Politikere og politiske partier kan utøve stor innflytelse på hvordan tilgangen på f.eks. yrkesfaglig og digital kompetanse skal bli i årene fremover, blant annet gjennom dimensjonering, finansiering av utdanning; og ikke minst ved å lytte til bedriftene sine behov. Det er selvsagt viktig å snakke opp yrkesfagene og på den måten skape stolthet rundt disse fagene, men like viktig å gjøre noe konkret for å tette det kompetansegapet som næringslivet opplever i dag; både inne tradisjonelle yrkesfag, men også på de fagområder som omfatter IT og digitalisering. Framtidas næringsliv vil komme til å være avhengig av, og etterspørre, slik kompetanse i langt større grad.
Flere etterspør rett kompetanse
I rapporten "Felles energi- og industripolitisk plattform", som NHO og LO lanserte rett før sommeren sammen med Fellesforbundet, Industri Energi, El og IT Forbundet, Norsk olje og gass, Norsk Industri, Energi Norge og Nelfo, blir det tydelig slått fast at det er viktig at nettopp kompetansegapet blir tettet. Mangel på rett kompetanse i næringslivet kan nemlig sette både produksjon og arbeidsplasser i fare. Noen bransjer sliter mer enn andre med å få tak i rett kompetanse, men det er spesielt på de områder der folk med yrkesfaglig utdanning trengs at utfordringene er størst.
NHOs kompetansebarometer
Ulike framskrivningsanalyser viser at kompetansegapet i arbeidslivet vil øke på flere områder fremover, ikke minst i bransjer som etterspør fagarbeidere. I tillegg ventes det at konkurransen om den formelle kompetansen vil bli hardere. I NHOs kompetansebarometer for 2020 oppgir nesten 6 av 10 bedrifter (58 prosent) at de har et udekket kompetansebehov. For åtte prosent av bedriftene er dette oppgitt å være i stor grad, mens 50 prosent oppgir dette i noen grad. I alle årene NHO har kartlagt kompetansebehovene til medlemsbedriftene, har etterspørselen etter fagkompetanse vært ganske så stabil.
Det handlert om verdiskaping
I hvilke yrker, fagområder, utdanningstyper og utdanningsnivåer er kompetanseutfordringen størst de neste fem årene? Hvilke fagarbeidere, teknikere, programmerere og ingeniører har næringslivet mest behov for? Disse, og andre spørsmål knyttet til næringslivets kompetansebehov, er det viktig at politikerne søker svar på og tar med seg inn i valgkampen. Det handlet tross alt om verdiskaping og arbeidsplasser, ikke minst for unge mennesker. Det handler om bedrifter og arbeidsplasser i bygd og by. Det handler om å få flere jenter til å velge yrkesfag, om å styrke lærlingordningen, om inkludering og digitalisering. Det handler om å tette det kompetansegapet bedriftene er urolig for, og som kan svekke norsk næringslivs evne til å utvikle seg og ekspandere de kommende årene. Det handler om å være bevisst på at nye næringer trenger ny kompetanse.
Viktig for klimaomstillingen
"Felles energi- og industripolitisk plattform" synliggjør at det er et stort sysselsettingspotensial i å realisere de industrielle ambisjonene som ligger i plattformen. De som stiller til valg burde derfor lese rapporten! Samtidig må vi bygge på og videreutvikle sentrale kompetansemiljøer i denne omstillingen. Vi har mange kompetansefortrinn å bygge på. Samtidig blir tilgang på nødvendig kompetanse en viktig forutsetning for å lykkes med klimaomstilling, industriutvikling, verdiskaping og konkurransekraft. I møte med demografiske endringer, digitalisering og ny teknologi, og overgangen til et mer klimavennlig og bærekraftig samfunn, må vi satse på kompetanseutvikling for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes, og trives. Godt valg!
