Europaparlamentsvalget er i gang

Europaparlamentsvalget er i gang

2024 er det året i verdenshistorien hvor flest folk har mulighet til å gå til stemmeurnene.  

I perioden mellom 6. og 9. juni har omtrent 370 millioner europeere mulighet til å stemme på hvem de ønsker skal representere dem i Brussel og Strasbourg de neste fem årene.  

Under forrige valg i 2019 stemte 50,6% av de stemmeberettigede, opp 8 prosentpoeng fra 2014. Denne positive trenden forventes å fortsette ved valget i år.  

Hva er og hva gjør Europaparlamentet?

Europaparlamentet er en av to lovgivende institusjoner i EU, den andre er ministerrådet (Rådet), som representerer EU-landene. En lovgivende institusjon betyr at de er med å forhandle og vedta europeisk lovgivning. Etter at Europakommisjonen har lagt frem et lovforslag skal det behandles, endres og vedtas av både Rådet og Parlamentet. At europeiske folkevalgte er med å påvirke regelverket som utformes er med å sikre demokratisk legitimitet i EU. I dag er det kun innen noen få politiske områder, blant annet skattepolitikk, hvor Parlamentet ikke sidestilles med Rådet i den lovgivende prosessen.   

Antall parlamentarikere har variert gjennom tidene, og i tråd med at flere land har blitt EU-medlemmer. I 2024 er det totalt 720 folkevalgte som skal velges.  

Stemmeberettigede i ulike europeiske land stemmer på lister med kandidater fra sine nasjonale partier, som i de fleste tilfeller er medlemmer i et europeisk parti. Det er de europeiske partiene parlamentarikerne representerer i Europaparlamentet.   

Europaparlamentets historie: En demokratisering av EU

Historien til Europaparlamentet bør sees i sammenheng med økt demokratisering av EU. Da Europaparlamentet først ble opprettet ble parlamentarikerne utnevnt av sine egne nasjonalforsamlinger. Siden 1979 har imidlertid parlamentarikerne blitt direktevalgt, samtidig som parlamentet har fått stadig større innflytelse i EU. Dette gjelder både under lovgivende prosessen, men også når det kommer til godkjenningen av en ny Europakommisjonspresident og ny Europakommisjon.  

Presidenten i Europakommisjonen skal godkjennes av Europaparlamentet med alminnelig flertall. I tillegg til dette skal alle foreslåtte kommissærer på høring i Parlamentet. Det finnes flere eksempler på at Parlamentet ikke har godkjent en kommissær, senest i 2019.  

Hvilket utfall forventes?

Bildet nedenfor viser valgmålingene fra juli 2019 frem til 4. juni 2024. Siden det forrige valget har både antall parlamentarikere gått ned fra 751 til 705, i tillegg til at enkelte partier har forlatt eller blitt kastet ut av sine politiske grupper. Det er med å forklare en del større svingninger.  

Jevnt over ligger det an til en generell svekkelse av de mer moderate partiene, som har hatt størst innflytelse i den inneværende perioden. Det er særlig partiene de grønne (Greens) og de liberale (Renew), to partier som begge har hatt viktige posisjoner de siste årene, som ser ut til å svekkes, til fordel for partier på ytre høyrefløy. 

I 2014 regjerte EPP sammen med sosialistene (S&D), denne koalisjonen utgjorde 412 av 751 mandater. Ettersom de to partiene i 2019 ikke lenger hadde flertall, ble koalisjonen utvidet til å inkludere liberale Renew. De tre partiene EPP, S&D og Renew ligger fortsatt an til å få flertall seg imellom, men det meste peker på at denne moderate koalisjonen svekkes. Som en konsekvens av dette skiftet spekuleres det i om EPP kan åpne opp for å gi mer makt til ytre høyre, selv om mange anser det som lite sannsynlig at de to ytre høyrepartiene blir støttepartier. Det som imidlertid kan sies er at man har sett en trend mot at EPP har gjort seg strengere i en del klima- og miljøspørsmål, samtidig som de har posisjonert seg som et landbruksparti, sannsynligvis for å unngå å miste fremmedgjorte velgere til mer reaksjonære partier.  

Kilde: Politico Poll of Polls 

Hva skjer etter valget?  

Nedenfor har vi samlet noen viktige datoer for perioden etter valget: 

27-28 juni: Europeisk toppmøte 

• Den neste Kommisjonspresidenten foreslås sannsynligvis under dette møtet; 
• Strategisk agenda, det vil si overordnede politiske prioriteringer for de neste fem årene, legges frem 

16-19 juli: Første plenumssamling i det nye Europaparlamentet 

• Parlamentet voterer sannsynligvis over statsledernes forslag til ny Kommisjonspresident her.
• Presidentskapet i Europaparlamentet velges  
• Europaparlamentarikere fordeles i de ulike komiteene

Høsten 2024 

• Høringer av foreslåtte kommissærer i Europaparlamentet 

Høst/vinter 2024 

• Ny kommisjon tiltrer 
• Kommisjonens første arbeidsprogram publiseres