Bransjeprogram
For å øke gjennomføringen av utdanning og kompetanseheving, må modellen for treparts bransjeprogram tilføres mer ressurser og etableres som en hovedmodell for etter- og videreutdanningen.
For å øke gjennomføringen av utdanning og kompetanseheving, må modellen for treparts bransjeprogram tilføres mer ressurser og etableres som en hovedmodell for etter- og videreutdanningen.
Det norske arbeidslivet preges av høy omstillingstakt, endrede kompetansebehov som følge av det grønne og digitale skiftet, og høye krav til kompetanse. For å finansiere vår felles velferd er vi avhengige av høy verdiskaping og størst mulig grad av sysselsetting. Utdanningssystemet må både sikre en god grunnutdanning og legge til rette for livslang læring.
Dagens etter- og videreutdanningstilbud er etter NHOs syn i for stor grad styrt av tilbudssiden. Vi mener at deltakelse i etter- og videreutdanning med stor sannsynlighet vil øke dersom tilbudene i større grad innrettes basert på etterspørsel i arbeidslivet. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling har fungert svært godt og treffer mange som ellers ikke ville deltatt i etter- og videreutdanning. Dersom metodikken i bransjeprogrammene videreføres og ordningen utvides, vil flere relevante etter- og videreutdanningstilbud etableres og benyttes av virksomheter og deres ansatte.
Programområdestyrene for hver bransje består av representanter for partene i arbeidslivet. De behandler utlysning og tildeling av tilskudd til kompetanseutvikling i sine respektive bransjer. Utlysningen gir en overordnet beskrivelse av bransjens kompetansebehov og hvilke tilbud det kan søkes tilskudd til å utvikle og drifte. Programområdestyrene blir typisk enige om et eller flere formål eller tematiske områder der bransjen har særlig behov for kompetanseutvikling. Utdanningstilbydere som universiteter, høgskoler, fagskoler og opplæringsforbund kan søke. HK-dir er sekretariat for programområdestyrene.
Utlysningen følger reglementet for offentlig tilskudd, og HK-dir saksbehandler søknader og gir tilsagn på midler etter faglig rådgivning fra programområdestyrene. Når utdanningsinstitusjoner får tilsagn på midler, stilles det krav om at utvikling eller tilpasning av kompetanseutviklingstilbudet gjøres i samarbeid med parter lokalt. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner må være representert, noe som sikrer tilbudets legitimitet og relevans.
Det ferdige tilbudet markedsføres åpent, blant annet med bistand fra partene som har deltatt i programområdestyret. Utdanningstilbudet tilbys gratis til ansatte, ledige og permitterte i bransjen. Tilrettelegging for gjennomføring, hva den enkelte deltaker må bruke av fritid og eventuelt får disponere av arbeidstid til å gjennomføre, avtales lokalt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
Fafo leverte i januar 2022 en rapport (Fafo-rapport 2022:01) bestilt av Kompetanse Norge (nå HK-dir) der trepart bransjeprogram for kompetanseutvikling evalueres. Den viser at Bransjeprogram i stor grad har nådd målgruppen for tiltaket. Erfaringen er at strukturen og samarbeidet som ble etablert før pandemien også bidro til rask mobilisering og utvidelse av tiltaket under pandemien.
Den unisone tilbakemeldingen fra NHOs medlemsbedrifter og Fafos evaluering tyder på at bransjeprogram som modell for kompetanseutvikling i arbeidslivet er fungerer svært godt. Det er et treffsikkert kompetansepolitisk tiltak som oppleves relevant og tidseffektivt. NHO mener derfor at det må etableres flere bransjeprogram på bakgrunn av felles nominasjoner fra partene og at det må vurderes en videreføring av de eksisterende bransjeprogrammene i dialog med programområdestyrene.
En sentral suksessfaktor i bransjeprogrammene er at partene i dialog med sine medlemmer identifiserer kompetansebehov og rammer for utdanningen slik at det treffer både på format og relevant innhold. NHO mener at det ligger et stort potensial i å benytte denne metodikken også i det videre arbeidet med etter- og videreutdanning.
NHO mener det i tillegg til utvidet bruk av bransjeprogram etter dagens modell må igangsettes et arbeid for å utrede og se på muligheter for treparts programmer for kompetanseheving uten avgrensing til bransjer. Det bør undersøkes hvorvidt fagområder eller -disipliner eller profesjoner har kompetansebehov som er bransjeovergripende og egner seg for trepartssamarbeid over samme lest som bransjeprogrammene.
Noen yrker er representert i ulike bransjer, men har likevel sammenfallende behov for kompetanseutvikling, som for eksempel ingeniører, økonomer eller logistikkoperatører. Det kan dreie seg om nye reguleringer, innføring i nye digitale verktøy og andre kompetansebehov som oppstår på tvers av bransjer. For disse gruppene kan et treparts program for kompetanseheving med avgrensning på bakgrunn av yrke og utdanning være like relevant og treffsikkert som dagens modell for bransjeprogram. Videre bør det vurderes om det er andre kriterier som kan gi naturlige avgrensninger av trepartsprogrammene for kompetanseheving, for eksempel geografi, lik påvirkning fra makrotrender eller lignende. Det må imidlertid ligge fast at etablering av programmer alltid skal komme på bakgrunn av nominasjon fra partene i arbeidslivet, og det er også partene som må utgjøre programområdestyret.
Regjeringen må opprette flere bransjeprogram, og videreføre de eksisterende.
Bransjeprogram må få en mer forutsigbar og varig finansiering.
Metodikken for bransjeprogram må utvides og brukes i andre situasjoner der bedrifter har sammenfallende kompetansebehov.
Les mer om NHOs kompetansebarometer
Les mer om fagskole
Les mer om partssamarbeid om yrkesfag
Les Fafos evaluering av bransjeprogrammener