Rådet med både ris og ros til Norge

    Publisert

    Foto: Rådet

    Denne uka la Rådet fram sine anbefalinger for vest-europeiske land som ikke er EU-medlemmer. Anbefalingene sier at forholdet mellom Norge og EU preges av et sterkt og bredt samarbeid innen en rekke områder. Norge beskrives som en nær, pålitelig og langvarig partner for EU, særlig innen forskning, innovasjon, utdanning, klimaendringer, grønn omstilling, migrasjon og beskyttelse av innbyggerne. Dette forholdet har vært veldig godt de siste to årene, til tross for noen kritiske punkter.

    Sikkerhet og forsvar 

    Når det gjelder sikkerhet og forsvar, har Norge en høy grad av tilpasning til EU på området for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (CFSP). Det nylig inngåtte sikkerhets- og forsvarspartnerskapet mellom Norge og EU vil føre til enda tettere samarbeid. Norge deltar aktivt i EU-initiativ som CFSP-oppdrag, PESCO-prosjekter og Det europeiske forsvarsfondet (EDF), spesielt etter Russlands krig mot Ukraina. Samtidig er det bekymringer rundt Norges praksis med vilkårlige identitetskontroller ved grenseovergangspunkter fra EU-medlemsstater, noe som ikke er i samsvar med Schengen-protokollen fra 1985. 

    Miljø og klima 

    Miljø- og klimapolitikk er sentrale områder i forholdet mellom EU og Norge. Norge viser en klar vilje til å bidra til European Green Deal og oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, samt forbedre energieffektiviteten og utvide bruken av fornybar energi. Imidlertid har Norges beslutning om å utforske muligheten for å utvinne mineraler fra havbunnen skapt stor skuffelse i EU, som understreker nødvendigheten av en grundig miljøvurdering før slike aktiviteter iverksettes. Dette sees som en avvikelse fra EUs prioriteringer innen bærekraftig utvikling. 

    Energi 

    Energisektoren er et annet viktig samarbeidsområde, der Norge forblir en nøkkelleverandør av olje og gass til EU. Norge oppfordres til å utvikle sitt potensial innen offshore vind og delta i fornybare energiprosjekter, noe som er avgjørende for EUs energisikkerhet og målene for Energiunionen.  

    Arktis og marine spørsmål 

    Arktisk politikk og marine spørsmål er også viktige aspekter ved forholdet mellom EU og Norge. Norge er en pålitelig partner i arktiske spørsmål, og samarbeidet forventes å intensiveres, spesielt innen forskning, klimaendringer og redusert forurensning. Samtidig er kommersiell hvalfangst et omstridt tema, der EU oppfordrer Norge til å trekke tilbake sin innsigelse mot det internasjonale moratoriet på kommersiell hvalfangst, og til å respektere konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES). Rådet kritiserer også mangelen på fremgang i forvaltningen av fiskebestander i det nordøstlige Atlanterhavet, særlig Norges tilbakeholdenhet med å samarbeide innenfor den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen. 

    Handel og Schengen 

    Handel og styring av Schengen-området er andre betydelige samarbeidsområder. Norge er en av EUs viktigste handelspartnere. Samtidig fremheves EØS-avtalen, som markerer sitt 30-årsjubileum i 2024, som en hjørnestein i forholdet, tilrettelegger for økonomisk integrasjon og samarbeid. Norges tilpasnings- og gjennomføringsgrader innen EØS er generelt høye, selv om innsatsen for å redusere etterslepet av ventende EU-lovgivning pågår. Norge har i underkant av 500 rettsakter som ikke er implementert, og det sørger for uforutsigbarhet og dårligere konkurransevilkår for norske bedrifter.  

    Avslutningsvis anerkjenner EU Norges innsats innen beredskap og respons på helsekriser og EØS- og norske finansieringsmekanismer som positive aspekter ved forholdet. Likevel understrekes behovet for forbedringer i visse områder for å styrke det generelle samarbeidet og politiske tilpasningen mellom Norge og EU.