Det sikrer oppslutning om nødvendige reformer, fordi folk kan være trygge på at kostnader og gevinster fordeles noen lunde jevnt, og det bidrar til å sikre forutsigbare rammevilkår for bedriftene. Det siste understøtter investeringer og jobbskaping.
