Green Deal Industrial Plan

Hva er det? 

EUs plan for å sikre at Europa når sine klimamål, og å ta den globale lederrollen innen clean tech og industriell innovasjon. Det er også EUs plan for å gjøre europeisk industri mer konkurransedyktig i lys av amerikanernes IRA (Inflation Reduction Act).  

Under World Economic Forum 17. januar 2023 la Kommisjonens president Ursula von der Leyen frem forslaget om en Green Deal Industrial Plan, som består av fire pilarer. 
 
1. Regulering 
Det handler om hastighet og tilgang. EU ønsker å skape et regulatorisk miljø som tillater kjapp skalerbarhet, og gode forhold for sektorer som er avgjørende for å nå nullutslippsmålet. Dette bygger på fire hovedmomenter: 

1. 1. Den sentrale satsingen er Net-Zero Industry Act, som skal identifisere klare mål for europeisk clean tech innen 2030. Målet vil være investeringer i strategiske prosjekter langs hele verdikjeden, innen sektorer som vind, varmepumper, sol, rent hydrogen, lagring og annet.
   2. Critical Raw Materials Act. Skal sikre Europas tilgang på kritiske råmaterialer. I dag er kontinentet for eksempel helt avhengig av Kina for sjeldne jordarter. Derfor vil EU inngå partnerskap med likesinnede land for tilgang, produksjon og prosessering for å diversifisere tilgangen.
   3. Energi. Russlands invasjon av Ukraina har avslørt stor avhengighet av russiske energikilder. I lys av dette er europeisk konkurranskraft svært svekket. Kommisjonen kobler REPower EU, den kommende elmarkedsreformen, batteriforordningen og Ecodesign reguleringen til hvordan de skal løse energikrisen.
   4. Infrastruktur. Kommisjonen trekker frem full dekning av TEN-T nettverket, Trans-European Transport Network. Lademuligheter, utvidelse og styrking av smarte strømnett etc.

2. Finansiering 
Kommisjonen foreslår å midlertidig tilpasse statsstøttereglene for å gjøre det både enklere og raskere å få støtte innenfor utpekte sektorer, frem til utgangen av 2025. 

For å sikre at alle medlemslandene skal ha lik tilgang til økt statsstøtte foreslås opprettelsen av et europeisk suverenitetsfond.  Her foreligger det foreløpig ingen konkrete detaljer, og tidslinjen det arbeides etter er juni 2023. I forslaget legges det opp til at EU-finansieringen inntil videre kommer fra eksisterende kilder, hovedsakelig gjennom REPowerEU, InvestEU og Innovasjonsfondet. Altså legges det ikke nye penger på bordet.  
 
3. Kompetanse 
Med en enorm vekst i ny teknologi så kreves vekst i kompetanse og arbeidere. Dette er en prioritet i The European Year of Skills 2023.

I tillegg er validering av kvalifikasjoner på tvers av medlemsstatene og fra tredjeland trukket frem som et viktig tiltak.  
 
4. Internasjonal handel 
Rettferdig internasjonal handel er identifisert som nøkkelen til en konkurransedyktig industri som bidrar til arbeidsplasser og innovasjon. Derfor ønsker EU en ambisiøs handelsagenda. 

• Fortsatt handel med Kina, de-risk istedenfor de-coupling. Men Kommisjonen var klare på at de vil ta i bruk tilgjengelige handelsverktøy for å håndtere urettferdig praksis
• Opprettelsen av "Critical Raw Materials Club", og "Clean Tech/Net-zero industrielle partnerskap".
• Kommisjonen trekker frem opprettelsen av en eksportkredittløsning for EU-land. 

Sentrale diskusjoner: 
De store diskusjonene handler om finansiering. Handelsliberale land som Sverige, Danmark, og Irland er i stor grad negative til konseptet om at økt statsstøtte vil bidra til økt konkurransekraft. Mange av medlemslandene frykter også at ved å legge til rette for økte subsidier og statsstøtte vil det bidra til å fragmentere det indre marked vet at de rikeste økonomiene får enda større handlingsrom. Det er også skepsis til opprettelsen av et suverenitetsfond, og hvordan dette skal finansieres. Den nederlandske ambassadøren Robert De Groot kalte forslaget om å finansiere fondet gjennom felles EU-lån "Karl Marx på steroider”.  

BusinessEurope påpeker følgende:

• Må gi regulatorisk pusterom for å styrke konkurransekraften og svare effektivt på IRA
• Være ikke-diskriminerende og i overensstemmelse med EUs internasjonale forpliktelser 
• Sikre like konkurransevilkår for å hindre fragmentering av EUs indre marked 

Hva skjer nå? 
De ulike lovforslagene ligger nå hos Parlamentet, og ventes å komme til enighet før utgangen av 2023. Suverenitetsfond ventes å presenteres juni 2023.