NHO og medlemsbedriftene skal jobbe tettere med sikkerhetsmyndighetene

Publisert

Heidi Heggenes, departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet.

NHO har sammen med norske myndigheter og relevante bedrifter satt i gang et arbeid for å få sikkerhet og arbeidskraft på dagsorden. I en mer urolig verden hvor nasjonal sikkerhet og sikkerhet i næringslivet er tettere sammenvevd enn tidligere blir det viktig å samarbeide om en nærmere avklaring av hvilket handlingsrom bedriftene har når sterke sikkerhetshensyn gjør seg gjeldende.

Norske bedrifter representerer store verdier som trusselaktører kan ønske å ramme. Cyberangrep, spionasje og illojale medarbeidere er risikofaktorer for norske bedrifter. Sikkerhetsrisikoen gjør at mange bedrifter kan ønske eller bli pålagt å ikke benytte arbeidstakere fra visse land, selv om det er et stort behov for spesialisert arbeidskraft. Samtidig har vi et klart forbud mot diskriminering i Norge. Spørsmålet om i hvilken grad sikkerhetshensyn kan forsvare en forskjellsbehandling i arbeidslivet er i liten grad avklart pr i dag, og på myndighetsplan er ansvaret for sikkerhet, diskriminering og arbeidsliv fordelt mellom ulike departementer og offentlige organer. Dette er bakgrunnen for at  NHO har tatt et initiativ til et samarbeid mellom  det offentlige og bedriftene.

Se Arbinn sin samleside for sikkerhet i bedrifter

Forebygging av trusler og varsling til myndighetene er det viktigste bedriftene kan gjøre for å bedre sikkerheten. En måte å ramme bedriftene på er ved såkalte innsidere, der medarbeidere utnyttes av trusselaktører for å få informasjon.

Arbeidet med å redusere innsiderrisiko skaper dilemmaer for bedriftene. Arbeidstakere med bakgrunn fra det PST definerer som høyrisikoland kan innebære fare for innsiderisiko, samtidig som det er forbudt å diskriminere arbeidstakere på bakgrunn av nasjonal opprinnelse.

IMG_6371.JPG

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO innledet på seminaret.

Noen av bedriftene er involvert i utbygging av kritisk infrastruktur eller har tilgang til sensitiv informasjon i den forbindelse. En del av disse virksomhetene er underlagt sikkerhetsloven. Likevel er de aller fleste av NHOs medlemsbedrifter små og mellomstore bedrifter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. For disse er det særlig krevende å vurdere sikkerhet opp mot behovet for arbeidskraft og forbudet mot diskriminering.

Disse utfordringene har NHO satt på dagsorden gjennom å avholde en konferanse som et startpunkt for videre arbeid på dette feltet.

I krysningspunktet mellom behovet for arbeidskraft, hensynet til sikkerhet og forbudet mot diskriminering kommer også hensynet til likebehandling av arbeidstakere inn. For disse komplekse problemstillingene ser NHO et behov for tydelige retningslinjer, en veileder eller lignende fra myndighetene til bedriftene slik at man har noe mer avklaringer av hvilket handlingsrom bedriftene handler innenfor.

Startskuddet for dette samarbeidet mellom NHO og myndighetene var en konferanse om sikkerhet og arbeidskraft, som ble arrangert 27.11.2023 i Næringslivets Hus. Konferansen ble åpnet av departementsråd i Justisdepartementet, Heidi Heggenes, sammen med arbeidslivsdirektør i NHO, Nina Melsom. Konferansen besto ellers av innlegg fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Likestillings- og diskrimineringsnemnda, Gassco, Aneo og DnB.