Regjeringen foreslår å innføre rett til læreplass eller «et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven» for elever som ikke oppnår læreplass. Dette undergraver hovedmodellen i norsk fag- og yrkesopplæring, mener NHO og LO.
Forslaget omtales i stortingsmelding om videregående opplæring som kom 26. mars.
– Bedriftenes inntak av lærlinger må basere seg på frivillighet. En lovfesting av retten til læreplass kan undergrave og etter hvert ødelegge hele lærlingordningen. Bedrifter må kunne ansette den arbeidstakeren de selv ønsker, også om denne arbeidstakeren er en lærling, sier Gjermund Løyning, områdedirektør for politikk og samfunnskontakt i NHO.
Han understreker at forslaget fremstår som spesielt umusikalsk i den alvorlige krisen mange bedrifter står midt opp i.
–Vi er alle opptatt av å styrke og forbedre yrkesfagene, men dette er helt feil vei å gå.
– LO har vært bekymret for at regjeringen ville gripe til slike virkemidler for å framstå handlekraftige overfor en utfordring alle anerkjenner at er der, men som det finnes andre og bedre løsninger for, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en første kommentar til meldingen.
LO og NHO er også kritisk til forslaget om å innføre fagbrev som elev i skolen.
Både NHO og LO har deltatt i en referansegruppe underveis i arbeidet med stortingsmeldingen. Organisasjonene har advart mot ordninger som utfordrer hovedmodellen med opplæringstid i bedrift, og som åpenbart enten vil svekke nivået på fag- og svennebrev, eller skape enda større konkurranse om praksis og læretid i de bedriftene som alt er lærebedrifter.
– Det er merkelig at regjeringen for to uker siden la frem en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans og nå er villig til å overkjøre råd fra partene i arbeidslivet, sier Gjermund Løyning i NHO.
– Hvis elevene skal få et fullgodt tilbud, vil det innebære så lang praksis at det nærmer seg en ordinær læretid – og da har man ikke oppnådd noen systemforbedring som kommer elevene til gode, sier Trude Tinnlund.
– Dette mener vi er feil løsning på et sammensatt problem. Tiltaket i beste fall er velment og kan i verste fall skade ikke bare fag- og yrkesopplæringsmodellen, men man risikerer også at mange kandidater vil fortsette å stryke til fagprøven. Dette har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet, sier Gjermund Løyning.
Opplæring i skole kan aldri likestilles med opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift gir lærlingene tilgang til kompetanse, utstyr og teknikker. Tiden i bedrift former og utvikler fagidentiteten, arbeidslivskunnskapen og produktiviteten hos fagarbeideren gjennom deltakelse i en reell verdiskapingssituasjon.
Læreplassgarantier er en bedre løsning
Flere av NHO-bedriftene har, gjennom bransjeforeninger og opplæringskontorer, inngått læreplassgarantier. Dette er ingen lovfestet rett, men en forpliktelse fra bedriftenes side om at hvis søkeren oppfyller visse krav, eksempelvis bestått Vg2, så garanterer lærebedriften for en læreplass. Slike læreplassgarantier finnes innenfor flere fag og i flere fylker. Eksempelvis finnes det i Oslo læreplassgaranti i 25 lærefag fordelt på 5 utdanningsprogrammer.
– Forskjellen er at læreplassgaranti er basert på arbeidslivets behov, forutsetter at søkerne er kvalifiserte til læreplass, og er ikke et pålegg om å ansette arbeidstakere - noe en rett til læreplass tilsier, forklarer Løyning.
Lovfestet rett til læreplass ble grundig utredet oppdrag av Utdanningsdirektoratet i 2011. Konklusjonen var at en slik ordning har flere negative og utilsiktede konsekvenser. Det er ikke egnet til å fremskaffe flere læreplasser for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. NHO og LO mener andre virkemidler må brukes: utdanningssystemet må sørge for at søkere til læreplass er kvalifiserte til læreplass, og dimensjoneringen av utdanningstilbudet må være i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.
LO og NHO støtter ellers flere av tiltakene som regjeringen foreslår. Spesielt forslaget om å gi alle elever rett til å fullføre og bestå videregående opplæring. De foreslåtte tiltakene innebærer at elevene får mulighet til å fullføre og bestå i sitt tempo. Elevene vil være kvalifisert for neste nivå og i større grad enn tidligere, være kvalifisert for læreplass.
Opprettelse av et faglig råd for de studieforberedende programmene og endring i fag- og timefordeling med mer valg i Vg1 er positive. Det samme gjelder flere av forslagene om å styrke voksnes muligheter for å ta videregående opplæring, inkludert muligheten for å ta flere fagbrev.
