Revidert nasjonalbudsjett skal nå behandles av stortinget, og regjeringen vil søke flertall med SV.
- Det er bra at regjeringen nå setter en tydelig sluttdato for den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, slik at bedriftene får mulighet til å planlegge framover. Denne avgiften burde aldri vært innført. Det er også bra at regjeringen nå anerkjenner private helseaktørers plass og bidrag til å få ned køene. NHO har alltid kjempet for at samarbeidet mellom det private og det offentlige må stimuleres heller enn svekkes, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Mange er rammet
Innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften i 2022 kom som lyn fra klar himmel på de fleste og uten noen forutgående prosess. Avgiften ble begrunnet i økte utgifter. Den var svært uheldig for flere av NHOs medlemsbedrifter, og har ført til store ekstrakostnader. Nå har regjeringen varsler at avgiften skal fjernes fra 1. januar 2025.
NHOs medlemsundersøkelse fra februar i år viste at mange av medlemsbedriftene var rammet av ekstraavgiften. I gjennomsnitt har 17 prosent av arbeidstakere lønn over 850 000 kroner.
- I bedrifter innen viktige kompetanseområder organisert i Abelia, Finans Norge og Fornybar Norge, er mellom 30 og 40 prosent av arbeidsstokken omfattet av den ekstra arbeidsgiveravgiften, sier Hauglie.
Samarbeid om helse
Kun timer før revidert budsjett ble presentert, offentliggjorde den nye helseministeren, Jan Christian Vestre, at regjeringen vil bevilge to milliarder kroner for å få ned køene i helsevesenet. Han sa at helseforetakene nå skal ha frihet til å benytte seg av de tjenester, også private, som finnes ute i landet, for å hindre at pasienter blir gående å vente på hjelp i uker, måneder og år.
- NHO har alltid kjempet for at samarbeidet mellom det private og det offentlige må stimuleres heller enn svekkes, og at private tilbydere kan og vil bidra til å få ned køene. At denne muligheten nå ser ut til å bli tatt i bruk, er gledelig, sier Hauglie.
Fortsatt kritisk for byggenæringen
I byggenæringen har arbeidsledigheten økt med over 14% fra nyttår. Norges største fastlandsnæring står i fare for å miste viktig kompetanse som følge av svak aktivitet i markedet.
- Vi er bekymret for utviklingen i byggenæringen og om dette budsjettet vil styrke aktiviteten tilstrekkelig til å beholde kompetansen i næringen, sier Hauglie.
Utgiftsveksten til folketrygden like høy som styrkingen av forsvaret
Mens forvaret styrkes med 7 mrd, går 6,5 mrd. i økte utgifter til folketrygden mer under radaren. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Det er bekymringsfullt og påfører både ansatte, bedrifter, og samfunnet et stort tap. Som regjeringen selv påpeker kan det redusere den tilgjengelige arbeidskraften på sikt, og dermed bidra til økt knapphet på arbeidskraft.
- NHO mener dette er et varsku på at vi nå må ta sterkere grep. Flertallet i sysselsettingsutvalget tok til orde for å utrede en ny modell for sykelønn. Vi mener det nå er på tide på å hente frem forslagene fra sysselsettingsutvalget, sier Hauglie.