Fredag 14. mars la forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) fram stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning. NHO er godt fornøyd med meldingen, som har viktige grep som vil dra fagskolesektoren i riktig retning fremover.
Norske bedrifter har et stort behov for ansatte med høyere yrkesfaglig utdanning, og i 2024 manglet NHO-bedriftene om lag 9.000 fagskoleutdannede. Meldingen gir retning for regjeringens videre satsing på fagskoleutdanning, for å møte økende kompetansebehov.
Det er positivt at meldingen foreslår å tydeliggjøre samfunnsoppdraget til fagskolene. NHO støtter at dette etableres på bakgrunn av kravene i loven til fagskoleutdanning. NHO er også positive til en ekstern utredning av kvalitetsbegrepet i høyere yrkesfaglig utdanning. En slik utredning bør vektlegge tilknytningen til arbeidslivet og se på utdanningens nytte for arbeidslivet.
NHO støtter meldingens forslag om å åpne opp Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR), slik at fagskolene skal kunne tilby utdanning på nivå 6 og 7. Dette er i tråd med NHOs tidligere innspill og bygger på et godt grunnlag fra NOKUTs evaluering av NKR, samt andre rapporter. NHO mener det er kompleksiteten i læringsutbyttebeskrivelsene som skal være førende for hvilket nivå utdanningen skal ligge på.
For å løse fremtidens kompetanseutfordringer, må fagskolene kunne dekke nasjonale og regionale kompetansebehov. For å kunne balansere dette, ser NHO behov for at det gjøres moderate endringer i modellen for tildeling av studieplasser. NHO oppfordrer derfor Stortinget til å be Regjeringen om å se på muligheten for en ny modell for tildelingen av nye studieplasser i fagskolesektoren. Dette bør gjøres sammen med partene i arbeidslivet. En ny modell må ha som ambisjon å ivareta både nasjonale og regionale kompetansebehov, og redusere utfordringen med fylkeskommunens dobbeltrolle som skoleeier for offentlig fagskole og kompetanseforvalter.
Les NHOs høringssvar her.
