- En noe lavere andel av bedriftene, 39 prosent i januar mot 44 prosent i oktober, svarer at de vil øke sine priser mer enn den generelle prisveksten, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.
NHOs medlemsundersøkelse i januar viser om lag uendret markedsituasjon blant medlemsbedriftene sammenlignet med desember. Litt flere venter bedring kontra forverring de neste seks månedene. Men pessimismen er fortsatt stor.
I NHOs siste medlemsundersøkelse gjennomført 2. til 9. januar, oppga 23 prosent av respondentene at markedssituasjonen var god, mot 20 prosent som oppga situasjonen som dårlig. Dette er om lag uendret fra desember, hvor det var 23 prosent som oppga situasjonen som god, og 22 prosent som oppga situasjonen som dårlig. Differansen mellom andelen positive og negative svar, nettobalansen, styrket seg dermed så vidt fra 1 prosent til 2 prosent.
Utsiktene for de neste seks månedene har bedret seg noe, fra en nettobalanse på -36 prosent i desember til -32 i januar. Pessimismen er imidlertid fortsatt stor, kun 10 prosent venter forbedring fremover, mot 41 prosent som venter forverring.
Overvekt av pessimister i de fleste bransjene
Svakest er situasjonen i Mediebedriftenes Landsforening, Byggenæringens landsforening, NHO Reiseliv og NHO Service og Handel. Best er situasjonen i Offshore Norge, Fornybar Norge og Sjømat Norge.
Brorparten av bransjene har en overvekt av pessimister. Størst er overvekten av pessimister i Mediebedriftenes Landsforening, Byggenæringens Landsforening og INT (hovedsakelig bestående av Byggmesterforbundet). I tre bransjer – Fornybar Norge, Offshore Norge og NHO Transport er det en liten overvekt av optimister.
Blandet regional utvikling
I de fleste fylkene er markedssituasjonen nøytral eller positiv. Unntaket er Innlandet, hvor det er et betydelig flertall som oppgir at markedssituasjonen er dårlig kontra god.
I alle fylkene venter et flertall svakere situasjon de neste seks månedene. Størst er pessimismen i sør, mens i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag er utsiktene noe bedre.
Ekstraspørsmål om kostnadsvekst
Et lyspunkt er at kostnadsveksten for bedriftene synes å ha roet seg noe. I oktober meldte 45 prosent av bedriftene at innkjøpsprisene hadde steget mye mer enn normalt de siste tre månedene. Nå svarer 29 prosent at kostnadsveksten er unormalt høy.
- To faktorer kan særlig bidra til å forklare dette: Den ene er at lavere vekst globalt har medført at det har letnet i de globale verdikjedene. Både råvarepriser og fraktrater har falt. Den andre faktoren er den ubehagelig milde vinteren i Europa som har dratt ned kraftforbruk og dermed strømpriser, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
En noe lavere andel av bedriftene, 39 prosent i januar mot 44 prosent i oktober, svarer at de vil øke sine priser mer enn den generelle prisveksten.
- Dette peker mot litt svakere inflasjonsimpulser i norsk økonomi fremover, og er, sett helt isolert, et argument for lavere rente. Vi tror toppen på styringsrenten blir på 3 prosent, dvs. bare et kort knepp unna, fortsetter Dørum.
Godt over halvparten (57 prosent) av bedriftene tror at økte innkjøpspriser og/eller knapphet vil svekke driftsresultatet. I oktober svarte 62 prosent det samme. Hver fjerde bedrift (26 prosent) venter lavere aktivitet som følge av økte innkjøpspriser. Også dette er høyt, men uendret fra oktober.
