En rekke studier ved høyskoler og universiteter har åpnet for søkere med fagbrev. Gjennom å hevde deg i yrkesfag kan du dessuten få konkurrere nasjonalt og internasjonalt. Her fra Yrkes-NM i Trondheim 2014. Foto: Worldskills Norway.
Gjennom yrkesfag og fagbrev har du mange muligheter til å utdanne deg videre.
De fleste yrkesfaglige studieretninger gir deg yrkeskompetanse. Det betyr at du kan søke deg ut i jobb som du er opplært i, som kokk, frisør eller snekker, rett etter videregående skole.
Dette er alle de yrkesfaglige retningene
Hvis du ønsker mer utdanning utover fagbrev finnes flere døråpnere:
Yrkesfag eller studieforberedende? Se Unginfos oversikt over de ulike utdanningsprogrammene.
– Jeg tror du åpner flere muligheter enn du lukker ved å velge yrkesfag, sier Ellen Rasmussen. Hun har fagbrev, arbeidserfaring og er nå ingeniør.
En rekke studier ved høyskoler og universitet har åpnet for søkere med fagbrev. Opptak til Y-veien krever som hovedregel at du har yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev for utdanningen som tilbys.
Det har vært mest vanlig med y-veistudier innen realfags- og ingeniørutdanninger. Førsteåret på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.
I det siste har y-veien også åpnet for noen andre yrkesfaglige utdanninger som er basert på fagbrev. Ved Høgskolen i Hedmark kan kandidater med fagbrev innen Service og samferdsel tas opp til bachelorstudiet i Serviceledelse og markedsføring. Ved Universitetet i Stavanger tilbyr man nå Bachelor i hotelledelse for kokker, servitører og andre med relevant fagbrev.
Mange med fag- og svennebrev bygger på sin yrkesfaglige utdanning gjennom fagskolene. De tilbyr yrkesrettede utdanninger som ligger på nivå over videregående utdanning. Utdanningene varer fra et halvt til to år.
Fagskoler gir en kombinasjon av praktisk og teoretisk kompetanse. Utdanningen er utviklet i tett samvirke med arbeidslivet, og er dermed svært yrkesrelevant. Målet med fagskoleutdanning er å gi en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.
Fagskoler som tilbyr naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag omtales ofte som tekniske fagskoler. IKT, helsefag, økonomisk-administrative fag og mediefag utgjør også en viktig del av fagskoleutdanningene.
Mesterutdanningen er en formell videreutdanning for deg som er håndverker innen eget fag, og gir høy kompetanse både som bedriftsleder og faglig leder. Mesterbrev er en lovbeskyttet tittel på en håndverksmester, og derfor den høyeste utdannelse som gis innen håndverksfagene (ved siden av fagskoleutdanningene).
En mestertittel gir deg rett til å ha lærlinger i faget og drive opplæring av disse frem til fag- eller svenneprøve. Mesterutdanningen er lagt opp slik at du kan ta utdanningen på deltid over to år ved siden av at du står i jobb. Det legges opp til en kombinasjon av samlinger, selvstudier og/eller nettstudier.
Alt om mesterbrev finner du her.
Mesterbrevutdanningen er å regne som en merkantil utdanning i økonomi og bedriftsledelse. Du får en beskyttet tittel som mester og kompetansen dokumenteres gjennom et mesterbrev. I tillegg er opptaksgrunnlaget fag- eller svennebrev i et mesterfag. Som du ser under, så kan tilsvarende godkjent utdanning fra fagskolene erstatte eksamenene fra mesterutdanningen.
For å kunne søke om mesterbrev må du ha:
June, Norges beste i blikkenslagerfaget under Yrkes-NM 2014.
Ca. 20 videregående skoler tilbyr løp som gir fagbrev parallelt med studiekompetanse etter TAF-modellen (tekniske og almenne fag) eller YSK-modellen (yrkesfag og studiespesialisert kompetanse). Her tegner du lærekontrakt i Vg1 og følger undervisningen dels på skole og dels i bedrift. Forsvaret tilbyr dessuten spesielle løp som gir både fagbrev, vitnemål og befalsutdanning (trippelkompetanse).
Dette er for deg som har påbegynt eller fullført yrkesutdanning fra før, og som ønsker generell studiekompetanse for å gå videre med høyere utdanning.
Siden det her blir mye teorifag, må du være motivert for å jobbe med skolen. Vanligvis består året av norsk (281 årstimer), matte (140 årstimer), naturfag (84 årstimer) og historie (140 årstimer), kroppsøving (56 årstimer) og programfag (140 årstimer). Har du allerede fag-/svennebrev trenger du ikke kroppsøving og programfagene.
