Foto: Vidar Nordli-Mathisen.

Norge vil fortsatt høste gevinster av internasjonal handel

Norge er et lite land med en åpen økonomi, som er avhengig av økonomisk samkvem, arbeidsdeling og handel med omverden.

Eksport fra norske bedrifter legger grunnlaget for flere enn 600 000 arbeidsplasser i Norge.[1] 30 prosent av sysselsettingen knyttet til eksport er i små og mellomstore bedrifter.[2]

Eksport er viktig fordi den gir inntekter til å finansiere andre varer og tjenester som befolkningen etterspør. Eksportbedrifter søker vekst der markedene er, og det norske markedet er ofte for lite. Suksess i eksportmarkedet er en god indikator på en bedrifts internasjonale konkurransekraft. Dessuten bidrar slike bedrifter til å bygge opp kompetanse og erfaring som spres til andre næringer og regioner. Slik øker innovasjonsevnen og produktiviteten i hele næringslivet.

Norge er et lite land med en åpen økonomi, som er avhengig av økonomisk samkvem, arbeidsdeling og handel med omverden.

Grønne elektriske verdikjeder

Norge har blitt et «laboratorium» for elektrifisering av nye områder, særlig i transportsektoren. Vi har likevel i alt for liten grad fulgt opp «laboratoriet» ved å utvikle nye forretningsmuligheter og verdikjeder, ny teknologi eller ny eksportbasert leverandørindustri.

For å løfte frem mulighetene innen elektrifisering og bidra til at det utvikles leverandørkjeder som også har grunnlag for eksport, har NHO etablert initiativet «Grønne elektriske verdikjeder». Initiativet har jobbet parallelt med veikartet og kobler sammen nøkkelaktører innen næringsliv, forskning, og relevante offentlige virksomheter.

Prosjektet har gått gjennom 150 forretningsmodeller innenfor 25 ulike verdikjeder. Konklusjonen er at særlig seks følgende verdikjeder er attraktive eksportrettede verdikjeder for Norge: havvind, batterier, hydrogen, maritim transport, energisystemer og globale fornybaraktører. Analysene viser at det er klare synergier mellom verdikjedene, at det er et betydelig potensial for norske aktører og at det haster med å posisjonere seg.

Kilde: Styringskomiteen for Grønne Elektriske Verdikjeder (2020)

Norge er et lite land med en åpen økonomi, som er avhengig av økonomisk samkvem, arbeidsdeling og handel med omverden. Flere norske bedrifter og bransjer gjør seg gjeldende utenfor landegrensene, der de eksporterer varer og tjenester som etterspørres i et internasjonalt marked. Norske bedrifter dekker for eksempel cirka en firedel av EUs gassforbruk og er Europas største produsent av primæraluminium.[3] Vi er verdens største lakseprodusent og står for over 50 prosent av global produksjon av atlantisk laks.[4] I tillegg har vi sterke posisjoner innen blant annet offshore leverandørindustri og maritime næringer, og innenfor enkelte områder i design- og ferdigvareindustrien.

Før krisen var det allerede tegn til at globaliseringen gikk saktere enn før, med en netto økning i antall handelshindrende tiltak og mindre internasjonalt samarbeid. To tredeler av verdenshandelen foregår nå innen globale verdikjeder, der varer og tjenester sendes på kryss og tvers av landegrenser, og just-in-time-produksjon, som gjør at bedriftene klarer seg med små lagerbeholdninger. Korona-krisen har vist at det internasjonale handelssystemet er komplekst og sårbart for enkelthendelser. De økonomiske konsekvensene av forstyrrelser i verdikjedene og stans i handelssystemet er store og sprer seg raskt.

Koronakrisen kan føre til et større skifte i hvordan globale verdikjeder utvikler seg fremover. Dette kan skje i form av at de blir mer differensierte, får færre ledd, eller blir trukket nærmere hjemmemarkedet.

Norges vei videre vil uansett være særlig avhengig av hvordan det går med Europa, som er og fortsatt vil være Norges viktigste marked. Så langt er det ingenting som tyder på at EU-samarbeidet svekkes, snarere tvert imot.

Det er usikkert hvor stort omfang en slik «tilbaketrekning» av globale verdikjeder vil kunne få. Norges vei videre vil uansett være særlig avhengig av hvordan det går med Europa, som er og fortsatt vil være Norges viktigste marked. Så langt er det ingenting som tyder på at EU-samarbeidet svekkes, snarere tvert imot. En viktig vei ut av krisen i EU vil være EUs vekststrategi som innebærer satsing på kunnskap, forskning, innovasjon og klima (jf. «European Green Deal»). Veivalgene EU nå tar de neste årene vil ha stor betydning for hvilke rammevilkår og markedsmuligheter det eksportrettede næringslivet vårt har i fremtiden.

A European Green Deal – nye forutsetninger i vårt viktigste marked

EUs flaggskipprosjekt «The European Green Deal» består av 50 konkrete initiativ som skal bane vei for at Europa blir verdens første klimanøytrale region innen 2050. EUs målsetting er at europeisk industri og næringsliv skal bli globalt ledende innen klimavennlig industri og klimateknologi.

Green Deal presenteres av kommisjonen som en vekststrategi for Europa. Målet er å forene klimaambisjoner med vekst og verdiskaping i Europa. Dette skal gjøres mulig ved å mobilisere og hente ut potensialet fra alle næringer og alle samfunnsområder som kan bidra til å dekarbonisere EUs økonomi innen 2050.

Samlet sett kan de 50 initiativene som i sum utgjør European Green Deal plasseres inn under fem sentrale satsinger:

Et klimanøytralt Europa

Det er lagt frem et forslag til EUs første klimalov. Det er ventet at en rekke direktiver knyttet til fornybar energi, energieffektivisering og kvotehandelsystemet vil bli revidert for å reflektere de nye målsettingene. På energisiden ønsker EU å knytte kraft-, gass- og varmemarkedet sammen i ett samlet system gjennom «Energy System Integration» – strategi og lovgivning. Likeledes legges det opp til nye initiativer for å få fart på utviklingen av europeisk havvind.

Sirkulær økonomi

Omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi er et prestisjeprosjekt for EU. Det kan gjøre Europa mindre avhengig av importerte råvarer og samtidig hente store utslippsbesparelser. Elektronikk, tekstiler, batterier, bygningsmaterialer, plast og IT-utstyr vil bli prioritert når EU fremover vil innføre strenge krav knyttet til reparerbarhet, resirkularbarhet og sirkularitet for å kunne omsette produktgruppene på det europeiske markedet.

Energieffektivisering av bygg

Initiativet «Renovation Wave» er tenkt å minst doble eller tredoble renoveringstakten for Europas bygningsmasse fra dagens 1% årlig. Mens tiltaket vil være et tungt bidrag til å redusere utslipp fra bygninger, vil det også bidra til en betydelig aktivitetsøkning for byggenæringen og leverandører av tilknyttede produkter, tjenester og utstyr.

Energiomstilling og klimateknologi

Økt utbygging og utvikling av ny fornybar energi og klimateknologi står høyt på kommisjonens agenda. I transportsektoren legges det til rette for elektrifisering og bruk av utslippsfrie gasser, som hydrogen, i de delene som er vanskelige å elektrifisere. Havvind er et særlig prioritert satsingsområde, som kan bidra med store mengder fornybar energi og samtidig unngå vanskelige arealkonflikter, som i noen tilfeller følger landbasert utbygging.

Biobaserte verdikjeder til lands og til havs

Kommisjonen ser for seg å hente ut store utslippsbesparelser og skape grunnlag for ny økonomisk vekst gjennom å mobilisere eksisterende og oppskalere nye biobaserte verdikjeder. I Farm-To-Fork-strategien legges det opp til en satsing på å øke bærekraften i den europeiske matproduksjonen. Foruten satsinger på landbruket ligger det et uttalt ønske om å øke tilgangen til bærekraftige og karboneffektive proteiner fra fiskeri og havbruk, samt å legge til rette for en større satsing på mulighetene innen bioøkonomien.

Det er også grunnlag for å styrke det nordiske samarbeidet. De nordiske landene med sine åpne og eksportorienterte økonomier, som samlet er verdens 10 største, er i en særstilling foran det grønne skiftet. Vi er gode naboer med store naturresurser og et felles utslippsfritt kraftsystem. Vi ligger foran i utviklingen av lav- og utslippsfri teknologi som kan hjelpe EU og verden med klimaløsninger. Samtidig kan vi også i større grad utvikle samarbeid på andre områder der vi er relativt likestilt, som for eksempel innen teknologi og digitalisering. Frem til 2050 estimerer FN at verdens befolkning vil øke fra dagens 7,8 milliarder til nærmere 10 milliarder.[5] Etterspørselen etter energi og andre basisgoder, som mat, vann og materialer vil øke. Dersom verden skal innfri klima- og bærekraftsmål må denne utfordringen løses gjennom internasjonal handel og samarbeid. Et velfungerende og ansvarlig næringsliv er nøkkelen til å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dermed bidra til å nå målene. Det vil også bidra til å løfte flere ut av fattigdom.