Videregående opplæring
Videregående opplæring er den siste delen av Grunnutdanningen. Alle har rett til videregående opplæring, men det er ingen plikt. NHO mener det bør være en livslang rett til videregående opplæring.
Videregående opplæring er den siste delen av Grunnutdanningen. Alle har rett til videregående opplæring, men det er ingen plikt. NHO mener det bør være en livslang rett til videregående opplæring.
Videregående opplæring består av ulike utdanningsprogram, både yrkesfaglige og studieforberedende. Det skilles mellom fellesfag, som er like for alle elever unnsett utdanningsprogram, og såkalte programfag som er mer spesialiserte mot en fagretning. Det er et vesentlig skille mellom de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fordi de yrkesfaglige programmene er delt i en skolebasert og en bedriftsbasert opplæring.
Vg3 foregår i bedrift og strekker seg normalt over to år. Da avlegges fag- eller svenneprøve til fag-/svennebrev. Studieforberedende opplæring er kun skolebasert og fører frem til et vitnemål etter Vg3. Det gir adgang til høyere utdanning. Med fag- svennebrev kan man få opptak til høyere utdanning gjennom såkalte y-veiløp. Ellers kan man ta et år med påbygg. Voksne kan også ta videregående opplæring, men de fleste kommer rett fra ungdomsskolen og er da 16 år.
NHO mener det bør være en livslang rett til videregående opplæring slik at det gis tilstrekkelig rom for omvalg i utdanning og omstilling i arbeidslivet. For at enda flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring, er det avgjørende med bedre ressursbruk inn mot ungdomstrinnene slik at overgangen til videregående blir bedre. Vi mener også at fylkene må bruke fleksibiliteten i lovverket slik at elevene får bedre individuelt tilpassede tilbud som passer deres ferdigheter, interesser og modenhet. Samarbeidet mellom skolene og næringslivet bør styrkes ytterligere.