Forslag om forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid

Innhold 

Forslaget som er lagt frem inneholder regler som forbyr produkter laget med tvangsarbeid på EUs indre marked. Forbudet omfatter alle produkter, inkludert landbruksprodukter, som gjøres tilgjengelige på markedet i EU. Dette innebærer både produkter som er produsert for innenlands forbruk og for eksport til andre land i EU og til tredjeland. 

Ifølge forslaget skal det utpekes kompetente myndigheter i hvert medlemsland som i samarbeid med tollmyndighetene skal håndheve regelverket. Den kompetente myndigheten skal foreta nærmere undersøkelser dersom det er mistanke om at en vare som omsettes på det nasjonale markedet, eller som importeres til eller eksporteres fra dette markedet, er fremstilt ved bruk av tvangsarbeid og – med mindre mistanken avkreftes – sørge for at varen enten stoppes på grensen eller trekkes fra markedet, om den allerede er i omsetning. 

Forslaget inneholder detaljerte bestemmelser/rammeverk for hvordan en slik undersøkelse skal gjennomføres. Før undersøkelser iverksettes foreslås det at tilsynsmyndigheten skal vurdere sannsynligheten for at tvangsarbeid er involvert basert på en rekke risikofaktorer, og her skal det også tas hensyn til størrelsen på økonomiske aktører. Det skal for eksempel mer til for å undersøke små og mellomstore foretak enn større foretak. Andre momenter er hvor stort kvantum det er snakk om og hvor stor andel av innsatsfaktorer som involverer tvangsarbeid. 

Forslaget er blant annet ment å komplementere Kommisjonens forslag til direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak og endring av direktiv (EU) 2019/1937 (Aktsomhetsdirektivet) som ble lagt frem 23. februar 2022. 

Rettsakten er merket EØS-relevant. 

Status og videre prosess i EU

Europaparlamentets indre markeds-komité (IMCO) vedtok en innstilling 16. oktober, godkjent i plenum i november, som flytter bevisbyrden for varer fra høyrisikoområder til bedriftene, ikke myndighetene. Parlamentet ba om en liste over risikoområder og -sektorer for tvangsarbeid. 

Produkter laget med tvangsarbeid vil forbys inntil det kan bevises at tvangsarbeid er avsluttet, og arbeidere skal kompenseres. Definisjonen av tvangsarbeid er justert til ILO-standardene. 

Rådet fastsatte sin posisjon 26. januar 2024, inkludert reguleringer for fjernsalgsprodukter og en ny portal for tvangsarbeid. Rådet styrket også Kommisjonens rolle.  

Enighet mellom Parlamentet og Rådet ble oppnådd 5. mars 2024, med tiltak for å håndtere tvangsarbeid i forsyningskjeder og opprette risikolister. Oppdagede tilfeller vil føre til at produkter trekkes fra markedet. 

Parlamentet godkjente avtalen 23. april, og reguleringen trer i kraft umiddelbart etter Rådets godkjenning, med tre års implementeringsfrist for EU-landene. 

Lenke til Legislative Train Schedule 

NHOs posisjon

Nærings- og fiskeridepartementet sende Kommisjonens forslag på høring i september 2023. Dette er hva NHO spilte inn i sitt høringssvar: 

Tvangsarbeid er et alvorlig menneskerettighetsbrudd som NHO og det europeiske næringslivet fordømmer. Felles tiltak på europeisk nivå, kombinert med effektiv håndheving på nasjonalt nivå, vil være viktig for å styrke innsatsen på området. Vi ønsker Europakommisjonens forslag velkommen, men ønsker samtidig å påpeke enkelte elementer som bør avklares for å sikre at regelverket kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte for næringslivet. 

Merknader fra NHO til Europakommisjonens forslag til forordning 

• Det er sentralt at innretningen på det nye regelverket er kompatibel med WTO-regler og i størst mulig grad baseres på etablerte internasjonale standarder, slik som ILOs definisjon av tvangsarbeid og relevante OECD-retningslinjer. 
• Siden virkeområdet til det foreslåtte regelverket er svært bredt, vil det være viktig for næringsaktører at det utformes klare retningslinjer for anvendelsen av regelverket, herunder ansvarsforhold oppover i verdikjeden og for enkeltkomponenter som inngår i produksjonsutstyr. Dette vil bidra til lik praktisering av regelverket når det gjelder hvilke varer som er omfattet og sikre at næringslivet ikke pålegges unødig byrde. 
• For å sikre klarhet og lik gjennomføring i hele det indre marked er det viktig at begrepet sluttbruker ("end user") er tydelig definert, slik at det ikke etterlates tvil om når et produkt er omfattet. 
• Forslaget innebærer forholdsvis korte tidsfrister for selskaper til å fremlegge bevis i forbindelse med undersøkelser, og til å trekke tilbake produkter fra markedet. Disse fristene bør forlenges slik at tidsfristene er realistiske for å sikre hensiktsmessig tid til å innhente relevant informasjon av tilstrekkelig kvalitet. Tidsfristene bør balansere hensyn til effektivitet i undersøkelsesperioden opp mot kvalitet på informasjonen som etterspørres. 
• Det er etter NHOs syn avgjørende at bevisbyrden forblir på myndighetene som undersøker et produkt, slik det er foreslått. 

Kommentarer knyttet til norske forhold og implementering 

• I Norge gjelder allerede åpenhetsloven, og EU er i sluttfasen av forhandlinger om Corporate Sustainability Due Diligence Directive, som vil være EØS-relevant og med stor sannsynlighet vil kreve tilpasning i åpenhetsloven. For norsk næringsliv er det svært viktig at man unngår dobbeltlovgivning og sikrer like regler som for aktører i EU. På denne måten vil vi unngå situasjoner som kan føre til ulemper særskilt for norske aktører. 
• Det er videre viktig at norske myndigheter kan tilby veiledning i god tid før implementering av det nye regelverket, for å sikre at næringsaktører kan forberede seg på de nye reglene. 

Ler mer i NHOs høringssvar:  

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forbud-produkter-tvangsarbeid/id2992197/?uid=2a4e1df3-0899-4f93-8f6f-3b1193c61b4a