Toppkandidater til årets vertskapskommune for næringslivet 2025

Sigdal kommune har etablert et organisert samarbeid med næringslivet gjennom initiativet Sigdal Utvikling AS. Dette selskapet, som ble opprettet i samarbeid med Sigdal Industriforening og andre lokale næringsforeninger, fungerer som en permanent samhandlingsarena. Her har alle aktører lik innflytelse, og det er inngått en partnerskapsavtale med kommunen for å sikre kontinuerlig utvikling og samarbeid. Målsettingen med arbeidet er et mer robust og bærekraftig næringsliv, flere attraktive arbeidsplasser og et attraktivt og trygt bosted. Kommunen arbeider aktivt sammen med de syv andre kommunene i Kongsbergregionen.

Videre jobber Sigdal kommune aktivt med næringslivet ved å utvikle møteplasser og forum, som lederforum og fagforum, hvor næringslivsledere og kommunens ledelse kan møtes og diskutere viktige temaer. I tillegg er det opprettet bransjespesifikke forum. Sigdalskonferansen, som arrangeres årlig, er et eksempel på en slik møteplass som har blitt en av landets største lokale konferanser med innslag fra lokalt-, regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt næringsliv og samfunnsutviklingsaktører. I tillegg til dette, tilbyr kommunen etablererveiledning og gratis kurs for gründere, og fungerer som vertskapskommune for Buskerud Næringshage, som støtter bedriftsetableringer og kompetanseutvikling.

Sigdal kommune viser stor omstillingsevne ved å ta i bruk innovative og grønne løsninger. Prosjekter som Testarena Norefjell og samarbeid med Krødsherad kommune om grønn og sømløs mobilitet viser kommunens fokus på bærekraft og fremtidsrettede løsninger. Målsettingen i arbeidet med Testarena Norefjell er å utvikle nye forretningsmodeller for fremtidens mobilitetsløsninger i distrikts Norge. Satsingsområdet Grønn og sømløs mobilitet omhandler mer kollektivt, tilrettelegge for alternativ transport, som elsykler, og en innovativ satsing på selvkjørende buss. Kommunen har også etablert fond for å støtte energireduserende tiltak og nye næringsinitiativer, noe som bidrar til å skape et robust og bærekraftig næringsliv.

Sykkylven kommune har etablert et aktivt samarbeid med næringslivet, som sammen har etablert et 6-årig omstillingsprogram gjennom KDD, hvor både politikere, kommuneadministrasjon og næringsaktører deltar. Dette programmet har gitt ekstra ressurser og bidratt til å senke terskelen for bedrifter til å søke hjelp og støtte. Sykkylven kommune tilrettelegger åpne arenaer for innspill fra ulike aktører, noe som sikrer god forankring og gode planer. Kommunen har også stort fokus på regionale samarbeid, og næringslaget har sammen med næringsselskapet innledet samarbeid med kompetansemiljø på Vestlandet. Kommunen har de siste 5 årene arrangert årlig bransjetreff for designindustrien sammen med Norsk Industri.

Videre jobber Sykkylven kommune aktivt med næringslivet ved å gjennomføre jevnlige undersøkelser og bedriftsbesøk for å kartlegge behov og ønsker. Kommunen tilbyr ulike tjenester gjennom næringsselskapet og omstillingsprogrammet, inkludert rådgivning, finansiering og nettverksarenaer for både etablert industri og nyetablert virksomhet. Som aksjonær bidrar kommunen til å utvikle reiselivsnæringen og klyngesatsingen for møbel, mote, tekstil, sport og interiør. Kommunen har nylig gått inn som aksjonær i et nasjonalt testsenter for tekstiler, sammen med bl.a. Norsk Industri, slik at næringslivet slipper å sende produkter ut av landet for testing og slik forsinke produktutviklings- og innovasjonsprosesser. Kommunen har etablert en sentrumspark med coworking-områder, møteplasser, etablererhjelp/bedriftsrådgivning og muligheter for uttesting av nye forretningsidéer for å bidra til å skape et attraktivt og fremtidsrettet miljø for næringsutvikling. Kommunen deltar også på nettverksarenaer for å informere og få innspill fra næringslivet.

Sykkylven kommune viser stor omstillingsevne ved å ta i bruk innovative løsninger og samarbeide tett med næringslivet. Et eksempel på dette er etableringen av en smittevern-fabrikk, Innovern, under pandemien, hvor lokal teknologikompetanse ble koblet mot nasjonalt behov. 

Tinn kommune har etablert et godt samarbeid med næringslivet gjennom Rjukan Næringsutvikling AS (RNU), som fungerer som kommunens "verktøy" for å styrke etablerte bedrifter og tiltrekke nye aktører. Det gjennomføres regelmessige formelle og uformelle møter mellom RNU og kommunen der planer, status og resultater gjennomgås. RNU koordinerer det lokale næringsforumet og arrangerer årlig fire samlinger for lokale bedrifter. Dette sikrer en kontinuerlig dialog og lav terskel for kontakt mellom kommunen og næringslivet.

Videre jobber Tinn kommune aktivt med næringslivet ved å gjennomføre jevnlige bedriftsbesøk og tilby veiledning for gründere gjennom RNU. Kommunen har også etablert et næringsfond for å stimulere til etablering og sikre næringslivet. Reiselivet støttes gjennom VisitRjukan. Tinn kommune har iverksatt et 3-årig prosjekt for å styrke vertskapsattraktiviteten som en del av samfunnsutviklingen. Prosjektet er integrert i RNU, noe som sikrer synergieffekter og samarbeid med næringslivet. Gjennom RNU arrangerer kommunen åpne aktørdrevne folkemøter to ganger årlig for å informere og involvere innbyggerne i relevante temaer og prosjekter.

Tinn kommune viser stor omstillingsevne ved å ta i bruk innovative og grønne løsninger. Kommunen var en viktig støttespiller til etablering av bedriftsnettverket Sirkulære Rjukan FLI (SR), som nå er utviklet til en medlemsdrevet forening. Kommunen har startet bygging av et nytt renovasjonsanlegg og deltar aktivt i innkjøpssamarbeid for å utvikle bærekraftige og energieffektive løsninger. Gjennom RNU og Sirkulære Rjukan legger kommunen til rette for at næringslivet kan utvikle seg, og arbeider strategisk med å utnytte overskuddsressurser fra en bransje som innsatsfaktorer i andre bransjer i eksisterende næringsparker. Kommunen engasjerer seg også for å øke tilgangen på grønn energi, noe som gjør Tinn til en attraktiv destinasjon for nye etableringer.

Asker kommune har tydelige målsettinger nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel, som knytter seg til seks av FNs bærekraftsmål. Disse målsettingene er styrende for kommunens arbeid med samfunnsutvikling, næring og bærekraft, og dokumenteres i både fireårsrapporten og økonomisk bærekraftsanalyse. Næringsarbeidet i kommunen er godt forankret i kommunens administrative og politiske ledelse.

Asker kommune jobber aktivt og målrettet med næringslivet. Kommunene jobber strukturert og langsiktig, er lydhøre og tar innspill fra det lokale næringslivet i utarbeidelsen av sine planer og strategier. Kommunen har tatt en aktiv rolle overfor reiseliv og opplevelsenæringene, og har sammen med næringslivet utarbeidet en handlingsplan for videre utvikling av reiseliv og opplevelsesnæringene i kommunen. Kommunen legger også til rette for at nye bedrifter og gründere kan etablere seg. Asker støtter RE gründerhus, bidrar med oppstartsmidler til sirkulære bedrifter gjennom Asker næringsutviklingsfond og har husleiestøtte for nyetablerte gründere inntil to år. 

Det er stort fokus på innovative og bærekraftige anskaffelser og leverandørutvikling. Det er et eget anskaffelsesregelverk med stort fokus på lokal handel, innovative og bærekraftige anskaffelser. Her inviterer kommunen til dialogmøter med aktører som kan bidra til innovative anskaffelser, legger vekt på anskaffelser som gjør det mulig for mindre og mellomstore lokale entreprenører å komme med tilbud. I arbeid med den store sirkulærkonferansen oppleves det at ansatte i kommunen har stort fokus på lokale innkjøp og kommunens innkjøpskraft til å fremme bærekraftige anskaffelser.

Kommunen legger vekt på å være attraktiv for både innbyggere og næringsliv, og det oppleves at kommunen har et svært godt samarbeid med lokalt næringsliv, noe som har vært viktig for Den store sirkulærkonferansen både i 2023 og 2024.  

Drammen kommune har gjennom flere tiår arbeidet målrettet med omdømmebygging gjennom å gjøre Drammen mer attraktiv både for innbyggere og næringsliv. Dette handler i stor grad om å transformere Drammen fra en tradisjonell og delvis sterkt forurenset industriby, til en moderne og attraktiv bykommune godt tilrettelagt for vekst og utvikling. Transformasjonen omfatter blant annet langsiktig arbeid med infrastruktur, knutepunktsutvikling, urbane kvaliteter, et mangfoldig boligtilbud, gode kommunale tjenester, og et godt tilbud av kultur og idrett. En suksessfaktor har vært tverrpolitisk samarbeid og tett samhandling mellom kommune, næringsliv, akademia og andre relevante samfunnsaktører. Drammen kommune har ambisiøse mål, som å bli Norges grønneste kommune, samtidig som Drammen skal utvikles til et næringssentrum på Østlandet. Arbeid med næringsutvikling i Drammen er derfor en kontinuerlig prosess og en del av en helhetlig samfunnsplanlegging, der balansen mellom vekst og vern står sentralt.

Kommunen samarbeider med næringslivet, akademia og fylkeskommunen. Eksempler på dette er samarbeidsprosjektene Grønn Vekst Drammen der formålet med arbeidet er å få økt kraft i innovasjonsarbeidet som er nødvendig for å løse problemstillinger, utvikle nye forretningsmodeller og utløse potensiale for ny næringsvekst i lys av det grønne skiftet, Attraktive Drammen som ble etablert med utgangpunkt i troen på at attraktive byer og tettsteder tiltrekker seg og danner grunnlag for vekst både i næringsliv og innbyggertall og «En vei inn for helsenæringen» som har som formål å skape grunnlag for etablering av helserelatert næringsliv i Drammen.

Drammen kommune utviklet i 2024 en egen innovasjonsstrategi, som både gir føringer både for det interne innovasjonsarbeidet, og det som må foregå i samarbeid med omgivelsene. Kommunen skal legge til rette for utvikling og nye løsninger som sikrer en mest mulig bærekraftig velferds- og samfunnsutvikling.

Kongsvingerregionen har i mange år samarbeidet tett med ulike aktører for å fremme næringsutvikling og bærekraftig vekst. Regionen har utarbeidet en felles næringsstrategi og næringsarealstrategi sammen med næringslivet og høgskolen, og har vært en pådriver i det regionale næringsutviklingsarbeidet. Arbeidet er godt forankret i regionens 6 kommuner. Dette har resultert i nye industrietableringer, dobling av eksport, og etablering av forskningssentre og Innlandet Science Park.

Kongsvingerregionen har også bidratt økonomisk til etablering av Klosser Innovasjon, som jobber tett med industrien for å skape innovasjon og grønne vekstprosjekter. Regionen har etablert et mottaksapparat for nye industrietableringer, og har gjennomført strategiske prosesser for å kartlegge fremtidig kraftbehov og etablere regionale smart grids.

Samarbeidet med industriklyngen 7sterke og utviklingen av nye utdanningstilbud har også vært viktige tiltak for å sikre relevant kompetanse til næringslivet. Regionen har vist evne til omstilling ved å snu en region med tap av arbeidsplasser til en region i vekst, med flere nye industrietableringer og investeringer i nye fabrikkanlegg og produksjonslinjer.

Denne helhetlige og samarbeidsorienterte tilnærmingen har styrket Kongsvingerregionens omdømme som et attraktivt sted for innovasjon og bærekraftig vekst.