Øystein Dørum, NHOs sjeføkonom.
Marsjfarten i global økonomi har avtatt gjennom 2022. For våre handelspartnere ventes det neste halvåret å bli tøft. Vi venter at et økonomisk tilbakeslag vil manifestere seg i både USA og Europa til neste år. I norsk økonomi er farten fortsatt høy, men viser tegn til å avta.
Lavere aktivitet hos våre handelspartnere vil dempe etterspørselsimpulsene mot norsk eksport neste år. Kostnadssjokket som følge av økte energipriser vil redusere bedriftenes lønnsomhet og redusere investeringene i mange næringer. Høy inflasjon og økte renter vil også gi lavere forbruksvekst neste år. Renteoppgangen bidrar også til å kjøle ned boligmarkedet.
Næringslivets økonomibarometer for fjerde kvartal antyder at et svakt flertall av bedriftene fremdeles anser markedssituasjonen som god, selv om andelen har avtatt markert det siste halvåret.
Utsiktene de neste seks månedene er dårlige, og tyder på redusert aktivitet fremover. Ifølge SSB har prisene på fastlandsbedriftenes innsatsvarer økt 15 prosent det siste året, det høyeste på over førti år. Seks av syv NHO-bedrifter oppgir at kostnadsveksten er unormalt høy, og et flertall venter svekkelse i driftsresultatet fremover. Det er også en overvekt av bedrifter som rapporterer at de vil redusere heller enn øke sysselsettingen. Det peker mot stans i jobbveksten fremover.
Lav jobbvekst betyr også lav inntektsvekst, isolert sett. Høy inflasjon og økte renter har bidratt til at norske husholdninger har opplevd en markant reduksjon i kjøpekraften det siste året. Uten strømstøtten ville kjøpekraftsnedgangen vært enda større. Dette taler for svak forbruksutvikling fremover.
Norges Banks styringsrente er nå 2½ prosent. Vi legger til grunn at renten heves til 2¾ prosent i desember og videre til 3 prosent på nyåret.
Renteøkningene påvirker også boligmarkedet. Nasjonalt toppet boligprisene ut i august, og har falt siden da. Prisnedgangen anslås å fortsette slik at boligprisene neste år i gjennomsnitt vil ligge drøyt 6 prosent lavere enn i år.
Temadelen denne gangen er viet en drøfting av ulike sider ved arbeidsinnvandring. Utgangspunktet er tunge, langsiktige utviklingstrekk. Aldringen vil både øke behovet for arbeidskraft og svekke tilgangen. Digitaliseringen vil på sin side både frigjøre arbeidskraft, men også øke etterspørselen etter arbeidskraft med særskilt kompetanse. Velferdsordningene hviler grunnleggende sett på at de som jobber betaler for de som ikke gjør det. Aldringen utfordrer dette.
Selv om innvandrere er yngre enn majoritetsbefolkningen, vil arbeidsinnvandring bare i beskjeden grad avhjelpe dette, rett og slett fordi innvandrere også blir eldre. Derfor er andre tiltak vel så viktige, så som bedre integrering av de som har kommet, tiltak for å inkludere flere i arbeidsstyrken, få folk til å gå fra deltid til heltid, stå lenger i jobb og jobbe flere timer i høy alder, ta i bruk teknologi for å få mer ut av ressursene i offentlig tjenesteproduksjon, og kompetansebygging hele livet. Målrettet rekruttering av kompetanse utenfra kan imidlertid avhjelpe midlertidig knapphet på arbeidskraft, f.eks. grunnet sesongmessige variasjoner.
Last ned Økonomisk overblikk 4/2022
