Bortimot halvparten (47%) av bedriftene oppgir at de har opplevd etterspørselssvikt eller kanselleringer pga korona de siste fire ukene, mot 42 prosent i desember. Forverringen er særlig markant for reiselivsbedriftene, hvor andelen som har lavere omsetning enn normalt har økt fra 54 prosent i desember til 88 prosent i januar.
Andelen bedrifter som oppgir at omsetningen er mer enn halvert er tredoblet, fra 5 prosent i desember til 15 prosent i januar. To av tre (64%) reiselivsbedrifter oppgir mer enn halvert omsetning. Det er særlig her den nasjonale skjenkestoppen treffer. Hele 40 prosent av reiselivsbedriftene oppgir omsetning under 25 prosent av normalen.
- Tallene er som ventet noe dårligere enn i desember. Sist vi spurte, 8-13. desember, hadde ikke den siste innstramningen i smitteverntiltakene begynt å virke ennå. Tilsvarende har andelen bedrifter som oppgir omsetningssvikt relativt til en antatt normal økt fra 33 prosent i desember til 43 prosent i januar, sier sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum.
Til tross for disse tallene er det ingen endring i den generelle markedssituasjonen. 33 prosent oppgir den som god, 47 prosent som tilfredsstillende og 24 prosent som dårlig. Det kan avspeile at bedriftene allerede da innså hva som var i vente.
Andelen som oppgir betalingsvansker har fortsatt å øke, fra 15 prosent i desember til 17 prosent i januar. Det er det høyeste siden april i fjor, som var før den nasjonale gjenåpningen begynte.
- Konkursfrykten, som økte markant fra september til desember, er imidlertid ikke endret siste måned. Hver åttende bedrift svarer at det er en reell fare for at de kan gå konkurs. Hver femte av de små under 10 ansatte, frykter konkurs. I reiselivet frykter 37 prosent konkurs, sier Dørum.
Lønnsstøtten har ikke fullstendig stanset permitteringene
Permitteringsvarslene økte kraftig i etterkant av innstramningen i smitteverntiltakene. I uke 49 og 50 mottok NAV nesten 21 000 permitteringsvarsler, 17 ganger gjennomsnittet i de ti ukene forut. Etter dette har varslene avtatt, til vel 1100 varsler pr uke i de to siste ukene.
Nedgangen avspeiler trolig særlig to forhold. Dels at bedriftene reagerte raskt etter at smitteverntiltakene ble strammet inn, slik at det som skulle tas av permitteringer, ble tatt tidlig. Og dels at regjering og Storting rett før jul fikk på plass en lønnsstøtteordning som gjorde det økonomisk sett gunstigere å holde folk på jobb.
- Lønnsstøtten har imidlertid ikke fullstendig stanset permitteringene. I januar oppgir 12 prosent av bedriftene at de har permittert én eller flere de siste ukene, nesten det dobbelte av de 7 prosentene som oppga at de hadde permittert i desember. Motsatt har andelen som svarer at de vurderer det som aktuelt å permittere avtatt, fra 34 prosent i desember, til 25 prosent i januar. Dette er imidlertid fortsatt høyt, sier Dørum.
I reiselivsbedriftene har andelen som har permittert økt fra 16 prosent til 38 prosent, mens andelen som vurderer å gjøre det har avtatt, fra 79 prosent til 59 prosent. Dette avspeiler at smittevernrestriksjonene ventes å holde aktivitet tilbake også i januar, kanskje også lenger.
- Vi har spurt de bedriftene som oppgir mer enn 25 prosent omsetningssvikt siste fire uker, og som derfor vil kunne kvalifisere for lønnsstøtte, om de ser for seg at de vil bruke ordningen i desember. To av fem svarer ja til dette. Av disse er igjen over 80 prosent reiselivsbedrifter, sier Dørum.
Av de som oppgir at de tross stor nok omsetningssvikt likevel ikke vil søke lønnsstøtte oppgis for lav støtte/for høye kostnader forbundet med å søke relativt til støtten eller at det ikke er ønskelig å ha alle på jobb/ har ikke noe meningsfylt å sette arbeidskraften til som de viktigste årsakene. Det er også mange som oppgir usikkerhet rundt støttebeløp som årsak.
Undersøkelsen er tatt opp 5-10. januar. 2571 medlemsbedrifter har svart.
