Norske bedrifter skal være verdensledende i å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Det er en forutsetning for å innfri Norges klimaforpliktelse. Her er NHOs forslag til politiske tiltak som må til for at bedriftene skal lykkes med dette.
Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv.
En investeringsbeslutning må komme i 2020, der både fangstprosjektene ved Norcem Brevik og Fortum Klemetsrud, -og transport- og lagringsprosjektet Northern Lights, blir realisert.
Investeringsbeslutning for CCS må følges opp med målrettet arbeid for å rekruttere kunder til CO2-lageret i Nordsjøen, både nye norske og europeiske fangstanlegg. Norge må også engasjere seg internasjonalt for å etablere komplementære støtteordninger for CCS over landegrensene.
Eksempler på dette er havvind, batterier, grønn skipsfart, energisystemer og hydrogen (grønn og blå).
Det handler om å utvikle og kommersialisere teknologi, å sette tydelige ambisjoner, å posisjonere norske bedrifter i sterkt voksende internasjonale markeder, og prioritere støtte- og insentivordninger som virker utløsende på nye prosjekter.
Prosjekt bør forankres på statsministernivå, og samordne innsatsen for påvirkning av og norsk deltakelse i European Green Deal.
Arbeidet må baseres på tett dialog med næringslivet og munne ut i handlingsorienterte strategier som fremmer norske verdikjeder innen havvind og andre fornybarteknologier, CCS, batterier, hydrogen, grønn skipsfart, energisystemer og økt høsting og produksjon av sjømat samt fôringredienser.
For å lykkes må det høstes videre erfaringer gjennom flere prekommersielle prosjekter. Fremtidige rammebetingelser for havvind må avklares i tett dialog med industrien og andre relevante næringsaktører.
Globale fornybaraktører kan videreutvikle sterke posisjoner internasjonalt på tvers av fornybarteknologier.
Formålet er å sikre mobilisering og nødvendige utslippsreduksjoner. Miljøavtaler med CO2-tiltaksfond bør også vurderes på andre områder, for eksempel innen offshore og landbasert industri.
Et signal om dette bør komme raskt.
Programmet bør etableres etter modell av Grønt skipsfartsprogram for å bidra til utslippskutt i sektoren.
Formålet er å stimulere til produksjon av avansert bærekraftig biodrivstoff i Norge, og samtidig sikre at næringstransporten har tilgang til høyinnblandet bærekraftig biodrivstoff til en konkurransedyktig pris.
Dette må bygges på forutsigbarhet og vurderes ut fra risikoen for karbon- og investeringslekkasje. Det er viktig at restriktive tiltak er fundert i et omforent kunnskapsgrunnlag og at konsekvenser for næringslivet er utredet.
God arealtilgang, rask saksbehandling og tett dialog med næringene er avgjørende for utvikling av naturressursene.
Samtidig må vi utforme smarte reguleringer, krav, standarder og insentiver som styrker sirkulære verdikjeder.
Skape nye produkter, løsninger og tjenester med utgangspunkt i kvalitet, trygghet og bærekraft som tydelige konkurransefortrinn, både i hjemmemarkedet og for eksport.
Stimulere til bygging av nye verdikjeder og løsninger for bærekraftig biodrivstoff, økt mat- og fôrproduksjon, sirkulære- og biobaserte prosesser og materialer. Det krever en helhetlig tilnærming der det satses på verdikjeder som kobler ressursene på land og til havs.
Planen må dekke transport, olje- og gassinstallasjoner og andre sektorer, samt kraftkrevende industri. Planen må omfatte kraftforsyning, energieffektivisering og nett-infrastruktur, og ta hensyn til kraftutveksling med utlandet.
Herunder bygge ut samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser som NorthConnect.
Gjennomføre samfunnsnyttig energieffektivisering i industri og eksisterende bygg for å frigjøre kraft som kan brukes på andre områder.
Norske bedrifter skal være verdensledende i å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Det er en forutsetning for å innfri Norges klimaforpliktelse. Norge skal minst halvere utslippene av klimagasser innen 2030, og være et lavutslippssamfunn i 2050.
Forpliktelsen skal gjennomføres i samarbeid med EU. En slik kraftig omstilling vil prege næringslivet, men vi er samtidig helt avhengige av bedriftenes bidrag og innsats for å lykkes.
Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket
Klimadugnaden vil gi muligheter for økt jobb- og verdiskaping, og disse må vi gripe. Alle bransjer har utarbeidet egne veikart som viser hvordan grønn konkurransekraft kan utvikles i omstillingen. Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å redusere klimagassutslipp, og her har Norge store fortrinn.
Ambisjonene må følges opp med kraftfulle tiltak og virkemidler. Dette er den eneste måten å innfri klimamålene for 2030. Tiltakene må bygge opp under det næringslivet vi har, og gi insentiver til omstilling, ikke avvikling. Det er behov for en strategisk satsing på sektorer hvor Norge har fortrinn og har løsninger på klimaproblemet.
Tidlig bruk av ny teknologi gir raskere utslippsreduksjoner, men innebærer også kommersiell risiko i umodne markeder. Store ambisjoner med kort tidshorisont krever tett samarbeid med næringslivet, gode insentiver og tilgang på kapital og kompetanse.
Norge bør prioritere tiltak som har betydning i global sammenheng, som gir økt jobb- og verdiskaping og konkurransekraft, og som er styrings- og kostnadseffektive. «Forurenser-betaler»-prinsippet og avgifter som priser CO2 -utslipp gir riktige insentiver, men utformingen må bygge på forutsigbarhet og ta hensyn til risikoen for karbon- og investeringslekkasje.
Lavutslippssamfunnet
For å realisere lavutslippssamfunnet må vi også skape sirkulære verdikjeder og styrke bioøkonomien. Høsting og videreforedling av biologiske fornybare ressurser fra jord, skog og hav vil måtte øke betydelig. Tilsvarende må ressursene i langt større grad gjenbrukes til ny økonomisk aktivitet og sikre bærekraftig materialbruk og energieffektive løsninger. Norge er rikt på ressurser og har løsninger som verden vil etterspørre for å nå sine klimamål. Samtidig må politikken stimulere til teknologiutvikling og oppskalering.
Tilgang til ressursene blir avgjørende for å realisere ambisjonene. For olje- og gassindustrien handler det om forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for leting, utvikling og produksjon på norsk sokkel, innenfor rammene av de klimaambisjonene både samfunnet og industrien har satt seg. Det samme gjelder for utvikling av biobaserte ressurser, videreutvikling av fornybarressursene, og tilrettelegging for mineralutvinning, på en slik måte at Norge ligger i front på klimaomstillingen.
Tett og aktivt samarbeid med EU blir særlig avgjørende for å videreutvikle Norge som energinasjon og gjennomføre energiomstillingen. Norge skal realisere klimaambisjonene i samarbeid med EU. Vi deltar i EUs kvotemarked, har sluttet oss til resten av EUs klimarammeverk, og skal nå også samarbeide om utslippskutt innen transport, bygg, landbruk og avfall. EU er et stort marked for Norge, ikke minst for norske energi- og teknologiløsninger.
