Kompetansereformutvalget
Hva er Kompetansereformutvalget, og hvorfor deltar NHO?
Kompetansereformutvalget skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Kompetansereformutvalget ble nedsatt av Kongen i statsråd 20. juni 2023 og skal legge fram sin rapport 31. oktober 2024. Utvalget har fått som mandat å utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnete mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Utvalget er satt sammen av de åtte hovedsammenslutningene og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Dag Terje Andersen leder utvalget.
Fra mandatet (hentet fra regjeringen.no)
Formålet med utvalget er å utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnede mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Bakteppet for utvalget er arbeidslivets kompetansebehov, i lys av trender som aldrende befolkning, grønn omstilling og digitalisering. Forslagene skal innrettes slik at kompetansereformen bidrar til kompetanseutvikling for grønn omstilling, økt innovasjons- og konkurransekraft og gode offentlige velferdstjenester. Reformen skal bidra til å redusere rekrutteringsutfordringer og forhindre frafall fra arbeidslivet som følge av manglende kompetanse. Arbeidet i utvalget skal favne alle grupper i arbeidslivet, og utvalget skal komme med forslag til tiltak som treffer alle utdanningsnivå. Det er skjevfordelt hvem som deltar i kompetansehevende tiltak, og ulike grupper har forskjellige behov og barrierer for deltakelse. Utvalget skal se særskilt på tiltak for å øke deltakelse blant arbeidstakere som har størst behov for kompetanseheving. Utvalget må se på problemstillingene med tanke på at det er stor variasjon i utfordringer i arbeidslivet, og mellom offentlig og privat sektor.
NHO mener
NHO-bedriftene bruker allerede store ressurser på kompetanseheving. NHO mener en kompetansereform for livslang læring må ha som overordnet mål å gjøre det enklere for både arbeidstakere og de som driver bedrift å delta i ulike former for kompetansepåfyll. En viktig side ved dette er hvordan vi kan mobilisere de ansatte som ikke selv aktivt søker kompetanseheving.
NHO mener staten må etablere en digital kompetanseplattform for tilbud og etterspørsel av EVU. Det kan i dag være krevende for bedrifter og arbeidstakere å finne fram til relevante og gjennomførbare tilbud om etter- og videreutdanning.
I bransjeprogrammene utvikles EVU-tilbud i samarbeid med partene i arbeidslivet. Ordningen er bygd på et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive tilbudene, virksomhetene setter av arbeidstid til sine ansatte for å delta, og den enkelte ansatte investerer noe av sin fritid. Dette sikrer at i tillegg til å nå arbeidstakere, er tilbudene tilgjengelige og aktuelle å delta på også for permitterte og ledige. NHO mener bransjeprogrammene må styrkes og videreutvikles.
NHO mener det må innføres et system og rammeverk i Norge for etterutdanninger med "Kompetanseattester" for å fremme livslang læring og bedre mobilitet i arbeidsmarkedet.