Digitalisering har fjernet mye av denne arkivmetoden.
Reguleringer må ikke utgjøre større byrder for bedriftene enn det som er absolutt nødvendig. Lover må være effektive, treffsikre og forutsigbare. Samtidig må det være lettest mulig å være seriøs og vanskeligst mulig å være useriøs.
Hver dag innretter norske bedrifter seg etter påbud og forbud i lover og regler. Reguleringer påvirker inntekter og kostnader i bedriftene. Små og mellomstore bedrifter er særlig sårbare, siden de ofte har færre ressurser til å bruke på å etterleve lover og regler.
Vi må selvsagt ha reguleringer, men de begrenser samtidig handlefriheten, og de kan hemme produksjon, innovasjon, utvikling, omstilling og evnen til å konkurrere. Dessuten påfører de tid og ressurser til kontorarbeid, i form av dokumentasjon og rapportering.
Det er ikke bare verdiskapingen i bedriftene som blir påvirket. Også samfunnets totale verdiskaping blir altså påvirket direkte og betydelig av reguleringer. En kartlegging viser at hver krone i forenkling for bedriftene gir enda større effekt på samfunnets verdiskaping.
Hver eneste regjering må ha en enklere hverdag for bedriftene som et eget mål i næringspolitikken, for god næringsregulering fremmer altså verdiskaping.
Lover må være effektive, treffsikre og forutsigbare. De må være konkurransedyktige med reglene i andre land, de må forebygge tvister og de må endres og tilpasses et samfunn som endrer seg hele tiden. Reglene må holde seg innenfor Grunnloven, EØS-avtalen og andre internasjonale forpliktelser vil har. De må være enkle å forstå og gi rettssikkerhet for bedriftene. Når det kommer nye regler, må bedriftene få tid til å tilpasse seg dem.
Myndighetene må sørge for at de forbereder nye lover og regler slik at reguleringene ikke utgjør større byrder for bedriftene enn det som er absolutt nødvendig. Det er nødvendig å ha egne retningslinjer for hvordan man forbereder nytt regelverk. De må ta uttrykkelig hensyn til effektene for verdiskaping i bedrifter og samfunn. Over tid har det vist seg at disse forberedelsene ikke er gode nok. Derfor er Regelrådet etablert. Det er et organ som sjekker at myndighetene faktisk gjør det de skal gjøre når de forbereder reguleringer.
Bedriftenes kostnader ved dokumentasjon og rapportering av opplysninger må reduseres. Skatteetaten må ha opplysninger for å beregne riktig skatt, NAV må ha opplysninger for å beregne riktige trygdeytelser og SSB må ha opplysninger for å lage statistikk. Men offentlige organer må først og fremst hente opplysninger hos andre organer, som allerede har opplysningene. Når det likevel er nødvendig å spørre bedriftene om opplysninger, må det gjøres digitalt, slik at bedriftene slipper unødvendig papirarbeid.
Det er også nødvendig å vurdere om de mange informasjonspliktene vi har faktisk er så viktige som de kanskje var en gang. Kanskje kan noen plikter fjernes, kanskje er det mulig å rapportere litt sjeldnere og kanskje er det enklere måter å rapportere på.
Seriøse bedrifter som forsøker å etterleve lover og regler så godt de kan, har store konkurranseulemper overfor juksemakere, som er systematiske lovbrytere. Når myndighetene gir lover og regler, må de veilede bedriftene i hvordan reguleringene skal etterleves, slik at kostnadene ved å etterleve ikke blir høyere enn det som er helt nødvendig.
Seriøse bedrifter som påtar seg kostnader ved etterlevelse, må være sikre på det blir slått ned på overtredelser hos useriøse konkurrenter. Det må være lettest mulig å være seriøs og vanskeligst mulig å være useriøs.
