Bedre sammenheng mellom høyere utdanning og arbeidslivet trengs, både med tanke på økt kvalitet og relevans i høyere utdanning, men også for å øke gjennomføringsgraden, gi studenter relevant praksis og for å tette kompetansegapet.
Det norske høyere utdanningssystemet utdanner flere enn noen gang tidligere. Arbeidslivet er i rask endring, og det er viktig at universitetene og høyskolene evner å tilpasse seg omstillingene vi ser på arbeidsplasser, i bransjer og sektorer.
UH-sektoren er gitt stor autonomi i dimensjoneringen av utdanningstilbudet. Institusjonene må gjøre nødvendige omprioriteringer innenfor egen ramme for å sikre kunnskapen og kompetansen for det grønne og digitale skiftet. UH-institusjonene må satse strategisk på ingeniør- og tekniske fag.
Kompetanse av tverrgående karakter, som er sentral for det grønne og digitale skiftet, som bærekraft og digitalisering, må bli en integrert del av alle utdanninger. Det er avgjørende at studentene tilegner seg ferdighetene for det 21. århundre. Det handler blant annet om evne til kritisk tenkning, refleksjon, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid og entreprenørskap. Og det handler om å gjøre kandidatene best mulig forberedt til raskt å kunne ta del i det høyproduktive og omstillingskrevende norske arbeidslivet, som blant annet er kjennetegnet av flate strukturer og partssamarbeid.
NHO mener studenter gjennom studieløpet må få komme i kontakt med bedrifter for å få innsikt i hvordan det er å jobbe i en bedrift, hva slags kompetanse som er relevant og hvilke ferdigheter arbeidslivet ser etter. Gjennom kontakt med næringslivet kan studenter også bli mer bevisst på hvordan egen kompetanse kan være relevant.
- Studiepoenggivende praksis skal bli et tilbud til alle studenter.
- Det er også viktig med representasjon fra arbeidslivet på fakultets-, institutt- og studieprogramnivå for å bidra til arbeidslivsrelevans i utdanningene.
- Enda flere studenter enn i dag må få tilbud om å skrive bachelor - og masteroppgaver i samarbeid med bedrift.
- Mer bruk av Professor II-ordningen.
- Innføre nye stillingstyper og - kategorier for personer med erfaring fra arbeidslivet utenfor akademia.
- Flere Y-veiløp fra fagbrev til høyere utdanning - se Hva er Y-veien?
- Utvikle flere bedriftsbachelor- og bedriftsmasterprogrammer, samt videreutvikle nærings-PhD-ordningen.
