Rebekka Borsch, avdelingsdirektør kompetanse og innovasjon, NHO.
Norge står i en akutt og vedvarende yrkesfags- og fagarbeiderkrise. Og denne krisen kommer vi ikke ut av uten at samfunnet i større grad anerkjenner yrkesfag og fagskole som viktige og verdifulle utdanningsløp. Vi må få slutt på utdanningssnobberiet som har fått herje fritt i utdannings-Norge.
Rebekka Borsch, avdelingsdirektør kompetanse og innovasjon, NHO
“Vi har et desperat behov for flere fagarbeidere”, kunne vi lese i DN på mandag. Oppslaget er dekkende for de fleste bedrifter og bransjer. Slik har det vært i en årrekke.
For to uker siden la NHO fram sitt årlige Kompetansebarometer. 61 prosent av medlemsbedriftene i NHO har behov for folk med fag-/svennebrev, mens over halvparten har behov for fagskoleutdannede. Tallene vitner om en urovekkende utvikling: utdanningssystemet vårt utdanner for få fagarbeidere. Bedriftene kjemper om de få fagarbeiderne vi har. Behovet er spesielt stort innen utdanningsprogrammene teknikk og industrifag, elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk og restaurant og matfag.
I møte med unge mennesker får jeg ofte høre at de blir rådet til å søke seg til studiespesialiserende fremfor yrkesfag fordi de “er for smarte”. Ungdom med gode karakterer opplever fortsatt å bli direkte frarådet å velge yrkesfag. Det er svært uheldig. Mange tror i tillegg at de bør søke seg til studiespesialiserende for å holde flere muligheter åpne i fremtiden, og at yrkesfag stenger flere dører. Det er så feil som det kan bli.
Ting kan tyde på at vi har et holdningsproblem som vi er nødt til å ta tak i. Vi “voksne” må slutte å opphøye ett utdanningsløp, mens vi snakker ned andre. Det er ikke gitt at man blir rikere eller på andre måter mer vellykket enn om man velger “høyere utdanning” fremfor yrkesfag – kanskje snarere tvert om.
Er du ungdom - eller foreldre til en - som skal søke videregående opplæring 1. mars, er mitt budskap til deg: Fagarbeidere er blant de mest ettertraktede arbeidstakerne i norsk næringsliv. Du lukker absolutt ingen dører ved å velge yrkesfag. Hvis du vil utdanne deg videre, kan du gå på fagskole, og mange studier ved høyskoler og universitet har åpnet for søkere med fagbrev. Mange av våre bedrifter foretrekker ingeniører med fagbrev i bunn.
Det betyr at du først kan ta en fireårig yrkesfaglig utdanning, der du får lønn som lærling i to år, og deretter kan du søke deg direkte til relevant høyere utdanning hvis du ønsker det. Da er du spesielt attraktiv som arbeidstaker.
Ved å velge yrkesfag får du mulighet til å være en del av noe større med jobben du gjør. Du kan være å skaffe folk strøm, tak over hodet, mat og trygge veier. Eller bidra til å reise bygg som blir arbeidsplass for mange mennesker. Du kan bidra til klimasmarte løsninger innen energi eller industri, og bidra inn i det grønne skifte. Bedriftene er motorene i det grønne skiftet. Det er der de nye løsningene og jobbene skapes. Og igjen er det fagarbeidere som flest bedrifter oppgir økt behov for som følge av grønn omstilling. Som fagarbeider skal du kort og godt bygge landet.
“Menneskene kommer i alle støpninger, og den ensidige vekt- og verdileggingen av høyere, akademisk utdannelse som har dominert kulturen de siste tiårene, er egnet til å demotivere de som har andre anlegg og lyster. Kanskje ligger noe av svaret på ungdommers økende, psykiske uhelse her.”, skrev DN-kommentator Eva Grinde da NHO la frem Kompetansebarometeret sitt. Jeg tror Grinde er inne på noe ekstremt viktig. Holdningen om at “alle” bør ha lang og teoretisk utdanning for å lykkes, er både utdatert og feil. Den kan dessuten være direkte skadelig for de unges muligheter til å utvikle egne evner og å bli lykkelig med karrierevalgene sine.
Så til alle som ikke har bestemt seg for utdanningsløp, eller som er foreldre/veiledere/lærere og har behov for et lite “holdningsløft”: Her er 10 grunner til å velge yrkesfag:
