I Norge vil konsekvensene av klimaendringer først og fremst dreie seg om varmere, våtere og villere vær. Foto: iStock.
Klimatilpasning gir muligheter og utfordringer for næringslivet
I Norge vil konsekvensene av klimaendringer først og fremst dreie seg om varmere, våtere og villere vær. Foto: iStock.
Klimatilpasning handler om å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg, og iverksette tiltak for enten å hindre og begrense skade eller utnytte de mulighetene som endringene kan innebære.
Klimaendringene vil kreve tilpasninger I Norge vil konsekvensene først og fremst dreie seg om varmere, våtere og villere vær. Snøsesongen blir kortere, faren for sommertørke øker og samtidig vil mer og kraftigere nedbør øke flomfaren. Graden av sårbarhet handler også om tilpasningsevnen som ligger i institusjonelle forhold (politiske, økonomiske og kulturelle).
Norge er et land med høy tilpasningsevne, og høy politisk, økonomisk og sosial robusthet. Vi vil derfor antakeligvis være et av de landene som er minst utsatt, selv om virkningene av villere, våtere og varmere værtyper også vil merkes godt her. Dette fordrer like fullt at vi tilpasser oss og gjør grundigere vurderinger blant annet av hvor infrastruktur og bedrifter bygges og næringsvirksomhet utøves.
En rekke næringsområder vil bli påvirket
Betingelsene for å drive jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk vil på sikt trolig utvikle seg i takt med at klimaet endrer seg. Det kan gi bedre grunnlag for biobaserte næringer og lokale leveranser til næringsmiddelindustrien. Men det kan også gi utfordringer med hyppigere flomhendelser eller langvarige tørkeperioder. Samtidig kan det skape utfordringer for områder som i dag er klimatisk gunstige.
Klimaendringene skaper utfordringer for noen næringer og muligheter for andre. Vannskader i hus og næringsbygg, ødelagte veier og infrastruktur, og bygninger tatt av flom og skred må repareres og bygges opp igjen. Flom og skredforebyggende tiltak, overvannshåndtering, utvidelse av vann- og avløpsanlegg, og sikring mot stormflo og havnivåstigning er eksempler på oppgaver det vil bli mer av fremover.
Det gir næringsmuligheter for entreprenører, rådgivende ingeniører og andre private bedrifter innenfor bygg og anlegg. Nye forretningsområder for banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner vil også vokse frem ved å tilby løsninger som tar høyde for klima- og naturrisiko.
Mildere vintre og kortere og mer varierte snøsesonger betyr at mange reiselivsdestinasjoner vil måtte tilby et bredere spekter av opplevelser for å redusere sårbarhet som følge av klimatiske svingninger. Samtidig vil økt etterspørsel etter tjenester og løsninger som enten overvåker, forebygger, forutser eller mestrer klimaendringene skape et stort mangfold i tenkelige løsninger på sikt.
Bedriftseksempel: Sweco
Sweco er Europas ledende rådgivende ingeniørselskap, med en årlig omsetning på over SEK 20 milliarder. Kjernevirksomheten handler om å planlegge og forme fremtidens byer og samfunn. Dette gjør de ved å tilby tjenester av høy kvalitet innen ingeniør-, miljø- og arkitekturfag. Sweco gjennomfører hvert år titusener av prosjekter i drøyt 70 land over hele verden, og bidrar med det til å realisere bærekraftige bygg, effektiv infrastruktur og tilgang til strøm og rent vann. Selskapet har om lag 16.500 medarbeidere internasjonalt, og drøyt 1700 ansatte i Norge.
Swecos eksperter bistår med realisering av prosjekter på en rekke områder, som byplan og arkitektur, bygg og konstruksjoner, energisystemer, industri, miljørådgivning, samferdsel, vann og avløp, geofag og naturfare. Når ekstremvær er den nye normalen, og flere flommer og økt risiko for skred er et resultat av klimaendringene, kan store skader være resultatet, dersom man ikke forutser og sikrer utsatte områder. Sweco har ekspertise innen sikring av bygninger og infrastruktur mot fremtidens skred og flommer.
Selskapet er involvert i en rekke internasjonale signalprosjekter, som Bloombergs nye kontorbygg i City of London, som da det ble innviet i 2017 ble rangert som verdens mest miljøvennlige kontorbygg. I Norge har Sweco prosjektert verdens høyeste trehus, både i Bergen og i Brumunddal.
Med en nær 100 år lang historie i Norge har Sweco bidratt til å forme samfunnet, fra prosjektering av vannkraftanlegg til utbyggingen av Bybanen i Bergen, fra miljøundersøkelser til moderne sykehus.
Moelven har utviklet seg fra å være et bruk i Moelv som produserte oljekokte kjerrehjul, til å være blant verdens ledende trebyggere. I dag er Moelven et skandinavisk industrikonsern som produserer og leverer bærekraftige produkter og tjenester til byggebransjen.
Gjennom hele Moelvens 121 år lange historie har grunntanken vært den samme: Å bruke naturressursen fra skogen til det fulle. Det innebærer at de utnytter hele tømmerstokken. Materialet er en fornybar ressurs, og for hvert tre som hugges, plantes det to nye. Det betyr at kommende generasjoner får like gode muligheter til å bygge med tre som oss. Det overordnede målet både for selskapet og produktene er at de skal være klimapositive.
Limtre fra Moelven er brukt i en rekke signalbygg, som verdens høyeste trehus Mjøstårnet, og Finansparken, et av Europas største næringsbygg i tre. Selskapet har også vært med på å utvikle en 30 meter høy prototype av et vindmølletårn i limtre som ble satt opp på Björkö utenfor Göteborg i april 2020.