NHO årskonferanse del 2. Foto: Alf Simensen. Foto: NTB Kommunikasjon
Marsjfarten i global økonomi avtok gjennom 2022 i møte med energi-, inflasjons- og rentesjokk. I norsk økonomi er imidlertid aktiviteten fortsatt høy, til tross for høy prisvekst og økte renter. Men fremover ventes aktivitetsveksten å bremse opp.
De internasjonale utsiktene har de siste månedene blitt noe bedre. Mildvær i Europa har dempet energiforbruket og avblåst energikrisen i vinter. En bedret energisituasjon har bidratt til betydelig fall i energiprisene de siste månedene. Samtidig har flaskehalsene i globale forsyningskjeder lettet. Produksjon og leveranser går nå mer som normalt. I tillegg løftes den globale aktivitetsveksten av at Kina har fjernet sine smittevernrestriksjoner mot koronavirus. For våre handelspartnere venter vi nå en vekst på ½ prosent i 2023, mot anslått nullvekst i forrige Økonomisk overblikk.
I norsk økonomi er aktivitetsveksten fortsatt høy. Arbeidsledigheten er på et lavt nivå, og antallet ledige stillinger er fremdeles på et høyt nivå. Konsumprisveksten er 7 prosent, langt over inflasjonsmålet på 2 prosent. Vi venter derfor at styringsrenten settes videre opp, til 3,75 prosent i løpet av året.
Økte kostnader og priser, samt høyere renter bidrar til at aktivitetsveksten ventes å bremse opp fremover. Svakere lønnsomhet i bedriftene vil redusere investeringene, mens svak inntektsvekst vil dempe forbruksveksten blant husholdningene. Renteoppgangen ventes også å kjøle ned boligmarkedet. Til tross for en sterk prisutvikling i årets to første måneder, ventes boligprisene å falle nesten 7 prosent i år.
Næringslivets økonomibarometer for første kvartal viser at et lite flertall av bedriftene anser markedssituasjonen som god, selv om andelen har avtatt markert gjennom fjoråret.
Lavere strømpriser de siste månedene kan ha bidratt til at bedriftenes fremtidsutsikter er litt lysere enn før jul, men utsiktene er fremdeles svake. Det tyder isolert sett på redusert aktivitet fremover. En betydelig overvekt av NHO-bedriftene svarer at de venter lavere investeringsnivåer, svakere driftsresultat og lavere sysselsetting de neste 6 månedene.
Temadel: Fritaksmetoden
Temadelen er denne gangen viet fritaksmetoden, som også er et av temaene i Torvik-utvalgets rapport (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem).
Metoden har de senere årene blitt kritisert fra flere hold. Det har blant annet blitt hevdet at den virker som en "sparebøsse for de rike," ved at den gjør det lønnsomt for aksjonærene å holde tilbake overskudd i selskapene og dermed utsette den personlige eierskatten. Utvalget tilbakeviser mye av kritikken mot fritaksmetoden og går enstemmig inn for å beholde prinsippet om at utbytte mellom selskaper ikke skal skattlegges og at skatteplikten først oppstår når utbytte eller gevinst tilfaller de personlige aksjonærene.
I temadelen ser vi nærmere på utvalgets vurderinger og forslag knyttet til utsettelse av skatt gjennom tilbakeholdte overskudd.
Last ned Økonomisk overblikk 1-23
