Risikobildet i verdensøkonomien blir mer sammensatt
Norske selskaper med virksomhet i utlandet og som har globale verdikjeder, kan møte forhold og risikoer som krever innsats for å unngå skade på mennesker, miljø og samfunn.
Norske selskaper ligger langt fremme når det gjelder å vise aktsomhet og opptre ansvarlig. Flere og flere bedrifter legger OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter knyttet til næringsvirksomhet til grunn, i tillegg til andre standarder om miljø, sosiale forhold og god styring (ESG-standarder).
I et mer sammenvevd, komplekst og moderne samfunn blir det avgjørende å forstå usikkerhet og risiko om en skal lykkes med verdiskaping. Med digitalisering, globalisering og klimaendringer trer også et nytt og mer sammensatt risikobilde frem.
World Economic Forum har gjennom 15 år utarbeidet Global Risk Report som grunnlag for vurdering av risikobildet på kort og lang sikt. Her deles ulike risikoer inn i økonomiske, geopolitiske, miljømessige, sosiale og teknologiske faktorer. Der ulike økonomiske aspekter var fremtredende tidligere, er klimautfordringene for første gang dominerende i 2020.
Fremover er det ventet at investorer og eiere i større grad vil etterspørre bedriftenes lønnsomhetsstrategier opp mot et togradersscenario.
Klimahensyn vil påvirke betalingsviljen i markedet
Fremover er det ventet at investorer og eiere i større grad vil etterspørre bedriftenes lønnsomhetsstrategier opp mot et togradersscenario. EU arbeider for eksempel med et rammeverk for «Financial Taxonomy». Det betyr at bedriftene i større grad må ta hensyn til hvordan klimaspørsmål og overgangen til lavutslippssamfunnet påvirker markedets betalingsvilje for selskapets produkter og løsninger.
Samtidig viser koronapandemien at konsekvensene av uforutsette hendelser kan være enorme når de først inntreffer, og at det er krevende å beskytte seg i en sammenvevd verdensøkonomi.
Investeringer i andre land
Mange norske bedrifter har investeringer eller datterselskaper i fremvoksende økonomier. Afrikanske land ønsker for eksempel utenlandske investeringer og arbeidsplasser velkommen. I et langsiktig perspektiv representerer disse landene stort potensial for vekst. Men samtidig opplever bedriftene usikre rammevilkår, svake rettssystemer og korrupsjon, noe som gjør det vanskeligere å foreta investeringer.
Med økt polarisering og geopolitiske spenninger blir det internasjonale bildet enda mer usikkert for bedriftene. De må forholde seg til mulige sanksjoner, handelskriger og politiske ønsker om å utestenge leverandører eller splitte opp verdikjeder.
Datakriminalitet
Når mer av verdiskapingen og innovasjonene til bedriftene er knyttet til digitale løsninger og ny teknologi, øker også risikoen og sårbarheten for angrep som hacking, forretningstyveri og datasvindel. Etter som flere funksjoner og enheter kobles til nettet (f.eks. trådløse høyttalere, konferanseutstyr, sensorer, printere og andre IoT-enheter), er alle mer utsatt for cyberkriminalitet.
Innovasjonshastigheten hos hackerne gjør at behovet for høyere kompetanse innenfor cybersikkerhet øker. Tilsvarende vil behovet for ulike former for sikkerhetstjenester knyttet til slik kriminalitet vokse frem.
Norske bedrifter må med andre ord trappe opp sitt internasjonale engasjement samtidig som verden blir mer usikker. Dette fordrer nytenkning både hos bedriftene og hos myndighetene.