Stort potensial for flere eksportnæringer

Vi har valgt å fokusere på verdikjeder i stedet for hele næringer når det gjelder områder for eksportrettede aktiviteter. For det første er det betydelig variasjon innad i en næring både med henhold til eksportintensitet, markedsvekst og norske konkurransefortrinn. Det innebærer at eksportpotensialet varierer innad i hver næring. For det andre går verdikjeder ofte på tvers av etablerte næringer. For eksempel kan fiskefôr fra skogsindustrien erstatte marint fiskefôr og soya. En slik kombinasjon av verdikjeder for landbruks- og marine næringer skaper nye næringsmuligheter samtidig og kan løse flere bærekraftutfordringer. Et annet eksempel er samarbeidet mellom IT-selskaper og farmasiselskaper om genetikk, stordata og kunstig intelligens for å utvikle teknologi og instrumenter for presis diagnostisering og behandling av ulike kreftformer. Med verdikjeder mener vi bedrifter som er koblet sammen gjennom vare- og tjenesteleveranser, med andre ord som kunder og leverandører, eller at de leverer komplementære produkter i det samme markedet.

Sjømat/Havbruk: Norge har komplette verdikjeder innen både havbruk og villfanget fisk, er verdensledende på FoU og nye konsepter/løsninger, og har potensial for høy eksportvekst innenfor både eksisterende produkter og nye, lavtrofiske arter som alger, tang og tare, samt fôrråvarer og andre biprodukter. Norge har en sterk leverandørnæring som også kan øke sin eksportandel. Verdikjeden har et særlig potensial for fôrråvarer på grunn av det store hjemmemarkedet og strekker seg til landbasert bionæring.

Havvind: Markedet for havvind, både bunnfast og flytende, vil vokse kraftig frem mot 2050. Norge kan ta posisjoner i utbygging av parker, utstyrsproduksjon og systemintegrasjon, samt maritime operasjoner i hele verdikjeden.

Karbonfangst og lagring: Norge har lang erfaring og gode forutsetninger for å gå foran og utvikle løsninger for CO₂ -fangst og lagring i Europa. CCS er nødvendig for å innfri klimamålene i Paris-avtalen, og Norge er posisjonert til å ta markedsandeler i hele verdikjeden fra fangstteknologi til transport- og lagringsløsninger. I den sirkulære økonomien vil vi benytte CO₂ som råstoff til produksjon av mat, materialer og energi.

Batterier: Norge kan både satse på storskala batteriproduksjon og ta nisjeposisjoner i et verdensmarked i kraftig vekst, særlig knyttet til komponentproduksjon, celleproduksjon, resirkulering og maritime bruksområder.

Maritim: Norge har med sin komplette maritime klynge bestående av verdensledende selskaper innen rederi, verft, utstyr og tjenester allerede en sterk internasjonal posisjon. Klyngen tar en lederrolle iblant annet utviklingen av havvind, bærekraftig havbruk og grønn skipsfart, herunder lav- og nullutslippsteknologier.

Hydrogen: Jo nærmere vi kommer lavutslippssamfunnet, desto mer hydrogen vil vi trenge. Hydrogen kan erstatte fossile energibærere, og er utslippsfri ved forbrenning. Norge har svært gode forutsetninger for storskala produksjon av hydrogen, enten fra fornybar energi gjennom elektrolyse av vann, eller fra naturgass med CO₂ -fangst og lagring. Videre kan hydrogen og CO₂ ved gass-fermentering omdannes til fôrråvarer, flydrivstoff eller nedbrytbar plast. Det finnes også industrielle muligheter knyttet til produksjon av utstyr og hydrogeninfrastruktur.

Energisystemer: Energisystemene går over til mer uregulerbar fornybar energi. Løsningene må ikke bare møte behovet for generell kapasitetsøkning, men også et økende fleksibilitetsbehov. Norge er godt posisjonert innen nettoptimalisering, utvikling av løsninger for markedsplasser og som markedstilrettelegger. Innen smart lading langs vei har Norge vært tidlig ute med løsninger som er skalerbare for et internasjonalt marked.

Overvåkings- og kontrollsystemer: Industrielle overvåkings- og kontrollsystemer, særlig knyttet til autonome systemer og anvendelse av digital tvilling-teknologi, representerer en svært interessant mulighet for norsk næringsliv. Norge kan, litt enkelt sagt, ta posisjonen som «verdens kontrollrom» og styrke vår posisjon innenfor spesialiserte verdikjeder.

Helse: Norge er en liten aktør i et gigantisk og diversifisert marked, men vi har sterke nisjeposisjoner innen diagnostikk, og potensial til å ta vesentlige andeler av kreftbehandlingsmarkedet – verdens største legemiddelmarked.

Opplevelsesbasert reiseliv: Norge har et sterkt internasjonalt renommé og er godt posisjonert for å vokse i et internasjonalt marked for natur- og aktivitetsbaserte opplevelser. Dette gir muligheter for Norge som reiselivsdestinasjon.