Geopolitiske spenninger og handelskrig har de siste årene økt usikkerheten og gjort hverdagen mer uforutsigbar for bedriftene. Dette hemmer handel og investeringer. Mer proteksjonisme og mindre handel vil for Norge bety lavere vekst og mindre inntekter. En slik utvikling gjør EU viktigere enn noen gang.
Mesteparten av norsk eksport går til Europa. Norges vei ut av koronakrisen vil derfor avhenge av utviklingen i Europa. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked, men uten fullt EU-medlemskap er Norge mer sårbar for press fra stormaktene. EU står frem som den viktigste forsvarer av demokrati og regelbasert og forpliktende internasjonalt samarbeid, herunder handelssamarbeid. Gitt den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og et nytt geopolitisk bilde, ville Norge stått enda sterkere rustet som EU-medlem i 2030.
EØS-avtalen må forvaltes med sikte på at avtalen skal være Norges tilknytning til EU i overskuelig fremtid. Det er særlig viktig for norsk næringsliv at norske interesser ivaretas effektivt mens de politiske prosessene i EU pågår, og at vi deretter sikrer rask innføring av EØS-reglene i norsk lovgivning.
Norge har høstet store gevinster som følge av internasjonal handel. Handel har økt verdien av våre ressurser og gjort oss rikere. Åpne markeder har blant annet ført til spesialisering og sterkere internasjonal konkurranse, til fordel for bedrifter og forbrukere, som kjøpere av varer og tjenester. Velstandsøkningen er omsatt i økt etterspørsel og aktivitet også i de næringene som ikke selv handler med andre land.
Utvinning av olje og gass har vært den viktigste bidragsyteren til økningen i Norges eksportinntekter. I tillegg har Norge utviklet en lang rekke andre viktige eksportnæringer, herunder sjømatnæringen, prosessindustrien, sjøfart, finansnæringen og reiseliv.
Eksport fra norske bedrifter legger grunnlag for flere enn 600 000 arbeidsplasser i Norge.[1] En tredel av sysselsettingen knyttet til eksport er i små og mellomstore bedrifter.[2]
Nå opplever bedriftene økt uforutsigbarhet og proteksjonisme, og Verdens handelsorganisasjon (WTO) er i krise. Det er grunn til å frykte at pandemien vil forsterke denne utviklingen. Da blir det enda viktigere å verne om de avtalene vi har, og samtidig sikre nye frihandelsavtaler.
For å sikre balanse i utenriksøkonomien over tid, må den ventede nedgangen i olje- og gasseksporten etter hvert erstattes av annen eksport. Fratrukket statens innskudd i oljefondet hadde Norge i fjor et underskudd på driftsbalansen på 112 milliarder kroner. For å tette dette gapet innen 2030 må det satses sterkere på å utvikle andre eksportnæringer.
Der våre naboland satser systematisk på å hjelpe sine bedrifter ut i verden, henger Norge etter med et virkemiddelapparat som er fragmentert og lite eksportrettet. NHO etterlyser en nysatsing på eksport med tydeligere prioriteringer og kobling av norske bedrifter og markeder ute.
De største nye eksportmulighetene finnes gjerne på områder hvor Norge allerede har en sterk posisjon. Der finner en verdensledende bedrifter, konkurransedyktige leverandørnettverk, forskningsmiljøer, kompetente investorer, samhandlingsarenaer og oppstartmiljøer. Mulighetene for å lykkes internasjonalt er større når en er en del av et økosystem av bedrifter, kunnskapsaktører og investorer som gjennom samspill har utviklet konkurranseevnen.
For å lykkes må hjemmemarkedet i Europa utnyttes bedre, og man må søke å vinne markedsandeler i nye markeder. En ny norsk eksportsatsing må hjelpe bedriftene til å styrke markedsorientering, kommersialisering, skalering og eksport- Det krever særskilt innsats for å bygge nye eksportnæringer. Samtidig må det legges til rette for at eksisterende eksportnæringer, og næringer som tradisjonelt har konsentrert seg om hjemmemarkedet, også kan øke eksporten av varer og tjenester.
[1] NHO (2019) Handel legger grunnlag for tusenvis av arbeidsplasser landet over. Hentet 15. juni fra https://www.nho.no/arskonferansen-2019/artikkelarkiv/handel-legger-grunnlag-for-tusenvis-av-arbeidsplasser-landet-over/
[2] SSB (2017) Flere enn eksportørene avhengige av eksportmarkedene. Hentet 15. juni fra https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/flere-enn-eksportorene-avhengige-av-eksportmarkedene