Bedre dimensjonering av utdanningstilbudet
Bedriftene sliter i dag med å få tak i folk med riktig kompetanse. Utdanningstilbud som er bedre tilpasset næringslivets behov, særlig en styrking av fagskolene, vil være helt nødvendig i årene fremover.
Bedriftene sliter i dag med å få tak i folk med riktig kompetanse. Utdanningstilbud som er bedre tilpasset næringslivets behov, særlig en styrking av fagskolene, vil være helt nødvendig i årene fremover.
På oppdrag fra NHO har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjort en helhetlig gjennomgang av dimensjoneringen av utdanningssystemet og foreslått tiltak for bedre dimensjonering i tråd med næringslivets behov. I rapporten presenterer SØA anbefalinger for bedre dimensjonering knyttet til henholdsvis videregående opplæring, fagskolesektoren og universitets- og høgskolesektoren.
- Det er gode grunner til at vi ønsket en slik gjennomgang av dimensjoneringen av utdanningssystemet. I årene fremover vil bedriftene ha stort behov for kompetanse – på alle nivåer. NHO la høsten 2020 frem et «Veikart for fremtidens næringsliv». Dette viser at vi må skape 250 000 netto nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Skal vi få til det, må bedrifter kunne rekruttere ansatte med relevant utdanning, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.
Vi har mange kompetansefortrinn å bygge på i dag. Og aldri før har Norge utdannet flere mennesker enn de siste 10 årene. Men når NHO spør bedriftene, sier likevel 6 av 10 at de har et udekket kompetansebehov – ikke minst av fagarbeidere og teknologisk kompetanse. I 2020 forsøkte hver tredje NHO-bedrift å rekruttere uten å få tak i ønsket kompetanse. NHO-bedriftene manglet mer enn 20 000 nyansatte, ifølge NHOs kompetansebarometer.
Les mer om NHOs kompetansebarometer
- Derfor er det viktig at vi i enda større grad enn i dag utdanner folk med en kompetanse som arbeidslivet ønsker. NHO har lenge bedt om bedre dimensjonering og styrket arbeidslivrelevans i utdanningene. Det har vi tenkt å fortsette med, sier Hauglie.
En hovedkonklusjon i rapporten er at å styrke fagskolene framstår som det viktigste tiltaket for utdanningssystemet som helhet. Fagskole er da også det utdanningsnivået hvor NHO-bedriftene manglet flest folk i 2020.
- NHO ønsker derfor en kraftig opptrapping av antall fagskoleplasser for å møte det store behovet for fagskolekompetanse i næringslivet. I dag er fagskoleutdanningene altfor lite synlige, og utdanningene mangler forutsigbare overganger til andre deler av utdanningssystemet, sier Hauglie.
NHO mener også at arenaene for dialog med næringslivet må styrkes og brukes mer målrettet og likt over hele landet. Det være seg Kompetanseforum i fylkene, Y-nemndene eller RSA-ene (Råd for samarbeid med arbeidslivet). Dette er en nøkkel til å få til bedre dimensjonering av utdanningene etter næringslivets behov. Det er også avgjørende at yrkesopplæringsnemndene får et mandat som gir vedtakskompetanse. I dag er nemndene kun rådgivende organ. Fylkeskommunene må også få på plass mer presise dimensjoneringsverktøy som viser det lokale, regionale og nasjonale behovet for lærlinger spesielt og kompetanse generelt.
- Vi ser fram til den videre diskusjonen om dimensjoneringen av utdanningstilbudet. Og tar det for gitt at arbeidslivets parter blir tatt med i dialogen og utviklingen på dette området, avslutter Hauglie.