Det er store muligheter for økt jobb- og verdiskaping basert på tjenester frem mot 2030 og 2050. Dette gjelder innenfor tradisjonelle tjenestenæringer som for eksempel helse-, IT og finanstjenester, men også innenfor helt nye områder.
Norske tjenestevirksomheter leverer tjenester av stor variasjon i både forbruker- og bedriftsmarkedet, til kunder i Norge og internasjonalt. Tjenestesektoren er vår største sysselsetter med 78 prosent av alle sysselsatte i Norge. De siste 30 årene har tjenestenæringenes samlede verdiskaping firedoblet seg, mens industriens verdiskaping til sammenlikning har doblet seg. Tjenestenæringenes eksport har også mangedoblet seg i perioden, og utgjorde 265 milliarder kroner i 2019.
De siste 30 årene har tjenestenæringenes samlede verdiskaping firedoblet seg, mens industriens verdiskaping til sammenlikning har doblet seg. Tjenestenæringenes eksport har også mangedoblet seg i perioden, og utgjorde 265 milliarder kroner i 2019.
Den sterke veksten har vært knyttet til flere forhold: For det første er aktiviteter som tidligere ble utført internt i bedrifter blitt skilt ut som spesialiserte tjenesteleveranser, med økt produktivitet. IT, eiendomsdrift, transport, regnskap og kantine, men også kommunikasjon, juridisk rådgivning, konsulenttjenester og prosjektledelse, er eksempler på tjenester som svært mange bedrifter kjøper i stedet for å utføre selv. Her er det fortsatt stort rom for at offentlig sektor kan gjøre det samme. Det vil kunne sikre vekst i privat sektor og mer effektiv ressursbruk.
For det andre har globalisering skapt velstandsvekst og frigjort arbeidskraft som er blitt sysselsatt i tjenestenæringene. Vi importerer varer som klær og husholdningsartikler billig og tar ut økt kjøpekraft i tjenester som ikke så lett lar seg importere som helsetjenester, transport og servering.
For det tredje har teknologiutviklingen ført til at arbeidskraft har blitt frigjort og til en velstandsvekst som i økende grad brukes på tjenester, ettersom varebehovet mettes. Veksten har blant annet vært høy innen kunnskapstjenester, helsetjenester og hjelpetjenester, det vil si tjenester som avlaster bedrifter og husholdninger med tidkrevende aktiviteter, for eksempel pleie/omsorg, renhold og sikkerhet.
En fjerde forklaring på veksten ligger i at mange industribedrifter som tidligere solgte sine varer i et marked, har redefinert sin egen virksomhet og endret forretningsmodellen til utleie og leveranser av tjenester.
Årene som kommer vil åpne for fortsatt vekst i tjenestenæringene, som følge av økt velstand, den demografiske utviklingen og økt spesialisering. Veksten i private tjenestebedrifter vil også være avhengig av hvordan arbeidsdelingen mellom offentlig og privat tjenesteproduksjon utvikler seg. Dette er et politisk spørsmål, men lar seg også påvirke av folks preferanser og teknologisk utvikling.
Tjenestesektoren er stor og variert. Menon Economics har kategorisert alle tjenester i seks grupper basert på måten tjenestene skaper verdi for kundene. De tre første skaper kundeverdi gjennom formidling:
I tillegg skaper tjenester verdi på følgende tre måter:
Digitalisering er en hovedtrend som særlig vil påvirke utviklingen i tjenestesektoren, og slik være en viktig pådriver for innovasjon, effektivisering og utvikling av nye forretningsmodeller. Stadig flere tjenester blir mobile – banktjenester er for lengst flyttet fra fysiske filialer til nettbank. Kundene, enten de er bedrifter eller forbrukere, blir mer krevende og ønsker tilpassede produkter, løsninger og opplevelser til sine behov.
Demografiske og sosiale trender tilsier at vi særlig får økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Samtidig bidrar det grønne skiftet til at det vil utvikles flere smarte og nye tjenesteløsninger for å redusere og kontrollere klimafotavtrykket både hos bedrifter og i befolkning. Grenseflatene mellom offentlig sektor og privat næringsliv – hvem som produserer og hvem som finansierer varer og tjenester – vil også påvirke mulighetsrommet for tjenestenæringene fremover.
Menon Economics anslår at tjenestenæringene i 2050 samlet vil kunne sysselsette 320 000 flere enn i dag. Den største veksten forventes innenfor Hjelpetjenester (pleie og omsorg), mens det ventes en nedgang i antall sysselsatte innen digital formidling og varehandel som følge av teknologisk utvikling og digitalisering. Verdiskapingsveksten vil likevel være størst innen digital formidling.
Kilde: Menon Economics (2019) Tjenestenæringene i Norge mot 2050
Det er store muligheter for økt jobb- og verdiskaping basert på tjenester frem mot 2030 og 2050. Dette gjelder innenfor tradisjonelle tjenestenæringer som for eksempel helse-, IT og finanstjenester, men også innenfor helt nye områder. Disse kan blant annet bestå i å gå fra vareleveranser til tjenesteleveranser, eller utvide med nye tjenester på toppen av eksisterende verdikjeder. Mulighetene for norske tjenestebedrifter vil særlig være knyttet til fire forhold.
Når ny teknologi fases inn og gjør tjenestene mindre stedbundne, åpnes det også for at flere kan konsumeres i egne hjem. Kombinasjonen av en aldrende befolkning og kapasitetspress i sykehus og sykehjem vil kunne føre til at flere vil, og må, bo hjemme lenger. Dette skaper økt etterspørsel etter tilrettelagte tjenester der folk bor. Sensorer, data, kunstig intelligens og roboter gjøre det mulig å forebygge, overvåke og stille diagnoser der folk bor. Det vil fremme kvalitet og frigjøre tid til pleie og behandling av mennesker hjemme hos pasientene. Et eksempel på dette er Dignio som leverer en løsning der brukeren enkelt kan føre kontroll med egen helse ved hjelp av et nettbrett og enkle, medisinske måleinstrumenter hjemme. Tjenestene følges opp av spesialtrente sykepleiere som kommuniserer digitalt med brukerne og gir raskere oppfølging og hjelp.
Det vil også øke etterspørselen etter trygghets- og sikkerhetsløsninger, matlagings og velværetjenester til hjemmet. Det er forventet at etterspørselen etter avlastende tjenester som renhold, interiør, gartnere, personlige trenere og andre velværetjenester fortsetter å øke i årene som kommer som følge av videre velstandsvekst.
Opplevelsesbaserte tjenester og innhold åpner nye muligheter i næringslivet. Folk søker i økende grad opplevelser når de kjøper tjenester. Kunst og kultur er det mest åpenbare eksempelet, men det gjelder også aktivitetsbaserte tjenester, både fysiske og digitale. For mat- og drikkeopplevelser og reiseliv gjelder dette i sin alminnelighet. Her ligger det muligheter i å bygge videre på lokale fortrinn og lokale initiativ som kan være attraktive også for et internasjonalt marked.
Den aller viktigste siden av opplevelsestrenden er likevel at mange tjenestebransjer vil bygge opplevelser inn i produktene. Fremover vil opplevelser bli viktigere som en del av både tjenestesalg, varehandel og reiseliv, og som en måte for bedrifter innen forbrukermarkedet å skille seg ut. Et element av dette er at tjenester og distribusjon i større grad blir en del av varehandelen.
Fremover vil opplevelser bli viktigere som en del av både tjenestesalg, varehandel og reiseliv, og som en måte for bedrifter innen forbrukermarkedet å skille seg ut.
Handelsbedrifter vil trekke kunder til de fysiske butikkene, for eksempel ved å kombinere kjernefunksjon med tilgrensende tjenester. Et eksempel på dette er Clas Ohlson, som tilpasser sine fysiske butikker for å kunne tilby reparasjoner, service og oppgraderinger i butikken.
[1] Menon Economics (2019) Tjenestenæringene i Norge mot 2050 (tall for tjenesteeksport er oppdatert). Hentet 30. juli fra https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-84-Tjenesten%C3%A6ringene-mot-2050-1.pdf
Destinasjon Trysil er en medlemsorganisasjon for næringsvirksomhet i Trysil, eid av over 200 virksomheter i Trysil.
Destinasjon Trysil har ansvaret for markedsføring og informasjon til gjester, PR og vertskapsoppgaver, ulike utviklingsprosjekter og stisykkelsatsingen Trysil Bike Arena. I tillegg arrangerer de møteplasser og kompetansetiltak for næringslivet i kommunen.
Trysil er Norges største ski- og stisykkeldestinasjon. De har 885 000 gjestedøgn og 28 500 senger rundt Trysilfjellet. I skisesongen har de over 1 100 000 skidager, 255 millioner NOK i skipassomsetning, 67 bakker, 31 heiser og over 500 km med langrennsløyper. Sykkelsesongen har 61 000 sykkeldager, 100 km med naturlige sykkelstier, sykkelparker, over 50 km tilrettelagte sykkelstier og et stort utvalg av aktiviteter og arrangementer.
80 % av de kommersielle gjestedøgnene i Trysil kommer fra utlandet. Trysil reiselivsstrategi viser retningen for en offensiv satsning på å videreutvikle Trysil som helårlig og internasjonal destinasjon. Trysil ble hardt rammet pga korona-nedstengingen og næringsaktører mistet en stor andel av inntjeningen for vintersesongen 2020. Trysil har i 2020 hatt en rekordsommer, til tross for at det så mørkt ut for sommerferien tidligere i år. Sykkeltrafikken har økt med 20 prosent, og hoteller, aktivitetsbedrifter, restauranter og handel har hatt høy trafikk. Ettersom vintersesongen står for 160 prosent av årsresultatet, vil en god sommer dessverre aldri veie opp for vinterens tap.
