Statsbudsjett 2025: Mer til praktiske fag i grunnskolen og fagskolene, mindre til høyere utdanning og forskning

Publisert

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Her er det viktigste innen kompetanse, utdanning og forskning.

Til tross for gode intensjoner i den nylig framlagte stortingsmeldingen for en mer praktisk skole fra 5. -10. trinn, følges ikke tiltakene opp med tilstrekkelige midler. Det er imidlertid positivt at Regjeringen satser på fagskolene. Forslaget til rammebevilgning til universitet og høgskoler i 2025 innebærer derimot en realnedgang sammenliknet med 2024. Forskning er heller ikke et område hvor Regjeringen velger å satse strategisk slik man gjør i Europa og hos våre nordiske naboer. 

Satsing på fullføring og en mer praktisk grunnskole  

Fra 1. august i år gjelder ny opplæringslov og med det retten til å fullføre videregående opplæring med fagbrev eller studiekompetanse. Regjeringen foreslår en videreføring av ekstra midler til fylkeskommunene i forbindelse med innføring av ny lov og til videre arbeid med kvalifisering og formidling til læreplass innen yrkesfagene. I forbindelse med lanseringen av et nasjonalt program for en mer praktisk skole foreslår Regjeringen også midler til investeringer i utstyr og praktiske læringsarenaer som verksted, skolekjøkken og lignende. Andre gode tiltak i programmet inkluderer støtte til ulike utviklingsprosjekter for en mer variert og aktiv skoledag. 

Manglende investeringer i utstyr og lokaler i grunnskole og videregående skole 

Til tross for gode intensjoner i den nylig framlagte stortingsmeldingen for en mer praktisk skole fra 5. -10. trinn, følges ikke tiltakene opp med tilstrekkelige midler. Regjeringen foreslår en tilskuddsordning på 160 millioner kroner til innkjøp av utstyr og investering i læringsarenaer og 80 millioner kroner til rentekompensasjon for kommuner som investerer i læringsarenaer. For elevene ved landets drøyt 2700 grunnskoler blir dette for lite til å utgjøre den forskjellen stortingsmeldingen legger opp til. Det bevilges heller ikke en krone til å løfte utstyrsnivået ved yrkesfagene i videregående skole.  

Styrking av WorldSkills Norway 

Det er bra at Regjeringen styrker WorldSkills Norway. Det gir stabile rammer for å gjennomføre Skole-NM, Yrkes-NM og bedre forberedelsene til det norske Yrkeslandslaget. WorldSkills er viktig for å motivere unge og fremme yrkesfagene på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

1000 nye studieplasser i fagskolen 

Det er positivt at Regjeringen satser på fagskolene. Både bevilgningen av studieplasser, midler til forskning på høyere yrkesfaglig utdanning og bevilgning til NOKUT for å ta ned søknadskøen er gode budsjettgrep som bidrar til å tette kompetansegapet i næringslivet. 

Nye IKT-studieplasser, men alt for få 

IKT-kompetanse i bedriftene er en nøkkelfaktor for verdiskaping, omstilling og konkurransekraft. NHO er derfor glade for at Regjeringen foreslår 100 nye studieplasser til IKT, men mener denne satsingen må være betydelig større, med minst 1000 studieplasser årlig.  

Ingen satsing på bransjeprogram 

Regjeringen gjør ingen satsing på treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. NHO har pekt på at det er stort behov for dette. I 2024 nominerte partene i arbeidslivet 14 ulike bransjer, bare to av disse oppretter Regjeringen. Bransjeprogram er et viktig tiltak for å heve kompetansen og stimulere til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud i bransjer med særlig behov. 

Realnedgang for forskning og innovasjon 

Budsjettpostene som omtaler forskning og forskningsinstitutter i forslaget til statsbudsjettet for 2025 viser at de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) utgjør omtrent 48,5 milliarder kroner, som tilsvarer 0,89 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette er en nominell økning på rundt 180 millioner kroner fra det salderte budsjettet for 2024, men realnedgangen er beregnet til 3,5 % på grunn av inflasjon og andre faktorer. 

Strategier, ambisjoner og forpliktelser følges dessverre ikke opp med konkrete tiltak i budsjettet. NHO mener at Regjeringen ikke har tatt innover seg at forskning og innovasjon har blitt kritisk viktig for grønn og digital omstilling. Manglende investeringer i nøkkelteknologier kan medføre svekket konkurransekraft og omstillingsevne. 

Det er positivt at Regjeringen prioriterer en kvantesatsing og midler til grønn plattform, men totalt sett er dette et svakt budsjett når det gjelder satsinger på forskning og innovasjon.  

Det er bra at RETUR-EU videreføres med åpen ramme, men det kom ikke nasjonal medfinansiering til DIGITAL-programmet utover det som er satt av til de allerede tildelte European Digital Innovation Hubs (EDIH) Nemonoor og Oceanopolis.   

Se webinar om statsbudsjettet for 2025: