Europakommisjonen har lagt frem en strategi for håndtering av industrielle CO2-utslipp, en såkalt CCS-strategi. Strategien ble lagt frem sammen med Kommisjonens forslag til EUs klimamål for 2040.
CCS-strategien løfter frem viktigheten av karbonfangst, -bruk og -lagring (CCUS) for at EU skal nå målet om klimanøytralitet. For å nå klimanøytralitet i EU innen 2050 må det fanges minst 50 millioner tonn CO2 i året i 2030 og 450 millioner tonn i 2050. Strategien varslet også at Kommisjonen skal påbegynne arbeidet med en regulatorisk pakke på CO2-transport og -lagring.
Det pekes flere ganger på viktigheten av en EØS-tilnærming på CCUS, og at et nært samarbeid med land med de mest avanserte planene, deriblant Norge, er nødvendig for å lykkes. Det er så langt 20 land i EU med CCS-planer. Ifølge Kommisjonen er det blant disse kun Nederland og Danmark, som sammen med Norge og Island, som kan sees på som pionerer innen karbonlagring på industrielt nivå i EØS-området. Kommisjonen peker også på viktigheten av en helhetlig CO2-verdikjede- og transportnettverk for å sikre fri flyt av karbon i EØS-området. Gitt dette premisset bør Norge være en naturlig og nødvendig del av EUs CCS-satsing, og et europeisk indre marked for CO2. Som en av Europas ledende aktører innen CCS bør Norge og norske aktører spille en rolle når karbonmarkedet, -infrastruktur og standarder skal utvikles.
Kommisjonen peker på såkalte IPCEI - "important projects of common European interest", som et verktøy for å løfte utrullingen av CCUS. EU har tidligere etablert slike fellesprosjekter på hydrogen og batterier, hvor Norge deltar. NHO understreker at regjeringen må jobbe aktivt for å sikre norsk deltakelse i en eventuell IPCEI på karbonfangst- og lagring (CCS). Kommisjonen støtter allerede og vil fortsette å støtte utrullingen av CCUS-teknologi gjennom eksisterende virkemidler og ordninger som Innovasjonsfondet, Horisont Europa og Connecting Europe Facility (CEF).
NHO mener det er positivt at Kommisjonen refererer tydelig til EØS i denne strategien. Samtidig er det uheldig at norske lagre ikke er med fra starten i nært tilknyttede regelverk, som Net-Zero Industry Act (NZIA). NZIA må tas inn i EØS-avtalen før norske lagre kan benyttes som en del av lagringsmål, og målet vil da oppjusteres fra det opprinnelige målet på 50 millioner tonn C02 i året. Norske CCS-prosjekter som Northern Lights har mottatt betydelig finansiell støtte fra EU, og viser potensialet som ligger i lagring på norsk sokkel. EU og Europa ville i så måte vært tjent med bedre sammenheng mellom prosjektfinansiering, politikk og strategier, en utfordring denne strategien egentlig skal løse. NHO mener denne skjevheten risikerer å hemme utviklingen av CCS og den grønne omstillingen i Europa, samtidig som det er uheldig med tanke på forutsigbarhet for norske bedrifters og deres muligheter for næringsutvikling innen karbonhåndtering- lagring- og bruk.