Ny høynivårapport: Slik må Europa gjøre seg klar for nye kriser

Med krig på kontinentet, en pandemi friskt i minne, stadige cybertrusler, og varmerekorder på rad og rekke så haster det å styrke Europas beredskap. På vårparten 2024 fikk den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö oppdraget fra Kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen om å skrive en rapport om både sivil og militær beredskap, og 30. oktober kom rapporten Safer Together – Strengthening Europe’s Civilian and Military Preparedness and Readiness.  

“En forutsetning for beredskap er å forstå at sikkerhet er grunnlaget for alt vi har kjært. Sikkerhet er et offentlig gode – det viktigste som alle trenger. Det er en forutsetning for å opprettholde våre verdier, i tillegg til å være en nødvendighet for vår økonomiske suksess og konkurranseevne. Hvis vi mister tryggheten, tar det med seg vår trivsel og våre planer for fremtiden.” 

Dette skriver Niinistö innledningsvis, og legger grunnlaget for at rapporten handler om samfunnet som helhet, og å sikre at vi kan leve de livene vi ønsker å leve, og alle innehar ulike men viktige roller - inkludert befolkning, politikere, næringslivet, sivilt så vel som militært. Han gjør også et poeng ut av å koble rapporten med den mye omtalte Draghi-rapporten om konkurransekraft. Privat næringsliv tilskrives en avgjørende rolle som produsenter og leverandører av kritiske varer, som operatører av kritisk infrastruktur og tjenester, og utviklere av nye innovasjoner og løsninger som trengs for å takle ulike trusler. 

Kort om innholdet 

Bakteppet for rapporten er grim, og rapporten viser til at EUs innbyggere er opptatt av sikkerhet, og ønsker at EU skal ta en større rolle som sikkerhetsaktør. I en Eurobarometer-undersøkelse utført tidligere i år bekreftet  77 % av de spurte at de støtter EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, og 71 % sa at de ønsker at EU skal gjøre mer for å styrke produksjonen av militært utstyr. Det er også en økende bevissthet om behovet for katastrofeberedskap på det personlige plan. I undersøkelse fra september 2024 svarte 58 % av de spurte at de ikke anså seg godt forberedt på en krise. 

Niinistö viser til at EU allerede har vist seg å være avgjørende i kriser som er for store å takle for hvert enkelt land, som Covid og fullskala-invasjonen av Ukraina. Men reaksjonene var preget av ad hoc-løsninger og improvisasjon. Vi må gå fra reaksjon til proaktiv beredskap, og mye av rapporten går ut på hvordan man kan forbedre eksisterende byråer og styrke samarbeidet mellom medlemslandene, for eksempel ved å dele mer etterretning.  

Niinistö advarte mot to hovedhull i EUs beredskapsstrategi: mangelen på en klar plan ved væpnet aggresjon mot et medlemsland, og fraværet av en ‘koordinator’ som sikrer handling på tvers av institusjonelle og operasjonelle siloer. 

Med dette som bakgrunn foreslår han et sett med overordnede forslag, eller byggeklosser som Niinisto omtaler dem. Disse er omtalt under, men under hvert punkt foreligger det konkrete anbefalinger – rundt 80 totalt.  

Sikkerhet i bunn 
Sterkere EU-beredskap krever et nytt tankesett. Sikkerhet er et offentlig gode, og er den vesentlige forutsetningen for å opprettholde verdiene våre, samt vår økonomiske konkurranseevne. Hvis sikkerheten til en medlemsstat brytes eller dens suverenitet krenkes, berører dette direkte de andre 26 og unionen som helhet. EUs medlemsland har en juridisk og moralsk forpliktelse til solidaritet og gjensidig bistand i samsvar med EU-traktatene.  
 
Beredskap for de økende truslene vi står overfor krever et høyt nivå av tillit – mellom medlemsstatene og EU-institusjonene, og mellom offentlige myndigheter, privat sektor og sivilsamfunnet. 

 
Forberede oss på verste tilfelle 
EU er ikke forberedt på verste tilfeller, være seg konsekvenser av klimaendringer, cyberangrep eller militær aggresjon mot et medlemsland. Niinisto argumenterer at gjennom å heve vår beredskap til et nytt nivå så vil dette forme, tilpasse og senke de drivende faktorene som har ført til krisene og katastrofene i utgangspunktet. Det vil bidra til å avskrekke aggressorer, og bidra til å redusere omfanget og virkningen av klimaendringer. 

Helhetlig beredskap  
EU må vedta en robust tilnærming til alle farer, fra hele regjeringen og hele samfunnet til sivil og militær beredskap. Rapporten er strukturert rundt det overordnede målet om å bygge «omfattende beredskap» for å sikre at EU og dets medlemsland kan fortsette å fungere under alle omstendigheter.   

 
Folket må være i kjernen av beredskap 
Beredskap kan bare lykkes med aktiv deltakelse fra innbyggerne. Ledere må øke offentlig bevissthet om risikolandskapet uten å fremme angst, og styrke innbyggerne til å kunne ta mer ansvar for sin individuelle beredskap, og for å sikre sosial samhørighet i kriser. Private selskaper har en avgjørende rolle som produsenter og leverandører av kritiske varer, som operatører av kritisk infrastruktur og tjenester, og utviklere av nye innovasjoner og løsninger som trengs for å takle ulike trusler.  

Tryggere sammen 
De ulike truslene vi står overfor stopper ikke nødvendigvis ved grensene våre. Dette krever økt samarbeid innenfor EU.  

Identifisere den dristigeste fellesnevneren 
Land har ulik trusseloppfatning, men det må ikke stå i veien for bedre felles beredskap. Vi må identifisere og foholde oss til den distigste fellesnevneren mellom medlemsstatene. 
 

Mer strategisk ansvar  
Å øke sivil og militær beredskap gjør det mulig å ta et større strategisk ansvar for sikkerhet i Europa. Dette er et viktig signal til USA og andre nøkkelpartnere. Hvis vi ikke gjør alt vi kan for vår egen sikkerhet, kan vi ikke forvente at andre skal gjøre det for oss. Dette inkluderer at medlemslandene bør styrke samarbeidet om europeisk forsvar, og i fellesskap investere mer for å tette langvarige hull i vår militære og forsvarsindustrielle beredskap.  

 
Fart er avgjørende 
Raske beslutninger og handlinger er avgjørende for å dempe virkningen og begrense potensielle effekter av kriser. For å møte kravene fra de alvorligste truslene, må vi styrke vår evne til å samarbeide på tvers av siloer, forsterke samarbeidet mellom ulike operative myndigheter og effektivisere unødvendig komplekse strukturer. 
 

Styrking av sivilt-militært samarbeid 
En sentral dimensjon ved helhetlig beredskap er å sikre at sivile og militære kriseresponsaktører muliggjør hverandre, og kan operere sømløst. Dette innebærer også å optimalisere bruken av knappe ressurser og styrke koordineringsmekanismene for de mest alvorlige krisesituasjonene. 

Tettere EU-NATO samarbeid 
Et sterkt EU-NATO-partnerskap er avgjørende. De to organisasjonene tar allerede opp felles utfordringer, med respesikte verktøykasser. Rapporten er opptatt av å anerkjenne de ulike mandatene til organisasjonene, men tar til orde for at EU må kartlegge implikasjonene av store militære beredskaper, i sammenheng og komplementaritet med NATO. Dessuten bør EU og NATO vurdere måter å styrke effektiv koordinering og utveksling av informasjon mellom ansatte når det er nødvendig. 

Arbeidet med våre partnere  
Partnerland i vårt nabolag og globalt deler ofte de samme truslene og utfordringene vi står overfor i Europa. Spesielt refererer dette til Ukraina, men også regioner som står i frontlinjen i den globale kampen mot klimaendringer. 
 
Han poengterer tidlig at bedre beredskap ikke kan bygges ved å isolere oss fra omverdenen. Vi må møte eksterne trusler fra en styrkeposisjon sammen med partnere over hele verden på måter som opprettholder og styrker den regelbaserte internasjonale orden. 

Beredskapsøkonomi 
Lærdommen fra COVID-19-pandemien og den russiske invasjonen av Ukraina har dessuten vist at vi må koordinere anskaffelser av kriserelevante varer, og sørge for at alle medlemsland har tilgang til begrenset industriell kapasitet uten å øke prisene for mye. Beredskapsinvesteringer kan øke den europeiske konkurranseevnen samtidig, i tråd med rapporten fra Mario Draghi. 

Omfavne beredskap ved design  
Beredskapsrammeverket må gjenspesiles gjennom «preparedness-by-design»-prinsippet, som skal brukes ved utforming av nytt lovverk, gjennomgang av regelverk eller ved etablering av nye finansieringsinstrumenter. Dette bør også gjenspeiles i måten vi organiserer økonomiene våre på. «Just-in-time»-prinsippet som har vært kjernen i verdikjedeorganisering for å maksimere kostnadseffektiviteten balanseres nå med behovet for større støtdemping.  

Videre prosess 

Som gjenspeilet i president von der Leyens politiske retningslinjer og oppdragsbrev for neste mandatperiode (2024-2029), vil funnene og anbefalingene i rapporten bidra til arbeidet til den påtroppende kommisjonen ved å gi veiledning for ulike kommende initiativer, inkludert strategien for beredskapsunionen og hvitboken om fremtiden for europeisk forsvar. 

Les hele rapporten her: Safer together: A path towards a fully prepared Union - European Commission og faktaarket for kortversjon a3a686ae-88ee-462a-95b2-811f90dd673f_en