Kompetansereformutvalget
Hva er Kompetansereformutvalget, og hvorfor deltar NHO?
Kompetansereformutvalget, hvor NHO har deltatt, la fram sin NOU i januar 2025: Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Utvalget ble oppnevnt 20. juni 2023 for å utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnete mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Utvalgets målsetting har vært å bidra til en kompetansepolitikk og et partssamarbeid som fremmer kompetanseutvikling i arbeidslivet og gir alle arbeidstakere gode muligheter til nødvendig kompetanseutvikling. Utvalget har utredet tiltak som sammen eller hver for seg kan stimulere til at virksomheter og arbeidstakere får den kompetansen arbeidslivet trenger.
Et godt utbygd system for livslang læring er en forutsetning både for høy yrkesdeltakelse og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen. I den siste rapporten fra Kompetansebehovsutvalget (2023), understrekes det at svært mye av kompetanseutviklingen for omstillingen må skje blant dem som allerede er i arbeid. EVU må derfor prioriteres høyere og regnes som en del av grunnoppdraget til utdanningssektoren.
Fra mandatet (hentet fra regjeringen.no)
Formålet med utvalget er å utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnede mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Bakteppet for utvalget er arbeidslivets kompetansebehov, i lys av trender som aldrende befolkning, grønn omstilling og digitalisering. Forslagene skal innrettes slik at kompetansereformen bidrar til kompetanseutvikling for grønn omstilling, økt innovasjons- og konkurransekraft og gode offentlige velferdstjenester. Reformen skal bidra til å redusere rekrutteringsutfordringer og forhindre frafall fra arbeidslivet som følge av manglende kompetanse. Arbeidet i utvalget skal favne alle grupper i arbeidslivet, og utvalget skal komme med forslag til tiltak som treffer alle utdanningsnivå. Det er skjevfordelt hvem som deltar i kompetansehevende tiltak, og ulike grupper har forskjellige behov og barrierer for deltakelse. Utvalget skal se særskilt på tiltak for å øke deltakelse blant arbeidstakere som har størst behov for kompetanseheving. Utvalget må se på problemstillingene med tanke på at det er stor variasjon i utfordringer i arbeidslivet, og mellom offentlig og privat sektor.
NHO mener
NHO mener det er viktig å styrke tilbudssiden i etter- og videreutdanningsmarkedet på alle utdanningsnivåer og innenfor et spekter av temaer, ikke minst innenfor tekniske fag og digitalisering. Samtidig må etter- og videreutdanning tilpasses etterspørselen i arbeidslivet og tilbys fleksibelt, særlig når det gjelder tid, sted, omfang, progresjon og formalisering.
I dette arbeidet har disse tiltakene vært særlig sentrale for NHO:
- Utvikle en digital kompetanseplattform.
- Styrke BIO-ordningen økonomisk.
- Studiefinansieringsordninger for arbeidstakere som skal ta kortere kompetanseutvikling gjennom en lånekasse for livslang læring.
- Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvides og styrkes.
- Kompetansepluss styrkes og videreutvikles i samsvar med arbeidslivets behov.
- Utvikle kompetanseattester som beskriver og kategoriserer ikke-formell opplæring.
NHO har foreslått en samlet satsing på 500 mill. til å følge opp kompetansereformen i Statsbudsjettet 2026, hvorav 150 mill. bevilges til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling.