Næringslivet møter offentlig sektor i mange ulike sammenhenger og roller. Stat, fylkeskommuner og kommuner er viktige premissgivere for vekst og utvikling i næringslivet, gjennom den forvaltning og myndighetsutøvelse som utøves.
Samtidig er offentlig sektor ikke bare en betydelig kunde av næringslivet, men også en konkurrent når både offentlige og private aktører opptrer som tjenesteprodusenter. En effektiv og god forvaltning er en viktig konkurranseparameter for norsk næringsliv. Samtidig er det viktig for næringslivet at det offentlige er klar over sine ulike roller, og opptrer på en måte der rollene som regulator, kontrollør, kunde og konkurrent er klart atskilte.
Norge er et godt land å leve i, og vi har utviklet et av verdens høyeste velferdsnivå. Det skal vi bevare. Samtidig er det fortsatt uløste samfunnsbehov, ikke minst som følge av den demografiske utviklingen vi står overfor. Perspektivmeldingen slår like fullt fast at vi står overfor en betydelig utfordring knyttet til å finansiere velferdssamfunnet fremover, som følge av fallende oljeinntekter. NHO mener at utviklingen av offentlig sektor og offentlig tjenesteproduksjon også må handle om hvordan vi som samfunn utnytter våre samlede ressurser best mulig, og at det er et utvidet samspill mellom offentlig sektor og næringslivet som best sikrer en bærekraftig velferdsmodell i årene fremover.
Også offentlig sektor må fornye seg, utvikle seg og ta i bruk nye arbeidsmetoder og digitale løsninger. Det er nødvendig for at offentlig sektor skal utføre sine forvaltningsoppgaver på en effektiv måte, og tilby innbyggere de tjenester disse har behov for. Å sette innbyggerne og brukerne i sentrum er et nyttig perspektiv å innta når man snakker om utvikling, innovasjon og nyskaping i offentlig sektor. NHO mener at økt brukervalg vil være et viktig redskap når offentlig sektor i fremtiden skal levere på innbyggernes forventninger til de offentlige tjenestene.
Bruk av ny teknologi og andre smarte løsninger i offentlig sektor bidrar ikke bare til å effektivisere arbeidsprosesser, og forbedre tjenestetilbudet for brukerne, men det kan også skape nye markeder og næringsutvikling for norske bedrifter. NHO er derfor opptatt av samspillet mellom næringslivet og offentlig sektor og det innovasjonspotensialet som gjennom det kan bli utløst både i offentlig og privat sektor. Å legge bedre til rette for mer innovative offentlige anskaffelser vil bidra til å utløse det potensialet.
Stat og kommuner benytter seg i mange sammenhenger av private bedrifter til å utføre viktige oppgaver som det offentlige finansierer og har ansvar for – det være seg innenfor bygging og vedlikehold av eiendommer og veier o.a., snøbrøyting, transporttjenester, helse- og omsorgstjenester, i barnehagesektoren m.v.
Oppdraget til stat og kommune kan på et overordnet nivå sies å være å tjene egen befolkning på best mulig måte. NHO mener at da bør også stat og kommune utnytte de mulighetene som ligger hos ulike tjenesteleverandører. Arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor er under stadig endring og må til enhver tid vurderes ut fra behovene. Behovene kan være av forskjellig karakter; skape verdier og frigjøre ressurser gjennom mer effektiv drift, stimulere til innovasjon og bedre tjenester, håndtere kompetanseutfordringer og kompleksitet i egen organisasjon, løse kapasitets- og køproblematikk, osv. Bedriftene bidrar her med kompetanse, produksjonsmetoder, tjenester og løsninger som utfyller den offentlige egenproduksjonen, i tillegg til at bruk av konkurranse- og markedsmekanismer stimulerer til innovasjon, kvalitetsforbedringer og bedre ressursutnyttelse. NHO mener at private tjenesteleverandører er velferdsinnovatører som ikke har gjort seg fortjent til betegnelsen velferdsprofitører.
Det er et stort potensial for å øke samarbeidet mellom offentlig sektor og private bedrifter på en rekke sektor- og samfunnsområder. Myndighetene må legge til rette for velfungerende konkurransemarkeder i disse sektorene, slik at offentlige, private ideelle og private kommersielle aktører alle får bidra til å løse samfunnets felles utfordringer på best mulig måte.
Når offentlige bedrifter opptrer som aktør i et marked, stiller det store krav til en profesjonell håndtering av rollene som myndighetsorgan, bestiller og utfører. Det omfatter bl.a. håndtering av habilitet og mulige dobbeltroller, samt å forsikre seg om at det ikke foregår (ulovlig) kryss-subsidiering og misbruk av markedsposisjonen til den offentlige aktøren.
Samtidig er enkelte lov- og regelverk slik at en offentlig aktør og en privat aktør som begge leverer tjenester i samme marked er underlagt ulike rammebetingelser. For eksempel gjelder det regelverket for moms og skatt, og muligheten til å gå konkurs. Konkurransevilkår som favoriserer enkelte aktører gjør at konkurransen ikke fungerer på like vilkår. Dermed er det ikke sikkert at det er den som leverer det beste produktet til de laveste kostnadene som overlever i markedet. NHO mener derfor det må være en sentral oppgave for det offentlige i rollen som myndighet å legge til rette for like konkurransevilkår mellom det private næringsliv og det offentlige i rollen som markedsaktør. Å skille ut den offentlige enheten som driver markedsvirksomhet i et eget juridiske selskap, med separat økonomi, egen ledelse og eget regnskap vil være den enkleste måten å sikre mer like konkurransevilkår på. Dette innebærer å følge de samme spilleregler som private aksjeselskaper og konserner forholder seg til daglig. Transparensen vil øke, og det vil bl.a. bli lettere å føre tilsyn med om EØS-avtalens regler på området blir overholdt.
En stor del av offentlig virksomhet er organisert for å håndtere ulike forvaltningsoppgaver. Det er oppgaver der det offentlige har sin kjernekompetanse og hvor det er lite ønskelig med privat virksomhet. Samtidig er støttesystemene for mange forvaltningsoppgaver og offentlige tjenester i økende grad knyttet til IKT og digitalisering av offentlig sektor. Det er et viktig bidrag knyttet til effektivisering og produktivitetsvekst i offentlig sektor, og i arbeidet med å videreutvikle en god offentlig sektor som en viktig konkurranseparameter for norsk næringsliv.
Vi ser en økende tendens til at offentlig sektor bygger opp egne miljøer for bl.a. IKT og digitalisering, og utkonkurrerer privat sektor på lønns- og arbeidsbetingelser. Det medfører at arbeidskraft som er viktig for næringsutviklingen i privat sektor ender opp i offentlig sektor, noe som utfordrer balansen mellom privat og offentlig sektor og den private sektorens evne til å foreta den verdiskaping som skal til for å finansiere offentlig sektor og velferdssamfunnet. NHO mener det er viktig at vi fremover har større fokus på det relative størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor. Over tid er det ikke økonomisk bærekraftig at offentlig sektor vokser mer enn privat sektor. NHO mener at offentlig sektor i større grad bør bruke, ikke fortrenge, næringslivet som medspiller i utviklingen av offentlig sektor.
Hensiktsmessig inndeling av de ulike forvaltningsnivåene i Norge er et viktig element i styringen av norsk offentlig sektor. NHOs primære syn er at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge, en effektiv stat og store robuste kommuner. Antallet kommuner og kommunenes størrelse bør fastlegges ut ifra hva som er naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og hva som sikrer et godt og effektivt tjenestetilbud i fremtiden.
Gode statlige og kommunale tilsyn er et viktig bidrag til et velfungerende næringsliv og rettferdig konkurranse. Tilsynene har forskjellige virkeområder, og hvilke tilsynsmyndigheter den enkelte bedrift er i kontakt med varierer fra bransje til bransje. Tilsynene har som hovedoppgave å sørge for at bedriftene følger lover og regler. Tilsynene har en plikt til å gi råd og veiledning i hvordan en bedrift skal følge regelverket.
NHO mener det er to hovedutfordringer knyttet til den offentlige tilsynsvirksomheten. Den ene er at de ulike tilsynene er lite koordinert i sin atferd. Det gjelder både på hvilket tidspunkt de kommer på tilsyn, hvordan de gjennomfører dem og hva de krever av bedriftene i den forbindelse. Den andre hovedutfordringene er at tilsynene ofte ikke leverer godt nok i forhold til den veiledningsplikt de har. Det gjør det vanskeligere for bedriftene å gjøre ting riktig, noe de aller fleste bedrifter legger sin ære og sjel i å gjøre.
Bedre koordinering og bedre veiledning vil bedre etterlevelsen av regelverket, til det beste for både myndighetene, næringslivet og næringslivets kunder.
Vi rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi.
Samlet sett gjør det offentlig sektor til næringslivets største kunde. Innovasjon i offentlige anskaffelser har potensial til å være en innovasjonsmotor, og gjennom det ha en betydelig positiv effekt på den samlede verdiskapingen i norsk næringsliv, og også bidra vesentlig til en vellykket omstilling i næringslivet.
Om alle offentlige innkjøpere har et bevisst forhold til innovasjon i sine anskaffelser, vil offentlige anskaffelser kunne spille en betydelig rolle som Norges kraftigste og viktigste innovasjonsmotor. Ved å få en sterkere kultur for innovasjon knyttet til offentlige innkjøp, kan offentlig sektor møte innbyggernes, næringslivets og samfunnets behov på en enda bedre måte.
Gjennom innovative anskaffelser opptrer offentlig sektor som en mer krevende kunde enn de ellers gjør. Det utfordrer næringslivet, og gjør næringslivet mer innovativt. Samtidig skaper det et hjemmemarked for nyutviklede løsninger og produkter, løsninger og produkter som da får både testet seg i markedet og viktige offentlige referansekunder – begge deler viktig for senere tilgang til mulige eksportmarkeder for norskutviklet teknologi, produkter og tjenester. Innovative anskaffelser øker på denne måten Norges samlede innovasjonskraft så vel som konkurransekraft.
Innovative anskaffelser rommer både innovasjonsvennlige anskaffelser, og anskaffelser av løsninger som i utgangspunktet ikke finnes på markedet, oftest med betydelige innslag av forskning og utvikling (FoU) – ofte beskrevet som anskaffelser av innovasjon (radikale innovasjoner). Det er behov for ulike virkemidler og verktøy innenfor disse to inngangene. Gjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) samarbeider NHO, KS, Difi, Forskningsrådet og Innovasjon Norge om å styrke dette redskapet for innovative anskaffelser.
NHO og KS har tatt et felles initiativ for å fremme gode vertskapskommuner for næringslivet. Fordi bedriftenes konkurransekraft starter lokalt.
Det offentlige utøver et stort ansvar på helse- og velferdsområdet. Først og fremst som finansiell garantist for at befolkningens behov dekkes, dernest i stor utstrekning som produsent av helse- og omsorgstjenester. Samtidig utgjør private bedrifter en viktig del av det samlede tilbudet. Helse- og velferdsmarkedet er mangfoldig, og involverer bl.a. tjenesteleverandører, industri- og utstyrsleverandører, teknologi- og kunnskapsaktører, legemiddelprodusenter, samt konsulenter, arkitekter og byggenæringen. NHO er eneste private arbeidsgiverorganisasjon som organiserer bedrifter fra hele verdikjeden i dette markedet.
NHO mener at et næringsliv med sterke og innovative bedrifter er en forutsetning for å utvikle flere og bedre helse- og velferdstjenester, og for å få en bærekraftig helse- og omsorgssektor. Det vil også gi muligheter for ny næringsutvikling i Norge. Det er et stort potensial for å bedre utnytte den kompetansen, kapasiteten og de nye løsningene som ulike deler av næringslivet representerer. Når næringslivet er en forutsetning for utvikling av nye løsninger, blir også helsesektoren et viktig næringspolitisk satsingsområde.
Private bedrifter spiller en viktig rolle på mange områder innenfor helse- og velferdsområdet. NHO mener det er avgjørende at deres kompetanse, kapasitet, tjenester og løsninger blir tatt i bruk. Et næringsliv med sterke og innovative bedrifter er en forutsetning for flere og bedre helse- og velferdstjenester. Det gir også gode muligheter for å utvikle nye næringer i Norge – for eksempel innen helse- og velferdsteknologi og nye behandlingsmetoder.
