Victoria Sparrman.
Høyere priser og renter treffer alle og bidrar til å dempe etterspørselen. Bremsene er nå på i norsk økonomi. Både husholdninger og virksomheter merker at høyere kostnader reduserer deres forbruks- og produksjonsmuligheter. Lyspunktet ser ut til å være at den høye prisveksten er på vei ned, sier Victoria Sparrman, PhD, fra område samfunnsøkonomi i NHO.
Norsk økonomi befinner seg for øyeblikket i en periode med tydelige tegn på at bremsene er på. Etterdønningene av pandemi, flaskehalser og krig i Ukraina har løftet prisveksten internasjonalt og nasjonalt. Høyere priser har truffet husholdningene og næringslivet. Økte priser har dempet etterspørselen. Arbeidsledigheten har begynt å øke noe.
Økte renter reduserer betalingsviljen og -evnen for bolig. Det har ført til at boligprisene har falt. Lavere boligpriser, sammen med lav etterspørsel, reduserer lønnsomheten i å bygge nye boliger. Mindre bygging nå, i kombinasjon med befolkningsvekst i sentrale strøk, vil kunne føre til knapphet på boliger og økte priser på sikt.
- Renteøkningene merkes særlig i bygg- og anlegg. Byggingen av boliger og hytter er i ferd med å stoppe helt opp en del steder, forteller Sparrman.
Les den digitale versjonen av Økonomisk overblikk 3/23 her.
Høy eksport tross internasjonal uro
Flere eksportnæringer har økt aktiviteten, og eksporten holder seg dermed høy i år til tross for at aktiviteten internasjonalt avtar. Men det er flere risikofaktorer på nedsiden, som kan bidra til svekkelse.
- Fortsatt forholdsvis god etterspørsel fra utlandet og høye priser på en del eksportprodukter, bidrar til å holde hjulene i gang i eksportrettet virksomhet. Men skulle aktiviteten svekkes mer enn vi venter internasjonalt, vil det ramme norsk økonomi i form av lavere etterspørsel fra utlandet, fortsetter Sparrman.
Lyspunkt i horisonten
Den høye prisveksten synes å avta i mange land, også i Norge. Konsumprisene i Norge, justert for avgifter og energi, ventes å krype under tretallet allerede første halvdel av neste år. Det betyr også at rentene etter hvert kan settes ned. Første rentenedsettelse ventes ifølge våre prognoser å komme allerede i september neste år.
Likevel tar det tid for prisveksten å komme ned til sentralbankens mål på to prosent.
- En årsak til at det tar tid før prisveksten avtar, er at lønnsdannelsen i Norge både bidrar til å dempe og løfte prisveksten samtidig. Koordineringen bidrar på den ene side til å dempe lønnsveksten, men på den andre side har økt lønnsomhet i flere industrinæringer bidratt til å trekke opp lønnsveksten. Siden andre sektorer følger lønnsveksten fra frontfaget, brer lønnsveksten om seg. Så lenge lønnsomheten i frontfaget er god, vil dermed også lønnsveksten fortsette å gi positive impulser til norsk prisvekst, avslutter Sparrman.
Temadel: Arbeidsgiveravgiften
I forbindelse med statsbudsjettet i fjor gjeninnførte regjeringen en situasjonsbestemt arbeidsgiveravgift på enkelte inntekter, 5 prosent for lønn over 750 000 kroner fra én arbeidsgiver. Innføringen av den situasjonsbestemte arbeidsgiveravgiften var overraskende og har medført debatt. I denne rapportens temadel analyserer vi konsekvensene av en situasjonsbestemt arbeidsgiveravgift for skattetilpasning, priser, lønn og teknologiutvikling.
