“We need to change our paradigm and move into ‘war economy’ mode. This also means that the European defence industry must take more risks, and we will support them to give them greater visibility. This is what the new industrial defence strategy is all about”, Thierry Breton, kommisær for Indre Marked.
I fremleggelsen trakk Kommisjonen frem tallene som ligger til grunn for satsingen – i 2022 investerte EUs medlemsland €58 milliarder på forsvar. USA la €215 milliarder på bordet.
Kommisjonen ønsker å sikre at europeiske myndigheter kjøper mer europeisk militærutstyr, og inngår felles europeisk innkjøp av forsvarsmateriell, samt sikre forsyningssikkerhet i nødstilfeller ved å sørge for at forsvarsindustrien skal ha prioritet fremfor sivile bestillinger og selskaper.
Hvorfor kommer dette nå?
Kommisjonen refererer til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og den påfølgende krisehåndteringen som bakgrunn for strategien.
Kommisjonspresident von der Leyen annonserte at strategien ville komme under sin State of the Union tale høsten 2023.
Innhold
Strategien skisserer utfordringene den forsvarstekniske og industrielle basen i Europa -the European Defence Technological and Industrial Base (EDTIB) - står overfor, men også mulighetene som ligger der. For å øke europeisk forsvarsindustriberedskap må medlemslandene investere mer, bedre, sammen og europeisk.
Strategien gir indikatorer som skal måle medlemslandenes fremgang. Medlemsstatene inviteres til å:
- Anskaffe minst 40 % av forsvarsutstyret i fellesskap innen 2030;
- Sikre at verdien av forsvarshandelen innen EU representerer minst 35 % av verdien av EUs forsvarsmarked innen 2030
- Minst 50 % av deres forsvarsanskaffelsesbudsjett brukes innad EU innen 2030, og 60 % innen 2035
Strategien bygger på eksisterende EUs forsvarsinitiativer og verktøy, men foreslår også en rekke nye tiltak:
- En ny felles programmerings- og anskaffelsesfunksjon. Defense Industrial Readiness Board skal sørge for en strukturert tilnærming til programmering og anskaffelser med mål om å styrke åpenheten, koordinering og konsistens.
- Bestemmelser i det nye europeiske forsvarsindustriprogrammet (EDF) for å utvide intervensjonslogikken til forordningen om etablering av et instrument for forsterkning av den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser (EDIRPA), ved å stimulere til samarbeid i anskaffelsesfasen av forsvarsprodukter produsert av EDTIB. Målet er å bidra til at felles innkjøp blir normen når det er relevant.
- En ny kategori juridisk enhet, Structure for European Armament Programme (SEAP) , foreslås etablert. En SEAP etableres av minst tre nasjoner og er et rammeverk for samarbeid om anskaffelse og levetidsunderstøttelse for forsvarsmateriell som anskaffes i felleskap av nasjonene som er medlem av en SEAP. En SEAP kan dra fordeler av bl.a. momsfritak og unntak fra gjeldene anskaffelsesregler, som f.eks. Direktivet for forsvars-og sikkerhetsanskaffelser (2009/81).
- Lanseringen av europeiske forsvarsprosjekter av felles interesse som bidrar til å sikre tilgang til strategiske domener og omstridte områder.
- Opprettelsen av en pilot på europeisk militær salgsmekanisme, øke bevisstheten om tilgjengeligheten av forsvarsprodukter fra EDTIB og forenkle anskaffelsen av dem.
I tillegg foreslår Kommisjonen initiativet European Defence Industry Programme (EDIP). Målet er at programmet skal legge til rette for en langsiktig tilnærming for å oppnå forsvarsindustriell beredskap. Det skal sikre kontinuerlig støtte til europeisk forsvarsindustri. EDIP inkluderer både finansielle og regulatoriske deler, og det er allokert 1,5 milliarder euro mellom 2025 – 2027 (gjennom STEP).
Dette skal bygge videre på de eksisterende programmene EDIRPA og ASAP.
EUs satsing på forsvar handler om industriell kapasitet som bidrar til å styrke den europeiske pillaren i NATO.
Diskusjoner og første reaksjoner
Flere medier omtaler at Europa nå går inn i krigsøkonomiske tider. Andre derimot påpeker at pengene på bordet er langt mindre enn ønsket fra Kommisjonens side. Breton har tidligere nevnt at det er nødvendig med en satsing på rundt 100 milliarder euro for å få industrien skikkelig igang.
Men EUs felles satsing på forsvar får flere medlemsstater til å riste på hodet – dette er tradisjonelt et nasjonalt anliggende, og flere er lite fornøyde med å skulle bidra inn i en økonomisk fellespott. Det er dog verdt å merke seg at Ungarn allerede har uttalt at forsvarspolitikk vil være en prioritering for det ungarske formannsskapet som tar over 1. juli.
Parlamentet har allerede i utbredt grad gitt sin tilslutning at Europa må styrke forsvaret.
Ellers er reaksjonene fra medlemslandene så langt ganske moderate, men dette skal diskuteres i mer detalj senere i mars.
Videre prosess
Strategien må ikke behandles, men forslaget om European Defence Industry Programme (EDIP) må behandles av de ulike EU-institusjonene. Målsetningen er å ha enighet tidlig 2025. Det nye parlamentet ville ideelt sett nå en posisjon i november 2024, slik at forhandlinger kan begynne i desember 2024.
Les mer:
First ever defence industrial strategy (europa.eu)
European Defence Industrial Strategy Factsheet - European Commission (europa.eu)
Q&A on EDIS and EDIP (europa.eu)