NHO-undersøkelse: 3 av 10 bedrifter vil øke prisene mer enn prisveksten
Ni av ti NHO-medlemmer vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. Men hver fjerde bedrift oppgir at knappe eller dyre innsatsfaktorer begrenser egen aktivitet.
3 av 10 bedrifter oppgir at de vil øke prisene mer enn prisveksten. Bedriftene oppgir økte priser på innsatsvarer og dyrere frakt som hovedårsaker til at de vil øke prisene. Omtrent hver fjerde bedrift oppgir at knappe eller dyre innsatsfaktorer begrenser deres egen aktivitet.
- Dette samsvarer med annen informasjon om mangel på innsatsvarer og økte råvarepriser, blant annet på trelast. En del av disse har forsøkt å bøte på dette ved å søke etter nye leverandører, og noen få har byttet leverandør, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.
NHOs medlemsbedrifter representerer bedriftsmarkedet i større grad enn priser til forbruker. Det er klart høyest andel innen industri og bygg og anlegg, med 40 til 50 prosent som svarer de har eller vil øke prisene.
- I bygg og anlegg-bransjen, der flest varsler økte priser, er ikke veien for prisøkninger så lang til forbrukerne som kjøper bolig og bygger hus. Men det må presiseres at varsler om økte priser ikke behøver å bli realiteter. Dels har råvareprisveksten moderert seg i det siste og dels vil konkurransesituasjonen avgjøre om det er mulig å velte økte kostnader over i prisene, sier Dørum.
Markedssituasjonen fortsetter å forbedre seg
Den generelle markedssituasjonen fortsetter å bedre seg. Så sent som i april var det nesten like mange bedrifter som vurderte situasjonen som god som anså den som dårlig. Nå anser 42 prosent den som god og bare 11 prosent som dårlig. 46 prosent anser markedssituasjonen som tilfredsstillende.
Andelen bedrifter som har lavere omsetning enn antatt normalnivå fortsetter å falle, fra 30 prosent i august til 26 prosent i september. Bare 3 prosent av bedriftene har mer enn halvert omsetning, sammenliknet med en antatt normal. I april gjaldt dette syv ganger flere.
Både omsetning og salgspriser økte siste måned, og de langt fleste bransjer venter videre vekst fremover, også i sysselsettingen. Andelen som oppgir betalingsvansker og frykter konkurs er de laveste siden vi begynte å spørre om dette for snart halvannet år siden, med henholdsvis 10 prosent og 7 prosent.
- Selv om norsk næringsliv fortsatt ikke er "friskmeldt" etter koronakrisen, og de hardest rammede bransjene fortsatt har et stykke vei å gå tilbake til en mer normal situasjon, fortsetter bedringen tross noen utfordringer som følge av den fjerde smittebølgen. Signalene fra bedriftene er at dette også omsettes i økt etterspørsel etter arbeidskraft. Utviklingen i arbeidsledigheten og antall ledige stillinger bekrefter dette, sier Dørum.