Fremtidens verdiskaping innen energi og industri

Publisert

#205

Elkem Rana er blant de bedriftene som sørger for at energi og industri står for den klart største delen av den norske eksporten. (Foto: Mye i Media).

NHOs Veikart: Ny SINTEF-rapport viser muligheter for energi- og industribedriftene innenfor våre internasjonale klimaavtaler.

Dette er en sektor som skaper den klart største delen av norske eksportinntekter og som står for en betydelig andel av innenlandsk verdiskaping.  Rapporten viser at potensialet er stort fordi Norge er en energinasjon og en kunnskapsnasjon. Ut av dette vokser samskaping. Viljen til å samarbeide og å dele kunnskap og ressurser for å nå ambisiøse mål er avgjørende for å løse vår tids største samfunnsutfordringer – samtidig som vi innfrir ambisjonen om å være en bærekraftig velferdsnasjon også i fremtiden.

Den videre utviklingen er kritisk ikke bare for næringene det gjelder, men også for norsk velferd. Selv om energi- og industrisektoren bare sysselsetter 20 prosent av arbeidsstokken, er eksportverdien per sysselsatt så høy at den finansierer en stor del av offentlig tjenesteyting.  Norge kan lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og å skape nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter. Forutsetningene for å få dette til er at politikere, næringsliv, forskningsinstitutt og universiteter løfter sammen og at vi handler raskt.

Potensialet er stort nok

Mulighetsrommet og potensialet er stort nok til å bygge en bærekraftig fremtid. Spådommer om hva vi vil lykkes med i et 2050-perspektiv er og blir usikre.  Innsatsmidlene er naturressurser, kapital, gode forretningsideer, evne til å ta muliggjørende teknologier i bruk og mennesker med kunnskap, kreativitet og pågangsmot. Den kanskje største knapphetsfaktoren vår er menneskene. Mange av dem er i dag travelt opptatt med å hente verdier i olje- og gass sektoren. I de kommende tiårene må vi evne å fortsette å gjøre det samtidig som vi bygger de nye verdikjedene om ikke overgangen skal bli for disruptiv -eller med mer folkelig språk – for brå og brutal.  Hel eller delvis reduksjon av inntektene fra tradisjonell olje- og gassektoren vil gi merkbare kutt i velferdsnivået i Norge, hvis vi ikke greier å skape nye verdikjeder basert på nye lønnsomme virksomheter.

I tillegg til å endre etterspørselen etter fossile energikilder krever klimautfordringene at man fjerner utslipp fra offshore og landbasert industri, samt fra transport.  De viktigste verdiskapende sektorene i Norge er følgelig under press. Globale og nasjonale krav om nullutslipp vil kreve større omstillinger i industrien og en drastisk omlegging av transport og tilhørende infrastruktur.

Sysselsetting står sammen med klima, sikkerhet og etter hvert naturmangfold høyt på den nasjonale agendaen. I Norge er nær halvparten av arbeidstokken sysselsatt i offentlig sektor. Olje og gass har et betydelig antall sysselsatte, men bidrar med en verdier som er 12 ganger større enn snittet for øvrige arbeidsplasser. Et bortfall av olje- og gassaktiviteten vil derfor kreve en betydelig høyere sysselsetting i andre sektorer om verditapet skal kompenseres.

 Karbonfangst

Olje og gass blir ofte sett på som uløselig knyttet til klimagassutslipp. Slik trenger det ikke å være dersom man har kontroll på utslippene av CO2 fra hele verdikjeden enten ved at karbonet fjernes før bruk, resirkuleres eller samles opp etter bruk. Lagring av karbonet i form av faststoff eller som CO2 blir helt avgjørende for en bærekraftig olje og gassindustri.

Olje og gass er en verdifull ressurs som inneholder byggeklosser som kan utnyttes som råstoff innen mange vareproduserende industrigrener. Nær 60 prosent av oljen går i dag til transport og er også et attraktivt råstoff for kjemisk industri, næringsmiddelindustri og materialproduksjon. I en global sammenheng vil behovet for olje til biler, vogntog og fly måtte synke etter hvert som elektriske og hydrogen/ammoniakkdrevne transportmåter vinner frem. Vi må legge til grunn at verden styrer mot netto nullutslipp og da gir dette seg selv. Det betyr at man bør se på alternativ og bærekraftig bruk av olje. Det er eksempelvis fullt ut mulig å bruke olje til hydrogenproduksjon også og følge verdikjedene for olje og oljeprodukter med teknologier som tar bort klimagassutslippene.

Gass vil kunne gi store reduksjoner i utslipp som erstatter for kull og olje på kort sikt, mens en avkarbonisering av gass til hydrogen med CO2-lagring (CCS) vil gi nullutslipp og vil sikre gass en plass i en framtidig utslippsfri mobilitetssektor. Hydrogen kan også erstatte gass som ressurs til energi og reduksjonsmiddel for industrien og mindre sluttbrukere dersom distribusjonssystemet bygges om.

Les rapporten fra SINTEF.